Innlegg

Skuffende avslutning på klimakvartetten - Drømmen om et tre av Maja Lunde

Bilde
Med fare for å fornærme de fleste lesende i inn- og utland. Jeg må innrømme det først som sist - jeg ble ingen fan av Drømmen om et tre som er Maja Lundes avslutning på bokserien hun har kalt klimakvartetten. Serien startet med Bienes historie som tok for seg hva som kan skje med verden om biene dør ut, videre med Blå hvordan mangelen på ferskvann kan komme til å prege kloden vår, i Przevalskis hest er det miljø og levekår for både dyr og mennesker som står i fokus og med denne siste boka belyser forfatteren det alvorligste - fortjener menneskene å være herre over naturen, eller er vi selv en truet art? Jeg elsker hva/hvis premisset for klimakvartetten. Det er et svært spennende utgangspunkt. Med blikk både bakover i tid og med hendelser fra nåtiden som legger grunnlaget for en potensiell dystopisk fremtid dersom menneskene turer på som vi gjør i samme tempo på denne lille knollen som er kloden vår. Så hva var det jeg ikke klarte å fordøye i boka? Bienes historie var ufattelig bra.

Hjemmekontoret av Lars Saabye Christensen og 9 flere forfattere

Bilde
La meg innrømme helt i starten her, denne boka var mye bedre enn jeg hadde forestilt meg selv om jeg ser Dagbladet har trillet en sekser på terningen. Ikke nok med det, men de har jammen plukket ut samme sitatet som meg fra boka, og det er definitivt ikke i mangel på sitatvennlige kommentarer. I Hjemmekontoret møter vi ti forskjellige norske forfattere som forteller om eget liv som skribent. Hvor de skriver, hva som påvirker dem, hvor produktive de er, om talismaner som hjelper dem med inspirasjon, om behovet for stillhet og et eget room with a view for kunne konsentrere, eller den andre ytterligheten - Vigdis Hjorth som ser ut for å kunne skrive bok mens hun står i kø for å betale kjøttboller en hektisk fredag ettermiddag på Rema1000 med laptopen på tralla. Under pandemien fikk mange av oss kontakt med hvordan det er å ha hjemmekontor - på godt og vondt. En forfatter lever hele sitt arbeidsliv på hjemmekontoret. Hvordan påvirker dette motivasjonen og kreativiteten, avskåret fra alle a

Agnes Ravatn - Gjestene

Bilde
Haha, herlig!! Ravatn er like fornøyelig i denne romanen som når hun skriver essays og plotter krim.  Juristen Karin og mannen snekker Kai får tilfeldigvis låne sommerhytta til Karins nemesis fra ungdomsårene, skuespilleren Iris som er gift med en svært rik programvareutvikler. Misunnelsen og mindreverdighetskompleksene til Karin gjør seg gjeldende i samme øyeblikket som de entrer hytta. Etter en liten løgn overfor de nærmeste hyttenaboene, som tilfeldigvis er Karins favorittforfatter Hilma Ekhult og forfatterektemannen Per Sinding, tar det helt av.  Skarpe dialoger, herlig skadefryd, nevrotiske reaksjoner og med en herlig tvist på slutten sitter jeg igjen og flirer av boka. Dette er bare så deilig dyneløftende digg. For hvem kan ærlig si å ikke ha hatt et snev av Karins tankegang iblant? Skadefryd er som kjent den beste fryd, eller?  Beste setningen i boka? "Per svarte slagordaktig og fiffig og liksom-klokt, som om han var fanga i eit evig bokbad."   Ravatn, you

Julian Barnes - The Sense of an Ending

Bilde
Det måtte en Man Booker Prize-vinner fra 2011 til å vende meg mot blogg igjen. Ei av de tynneste bøkene jeg har lest i år, men som jeg er nokså sikker på kommer til å sitte igjen som den aller beste av året - selv om vi har et par måneder til å gå på.  Dette er nemlig ei av disse sjeldne bøkene man kommer over gjennom livet, hvor forfatteren klarer å trenge helt inn til beinet. I The Sense of an Ending får Barnes meg som leser til a) å filosofere over eget liv og hukommelsens upålitelighet  gjennom hovedpersonen i boka, Tony som forsøker å forstå sin egen situasjon i nåtid sett i lys av egen fortid, og b) utforske hvilke mekanismer som settes igang både hos Tony og oss selv dersom vi prøver å få en dyper innsikt i eller forsøker å beskytte oss selv mot den vi er. For hvem er vi, egentlig? Og er min sannhet det samme som din når vi ser tilbake på samme episode?   Fornemmelse for Slutten som den heter på norsk - er rett og slett ei forunderlig tankevekkende og svært velskrevet bok. Bar

Tildeling

Heisan alle. Jeg har bevilget meg en aldri så liten bloggpause, ser det ut for. Etter snart elleve år på diverse boknett - med egen blogg og andres blogger der jeg har skrevet og kommentert, snappet og presentert litteratur på inn- og utpust ukedager som i ferier tar jeg nå en tidlig vårpause. Kommer jeg tilbake hit? Mulig. Er jeg lei? Nei. Jeg har bare lyst å være en vanlig leser igjen for en periode. Jeg er likevel så absolutt til stede under navnet ebokhyllami på Instagram der jeg jevnt og trutt deler mine leseerfaringer. Så lett blir dere ikke kvitt meg :-) Sees der?

Bokblogging? Skrive bok? Hva skjer i 2022?

Bilde
  Så var vi her igjen da. Desember er på hell og det dags å se på hva som er blitt lest i løpet av året. Jeg er like optimistisk hver januar, og lager meg lister over både det ene og det andre.  I år som i fjor har jeg feilet i å nå absolutt alle lesemålene som jeg har satt, unntatt to. Alltid de samme to. Hvilke det er? Antall bøker lest. Målet var to bøker i uka. Jeg har totalt lest 115. Fullgodt og innafor. Antall nye norske forfattere lest. Målet var 10. Jeg har lest 16. Fullgodt og innafor dette også. I stedenfor å dvele ved målene jeg ikke oppnådde så vil jeg heller konkludere med at jeg leser. Mye og variert. Og lesemålsettinger - er ikke det SÅ 2020? Jo, det er nettopp det jeg klarer å overbevise meg selv at det er ;-) Så til elefanten i rommet. Bokblogging. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har vært skikkelig sløv på bokbloggingen dette året. Jeg kan skylde på både det ene og andre, men det koker vel ned til en ting - jeg begynner å bli litt lei. Ikke av å

Rykter...

Bilde
 ...om min død er sterkt overdrevet. Men selv jeg kjente for å gi et livstegn nå, så godt i gang med lesing og skriving (!) som jeg er :-) Som flere av dere vet så sliter jeg med å sitte. Ryggen trøbler, operasjon er påkrevd. Ingen krisetilstand, men det må gjøres. Ventetiden er lang. Jeg vurderer å gå privat. Nok om det. Samtidig så vet også flere av dere at jeg har begynt å skolere meg i retning av å forfatte en bok/novellesamling/noe annet, og det opptar det meste av den sittende tiden jeg har til rådighet. Det er spennende, engasjerende og krevende. Så hva gjør jeg? Starter dagen med morning pages, deltar på Skriv ditt liv-kurset i regi av Forfatterskolen og har meldt meg opp på romankurs til våren - fordi.. canadaturen vinter 2022 e gått rett i dass, for å si det på godt stavangersk. De av dere som kjenner meg vet at det er årets nedtur. Større enn ryggen ;-) Nuvel, da får man forfatte noe i stedenfor. Optimismen er det ihvertfall ikke noe å si på. Kiropraktor med kraftige never o

Jeg har definitivt lest mye godt i november (16)

Bilde
Høsten har rast forbi i full fart, og i forgårs kom og gikk vinteren. Den tok to timer. Effektiviteten er på topp på vestlandet. Piggdekkene ble skremt et lite øyeblikk, men nå kan de puste lettet ut igjen i garasjen. Ett år til neste gang. Våren er i sikte. Tre årstider på én dag. Business as usual. Det samme gjelder lesegleden. November fortsatte i samme spor som september og oktober. Uten noen flere dikkedarer - her er bøkene som kan anbefales og/eller med fordel unngås. En litt kortere presentasjon denne gang. Jeg har en isjasnerve som forhindrer meg fra å sitte for lenge. Ikke spør... Havets Kirkegård av Aslak Nore. Krim/Familiedrama. November startet med et smell. Nore er tilbake på topp. Les omtalen av denne svært så gode boka HER . Gedigent JA!   Hjernen er Stjernen av Kaja Nordengen. Sakprosa. Dette var rett og slett en utrolig fin, lettfattelig og lærerik bok om hjernen og hva som - og hvordan - det skrangler rundt oppi der. Kan man spise hjernemat for å huske bedre? Kan

Samtykket av Vanessa Springora

Bilde
Det er ikke ofte jeg sitter igjen etter endt bok og er både opprørt, provosert og sint over innholdet samtidig som jeg er forbløffet og svært imponert over forfatteren. Dette er nemlig hevnromanen med stor H, og aldri har den vært mer passende. Springora har min fulle støtte og trampeklapp etter utleveringen. Å fortelle denne historien var virkelig på sin plass. Temaet i boka kan hektes på #metoo-knaggen, og min første tanke var - ok, dette her har jeg sikkert hørt før. Ikke fordi jeg overhode aksepterer menn i overordnede posisjoner som tafser og forgriper seg på jenter,  men historiene er mange, vanskelige og såre. Er dette "bare" nok en av dem?  Nope. Overhode ikke. Dette er nemlig forfatteren, og hovedpersonen i sin egen fortelling, som endelig gjør et fullblods oppgjør mot det hun er blitt utsatt for. Dette er den sjokkerende #metoo-boken som endret Frankrike og som satte svære lyskastere på kulturbransjen i landet. Dette er boka som endret fransk lov. Dette er forfatter

Hun reiste alene av Mari Ann Augestad

Bilde
En sjelden gang treffes innertieren når forlag kontakter meg for å lese en ny, lovende forfatter. Da Mari Ann Augestad gav ut sin første roman Tre Kvinner ( omtale her ) oppstod et slikt øyeblikk. Det som solgte meg den gang var det ble sagt at forfatteren minnet veldig om Anna Gavalda, noe som viste seg å være helt riktig. Jeg rett og slett elsket debutromanen. Mari Ann Augestad har nå gitt ut den såkalt vanskelige andreboka i forfatterskapet og jeg var ikke vanskelig å be, selv om jeg ble litt smånervøs. Ville Hun reiste alene holde mål? Jeg hadde ikke behøvd å bekymre meg. Augestad fortsetter i samme fine språkdrakt og drar meg videre inn og bakover i familiehistorien hun har startet på.  I den kronologiske fortsettelsen av Tre Kvinner er Marias mor død. Begravelsen er over og Maria er i ferd med å rydde i dødsboet etter henne når hun finner ei bok datteren har gitt til sin mormor. Ei gi-og-få-tilbake-bok hvor det var meningen at mormoren skulle skrive ned sin egen historie og ret