The Testaments av Margaret Atwood

Endelig! Oppfølgeren til The Handmaid's Tale er her, etter over tredve år på overtid. Om jeg var spent? Satt på flyplassen i Belfast da en mail tikket inn med info om at boka var klar på Amazon. Innlogging, søk og ett klikk senere hadde jeg boka på Kindle og jeg forsvant ut av denne verden. Trenger jeg si mer?

INGEN SPOILER !!!

For ei bok! Og så var den enda mye bedre enn forventet! Jeg var nemlig redd for at det å skrive en oppfølger så mange tiår etter førsteboka og utgi denne samtidig som det går en TV-serie parallelt som bygger videre på The Handmaid's Tale, ville gi The Testaments en altfor stor utfordring. Rest in peace. Det er svært langt fra Georg R. R. Martin og hans Game of Thrones never-to-finish-the-book-series til Margaret Atwood. Takk og lov.

Historien(e) i The Testaments er nemlig lagt til 15 år etter vi forlater Offred for godt i The Handmaid's Tale. Vi møter istedenfor aunt Lydia, bestanderinnen med strømstokken, som hovedfortelleren av historien. Og førr ei dame! Vi blir nemlig kjent med forhistorien hennes forut for både denne boka og The Handmaid's Tale - hvordan hendelser i og utenfor hennes kontroll gjorde Lydia til Gilead's hovedformynderinne med stålkontroll på tjenerinnene. En ikke direkte lykkelig historie.

Margaret Atwood
Bildekilde: nytimes.com

Som motvekt til aunt Lydia får vi også - hurra! - historiene til begge Offred's døtre. Hvordan det gikk med dem etter moren forsvant ut av livene deres. Jeg skal ikke spoile noe av innholdet, men kan røpe at dette er virkelig spennende! Alle tre historiene hopper frem og tilbake i tid, men jeg har ingen problemer med å følge Atwood, verken hvor hun er eller hva hun vil med oppbyggingen av boka på denne måten.

Og det er her jeg synes forfatteren gjør sine geniale sjakktrekk. Jeg sitter nemlig igjen etter ferdiglest bok med følelsen av å ha fått en komplett innsikt i alt det jeg har lurt på i alle disse årene siden jeg leste førsteboka. Slutten er også aldeles helt spesiell, og definitivt så langt fra det jeg hadde forestilt meg som jeg kunne komme. Denne andreboka er også en dystopi, men den har mye sterkere spenningselementer i seg. Der The Handmaid's Tale i all hovedsak var mørk får vi her en noe mer nyansert og definitivt mye mer engasjerende fortellerstil. Nærmest for en thriller å regne i forhold.

DET ER BARE SÅ BRA !!!

Uansett hvordan TV-serien kommer til å ende (jeg har faktisk ikke fått med meg alle episodene i sesong 3) så vil disse stå fjellstøtt på egne bein, forut som de er for The Testaments. Jeg vet at Atwood har en stor finger med i spillet når det gjelder innholdet i TV-serien, og ser at jeg kanskje har en idé om hva som kanskje kan komme til å skje underveis om serien fortsetter. Jeg er uansett ikke i tvil om at TV-serien kommer til å legge seg på linje med historien 15 år etter The Handmaids Tale.

Jeg fikk en flott link av sambo til et Atwood-intervju gjort i etterkant av The Testaments som jeg anbefaler å lese. Dette finner dere HER.

Gled deg - les boka - IKKE tro at TV-serien er nok. Det er den definitivt ikke.

Og om jeg fortsetter å lese meg gjennom hele Margaret Atwoods forfatterskap? Ja du kan jo lure ;-) Så nå er det bare å vente - kanskje vinner boka også Booker-prisen i år? Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvem som vant dette året egentlig, for meg er Atwood vinneren. Uansett!

Kilde: egen ebok - Utgitt: 2019 - Forlag: Nan A. Talese - Sider: 432 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Booker-prisen

.