torsdag 21. mars 2019

"Fever Dream" av Samanta Schweblin

Ok, så fant jeg meg en ny forfatter å studere i andre boka jeg leste på årets Man Booker International Longlist. Likte så godt novellesamlingen Mouthful of Birds jeg leste av Schweblin forrige uke at jeg like greit skaffet meg Fever Dream også. En helt annen sjanger, samme forfatter og du verden så forskjellig stemning!

Fever Dream er nemlig akkurat det tittelen tilsier, en springende, men ikke direkte usammenhengende drømmeliknende fortelling. Hovedpersonen er en kvinne - Amanda - som tilsynelatende ligger i en sykehusseng. Hun har en datter - Nina og mann, men selv om hun etter sigende skal ligge på dødsleiet så er dialogen hennes/historien hun forteller en samtale mellom henne og den 7-8 år gamle nabogutten...

Samanta Schweblin
Bildekilde: Goodreads.com
Familien er på sommerferie i et hus de leier på landet et sted i Argentina. Mor og datter er allerede installert, mens far skal komme etter når han er ferdig å jobbe i Buenos Aires. De er kommet i kontakt med nabokvinnen Carla og hennes sønn David som er jevngammel med lille Nina på 6 år. So far so good? Niks. For historien starter kjapt å bevege seg i flere rare retninger. Jeg skal ikke fortelle verken hva, hvem eller hvordan, men kan si såpass at denne boka virkelig er som en feberdrøm. Jeg satt hele tiden med en intens følelse av at ingenting var helt som beskrevet, ting hang ikke på greip og det er utkast til ideer i flere forstyrrende retninger. Er dette sant? Noe av det? Utslett, gift, dyr som forsvinner, vandrende sjeler - og alle ungene i landsbyen - hva, om noe, er skjedd med dem?

Jeg ble nemlig grepet av en kvelende følelse da jeg leste, en uggen tone ligger over hele fortellingen. Historien blir fortalt i dialog, men det virker ikke som om noen av karakterene er helt forbundet med virkeligheten som vi normalt kjenner den. Ingenting er forklart helt ut, og man klarer heller ikke helt fylle ut det som mangler på egenhånd. Eller, man tror kanskje man har en slags kontroll for en periode, men nei. Og slutten, den var så åpen som bare jeg elsker det. Null forklaring, ingen konklusjon. Er ikke dette som en typisk feberfantasi, så vet ikke jeg.

Unødvendig å si, kanskje, men jeg elsket boka! Ingen deprimerende samtidspresentasjon, ingen dystopisk fremtidsprofeti, ingen dysfunksjonell oppvekstroman og verken action, thriller eller krim. Bare en ren, uggen feberfantasi med et språk og en nerve som hele tiden holdt leseren i ubalanse? Eller faktisk basert på en av Argentinas store naturkatastrofer? For det er den!
Fantastisk innlest av Hillary Huber, funnet på Audible.

Jepp! Dette va mad for mor! :-)

Les gjerne den svært så skremmende bakgrunnen for boka HER...!

Kilde: Egen bok - Format: Lydbok - Forlag: Audible - Sider: 192 - Språk: Engelsk
Utfordring: Andre land, GoodReads


Stemning


.

fredag 15. mars 2019

MBIL-2019: "Mouthful of Birds" av Samanta Schweblin

Det mange kanskje ikke vet er at jeg er temmelig stor fan av maleren Salvador Dalí. Det betyr ikke at jeg har prints av ham på veggen over alt, selv om jeg har et par liggende. Hvorfor Dalí? Fordi jeg rett og slett elsker surrealistiske bilder - bilder der du tror du ser én ting, men ser man nøye etter så ligger det skjulte budskap over alt i bildene hans. Og det fine? De kan tolkes på flere måter. Men hva har Dalí med Samanta Schweblin å gjøre? Nemlig. Surrealismen.

Mouthful of Birds er en novellesamling som argentinske Schweblin gav ut i 2009, men som ble oversatt til engelsk tidlig i år. Den havnet sporenstreks på Man Booker langlisten. Jeg var noe tilbakeholden til boka i utgangspunktet, for jeg er ikke så veldig begeistret for novellesamlinger, men da det viste seg at dette var den eneste (!) boka på lista som faktisk er utgitt i lydbokformatet så ble valget enkelt. Gjett hvem som ble overrasket?

Samanta Schweblin
Bildekilde: Goodreads.com
Jeg likte nemlig denne novellesamlingen svært så godt! Novellene beveger seg hele tiden rundt mellommenneskelige relasjoner, moral, eller mangel på sådan og hvordan mennesker i forskjellige livssituasjoner håndterer livene sine. Her er det bruder i hopetall som forlates på kirketrappa, døtre som spiser levende fugl, dverg-servitører i dødelig krise, hundemishandlere, gravere, håndtering av sorg etter dødfødsel, regnbuesorterte lekebutikker, barn som graver hull i bakken og menn som bærer myrdede koner i koffert. Hva de alle har felles? Novellene altså. En slags moral. Av og til skjult. Andre ganger tydelig. Felles for dem er at de er forbausende engasjerende og tankevekkende. Det var ikke en eneste av dem som jeg ikke fant noe jeg likte i, som jeg ikke fikk noe ut av. Alle hadde ikke like dyp mening, men samtlige fikk meg til å undres over hva som foregår i menneskesinnet, og ikke minst hvor forfatteren har fått alle de svært så spesielle ideene sine fra...?!

Jeg trodde ikke jeg kom til å skrive dette, men denne novellesamlingen bør du ikke la passere. Den er god, tankevekkende og - ja, sær. Men ikke så sær at den tipper over. Dalí er ikke for alle, jeg vet det. Men Samanta Schweblin? Hun kan du trygt bryne deg på! Lydboka fra Audible er svært god også. Det benyttes en rekke innlesere, og samtlige er dyktige!


Kilde: Audible - Utgitt: 2019(2009) - Språk: Engelsk - Sider: 240
Utfordring: MBIL-2019, Utenlandske forfattere, GoodReads



God, surrealistisk elg... ;-)


.

torsdag 14. mars 2019

MBIL-2019: Drømmefakultetet av Sara Stridsberg

Man Booker Internasjonal Langliste (MBIL-2019) ble sluppet i forgårs, og jeg må innrømme at denne langlisten alltid har vært mer interessant for meg enn den tradisjonelle Man Booker (bøker utgitt først på engelsk foregående år) listen.. Hva forskjellen er? På MBIL kan det befinne seg eldre bøker, men bøker som foregående år første gang ble oversatt til engelsk. En formidabel forskjell, og noe som i år har resultert i at ei svensk bok jeg leste sommeren 2014 (utgitt 2007) er på lista - Sara Stridsberg's Drømmefakultetet.

Jeg skrev noen ord om boka for fem år siden, men boka var så god og gjorde så dypt inntrykk på meg at jeg vil re-poste det jeg skrev dengang. Drømmefakultetet er utgitt på norsk, og Aschehoug skriver selv om boka:

"Drømmefakultetet er en roman, en litterær fantasi, og et rått, eksplosivt portrett av den amerikanske ekstremfeministen Valeria Solana. Hun var et ikon, berømt og beryktet kjent for to ting: Sitt manifest Scum (Society for Cutting Up Men) og for å ha prøvd å drepe Andy Warhol. Fortellingen om den evige, kompromissløse outsideren er skrevet i et nærmest hypnotisk språk det slår gnister av. Sara Stridsbergs suverene stilistiske lekenhet gjør denne romanen til uforglemmelig lesning.

Forfatteren fikk i 2007 Nordisk Råds Litteraturpris for denne romanen, og den er kåret til 2000-tallets beste svenske roman i Dagens Nyheter."

Sara Stridsberg
Bildekilde: albergbonniersforlag.se
Selv synes jeg romanen var en opplevelse av de sjeldne! Dette var rett og slett ei fantastisk godt skrevet bok om livet til det som engang var et særdeles ressurssterkt barn som kom fra en heller dårligere bemidlet familie og som endte opp som hore med et temmelig friskt syn på virkeligheten. Kraftig omsorgssvikt og incest til tross, hvilken skarp hjerne og hvilket engasjert menneske, på sitt vis... Dette var ei forunderlig, forstyrrende og sterkt urovekkende bok med et språk og en slagkraft jeg sjeldent opplever. Anbefales absolutt og definitivt!

Jeg har ingen planer om å gjenlese boka, til det syns jeg den var for heftig ved første gangs lesing. Det ville være dumt å forstyrre dette førsteinntrykket med å lese nok en oversettelse (til engelsk, men dog). Etter Drømmefakultetet har jeg lest flere bøker fra Stridsberg, og vil spesielt løfte fram Beckomberga - omtale HER. Du verden for ei bok det også var!

Har du ikke lest Sara Stridsberg så er du heldig! Du har nemlig fantastiske bøker tilgode!


Kilde: Egen bok - Utgitt på norsk: 2009 - Forlag: Aschehoug - Sider: 356
Utfordring: GoodReads, MBIL-2019


Er ennå i winter wonderland :-)

.

onsdag 13. mars 2019

Man Booker International Longlist 2019

Endelig er listen her, og en svensk er foreløpig favoritt (og eneste jeg har lest til nå).

De andre er:

  • Celestial Bodies by Jokha Alharthi (Oman), translated from Arabic by Marilyn Booth (Sandstone Press)
  • Love in the New Millennium by Can Xue (China), translated by Annelise Finegan Wasmoen (Yale University Press)
  • The Years by Annie Ernaux (France), translated by Alison Strayer (Fitzcarraldo Editions)
  • At Dusk by Hwang Sok-yong (South Korea), translated by Sora Kim-Russell (Scribe)
  • Jokes for the Gunmen by Mazen Maarouf (Iceland and Palestine), translated from Arabic by Jonathan Wright (Granta)
  • Four Soldiers by Hubert Mingarelli (France), translated from French by Sam Taylor (Granta)
  • The Pine Islands by Marion Poschmann (Germany), translated by Jen Calleja (Serpent’s Tail)
  • Mouthful of Birds by Samanta Schweblin (Argentina and Italy), translated from Spanish by Megan McDowell (Oneworld)
  • The Faculty of Dreams by Sara Stridsberg (Sweden), translated by Deborah Bragan-Turner (Quercus)
  • Drive Your Plow Over the Bones of the Dead by Olga Tokarczuk (Poland), translated by Antonia Lloyd-Jones (Fitzcarraldo Editions)
  • The Shape of the Ruins by Juan Gabriel Vásquez (Colombia), translated from Spanish by Anne McLean (MacLehose Press)
  • The Death of Murat Idrissi by Tommy Wieringa (Netherlands), translated by Sam Garrett (Scribe)
  • The Remainder by Alia Trabucco Zerán (Chile and Italy), translated from Spanish by Sophie Hughes (And Other Stories)

Jeg gleder meg! Først ut er eneste jeg har funnet i lydformat hos Audible, Mouthful of birds.


.

mandag 4. mars 2019

1001 Lesesirkel - The Crying of Lot 49 av Thomas Pynchon

Ååå som jeg har gledet meg til denne! 1001-bok, ny forfatter, neste bok ut i American Modernism studiet, utgitt mitt fødselsår OG kandidat til februars 1001-lesesirkel. For ikke å snakke om at jeg lånte boka på Whistler bibliotek, hvor de måtte bestille den fra Vancouver fordi de ikke hadde den inne. Spenningen bare steg - her blir det mange kryss i ei og samme bok. Og for ei bok!

Not...

Snakker meg om fallhøyde... Det ble et solid mageplask!

Boka skal ifølge forståsegpå'ere være en klassisk postmodernistisk satire som forteller historien til en noe spesiell dame med navn Oedipa Maas. Den godeste Oedipa (her begynte jeg allerede å rynke på nesa, Oedipa? - ja, jeg ser tydelig pekeren, men - nok om det enn så lenge...) får plutselig i oppdrag fra sin veldig rike eks-elsker Pierce Inveriarity (nå veldig død eiendomsmekler) å ta seg av testamentet hans. Hun blir svært forbauset over dette, siden det begynner å bli en god stund siden de var elskere. Vel, hun tar nå på seg oppdraget og blir kastet inn i et slags paranoid mysterium fullt av metaforer (som jeg forstår en brøkdel av), symboler (hvor mange for meg er ukjente eller veldig gått ut på dato) og en eldgammel konspirasjonsteori omhandlende USA's posttjeneste ... (!!?) Jepp, postverket er her en slags rød tråd (?) gjennom deler av historien. Og vår kjære Oedipa, mellom tull, vas og mye (u)nødvendig sex? Hun setter seg fore å finne ut om denne konspirasjonsteorien ang det gamle postvesenet - Trystero - er sann.

Thomas Pynchon
Bildekilde: Vice Media
Det er tre alternative ruter ut av denne historien: a) Oedipa hallusinerer og blir gal, alt foregår egentlig bare oppe i hennes eget hode - b) Den døde eiendomsmekleren og eks-elskeren Inveriarity (Moriarity, anyone?) har arrangert hele serien av såkalte ledetråder Oedipa finner som en praktisk spøk eller - c) Den hemmelige konspirasjonen eksisterer faktisk! Får vi svaret i slutten av boka? Nope!

The Crying of Lot 49 er både ei lesesirkelbok og ei av studiebøkene mine, så den fortjener noen ord, men personlig finner jeg ikke mye positivt å fremheve. Her var det altfor mange digresjoner, pappfigurer istedenfor troverdige karakterer, 'morsom' navngivning som jeg kun fant tåpelig og et altfor krampaktig forsøk på å skriver smart og intelligent satire. Jeg tror man enten trykker dette til sitt bryst, eller som meg - sliter en hel måned på å komme gjennom ei bok på 150 sider. Dette ble en jobb. Definitivt not my cup of tea, men jeg ville jo eeelske om noen andre leste og skrev om boka. Det kan jo være meg det er noe galt med...


Kilde: biblioteket - Forlag: Harper Perennial - Sider: 152 - Utgitt: 1965 - Språk: Engelsk
Utfordring: 1001-lesesirkel, GoodReads, 1001-bøker, 1965




 Etter denne boka må jeg komme meg ut i sola og få påfyll!


LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...