tirsdag 19. januar 2021

Litteraturarrangement på nett - Margaret Atwood

I disse koronatider hvor alt av litterære happeninger er skremt ut på det store internettet så er det ikke så lett å ha oversikten over hva som skjer hvor og med hvem. I utgangspunktet tenkte jeg rundt sommerstider ifjor at pytt, jeg overlever å ikke delta på litteraturarrangement en liten stund. Men nå begynner denne lille stunden å trekke i langdrag. Derfor har jeg bestemt meg for å få med meg forfatterintervju og bokarrangement på nettet til verden finner den "nye normalen" og vi kan krype ut av hulene våre igjen.

Jeg fikk med meg Tore Renberg som ble intervjuet av Åsmund Ådnøy på kulturhuset Sølvberget i Stavanger idag. Det var fantastisk bra - anbefales - og ligger nå ute på nett for alle å se i etterkant på YouTube HER.

Konklusjonen? Litteraturarrangement servert direkte inn i sin egen stue var faktisk veldig bra!

Derfor bestemte jeg meg omsider for å bli noe mer aktiv i The Guardian Live sin bokklubb på nett og har booket meg inn på følgende arrangement:


Mer informasjon om Atwood-arrangementet ligger HER.

Jeg er jo spesielt interessert i Atwood, men det ligger en rekke online arrangement tilgjengelige hos The Guardian. Som f.eks. et tilsvarende arrangement 2. mars med nobelprisvinner Kazuo Ishiguro hvor han skal prate om sin nye bok Klara and the Sun - sjekk HER.

 

 

 

Forut for begge disse arrangementene skal Bookerprisvinner fra 2017 - George Saunders - den 28.januar prate om sin prisvinnende bok Lincoln in the Bardo - sjekk HER.



Interessert i flere The Guardian Live arrangementer? Sjekk DENNE LINKEN.

 

Mitt nye motto

Skjer det ikke noen litterære arrangement i nærmiljøet?
Utvid nærmiljøet!

:-)

Tips meg gjerne om tilsvarende arrangement!

 

.

lørdag 16. januar 2021

The Murderbot Diaries av Martha Wells

Yesss - endelig tilbake i sci-fi sjangeren, denne gang med en for meg helt ny forfatter, Martha Wells. Og for et supert valg! Wells har vært en rising star siden hun begynte å skrive fra begynnelsen av 90-tallet og nominert mer eller mindre til det man kan nomineres til innenfor sci-fi, men det var først med The Murderbot Diaries det virkelig tok av. Førsteboka All Systems Red håvet inn både The Hugo-, Nebula-, Alex- og Locus Award da den kom ut i 2018 og bok to - Artificial Condition fra 2019 - plukket med seg en Nebula og en Locus Award. Men passet de meg? Definitivt!

Kort fortalt handler serien om en murderbot - en morderisk android - som oppdager seg selv og røttene til egen bevissthet gjennom kunstig intelligens. Dette foregår i en bedriftsdominert framtid hvor planetoppdrag godkjennes og leveres av Selskapet. Forskerteamene som blir sendt ut til nyoppdagede planeter blir ledsaget av androider fra Selskapet for deres egen sikkerhet, for i en tid der alt går til lavestbydende pris så er det nok av skurker og galskap der ute.

Martha Wells
Bildekilde: wikipedia.org

Murderbot'en vår klarer på kreativt vis å bli frittgående i slutten av førsteboka, og i de påfølgende to bøkene får vi være med på tilnærmingen til menneskelig utvikling samtidig som hun (!) tar på seg private sikkerhetsoppdrag. Litt sånn far fetched? Ja kanskje om man ikke leser sci-fi på det jevne, men all GOD sci-fi inneholder ofte skarpe observasjoner av både mellommenneskelige relasjoner, samfunnsutvikling og fremtidsteknologi. Wells er kjent for de komplekse, men realistisk detaljerte samfunnene hun skaper. Dette blir ofte kreditert hennes akademiske bakgrunn i antropologi. Ikke bare stjernekrig og teknobabbel, med andre ord.

The Murderbot Diaries gir en lett inngang til sci-fi sjangeren. Språket er ikke overteknologisk eller på andre måter komplisert, men bøkene er skrevet på engelsk og ikke oversatt til norsk så vidt jeg klarer å se. I og for seg godt, for det er ikke så ofte jeg finner vellykket oversatt sci-fi. Norsk sci-på på norsk derimot, eksempelvis Ørjan N. Karlssons Huset mellom natt og dag er svært bra.

Sjetteboka i serien kommer ut 27. april. Den ser jeg fram til, men har to igjen før jeg kommer så langt. Det burde jeg nå til utgivelsesdato :-) Anbefales.

Kilde: Biblioteket - Utgitt: Fra 2018+ - Sider: 150-200 - Forlag: Tom Doherty Associates
Sjanger: Kortroman, Sci-fi

Yesss, endelig fikk jeg meg
bibliotektralle ;-)



fredag 15. januar 2021

Dagen før halv tre av Per Schreiner

Tilfeldigheter gjør at jeg jobber meg jevnt og trutt gjennom min nyoppdagede norske favorittforfatter Per Schreiner i temmelig høyt tempo. Dagen før halv tre lå nemlig forlatt på et bord på biblioteket, enkel for meg å plukke opp.

Schreiner fornekter seg ikke og skriver nok ei svært så spesiell og sær bok. Denne boka er vel det nærmeste jeg kan si jeg har kommet definately no show (at all), only tell og den fikk meg til å flire noe skikkelig. Hva boka handler om? En mann står opp, går ut for å handle brød, brødet er utsolgt så han handler et annet brød, deretter går han hjem. Og alt som skjer, alt han ser, blir beskrevet i pinlig nøyaktig detalj ispedd korte tilbakeblikk til den perioden i livet han tror han må ha vært lykkeligst - et par år under studietiden.

Mannen er ung voksen, kanskje midt i tredveårene. Han har ekskjæreste og en samboer som er totalt forskjellig fra ham selv, han jobber hjemmefra med egne, unevnte prosjekter, men det går heller dårlig. Foreldrene bor i utlandet og venner fra studietiden har han svært liten kontakt med til tross for at han bodde i et kollektiv da han studerte. I boka får vi være med ham en dag fra han står opp og frem til kl. halv tre. Da må han hjem for å lage mat til seg selv og samboeren som kommer fra jobb. Det er alt som skjer på det ytre planet.

Dagens Næringsliv omtalte boka da den kom ut i slutten av 2018 med følgende overskrift: "Kanskje ikke en kioskvelter". Jeg er fullstendig enig. Det er en kort, liten bok, men den tok uforholdsmessig lang tid å komme seg gjennom. Det var først etterpå jeg begynte å tenke videre på boka, og leste lengre passiarer om igjen. Fordi det demret litt. Mannen går nemlig og kjenner på en ensomhet som er gjenkjennelig. Hva er meningen? Er dette livet? Er samboerforholdet noe å satse på? Har jeg en målsetning? Og hva er det egentlig med det manglende forholdet til foreldrene? Vi får aldri noe svar, for boka slutter klokken halv tre. Men så begynner tankene mine å gå. Igjen. Og boka gnager seg fast i meg. Her er det nemlig litt å ta tak i på det indre planet. Deretter fikk boka meg til å minnes egen tid som ung voksen. Her var det mer ja, men kanskje ikke mer enn hva man gjør boka til selv?

Les, så får du se :-)

Flere bøker fra forfatteren


Kilde: Biblioteket - Forlag: Tiden - Utgitt: 2018 - Sider: 125 - Sjanger: Roman

 

Fint besøk på terrassen - hakkespett


tirsdag 12. januar 2021

Ti amo av Hanne Ørstavik

Den nakneste, ærligste og mest gripende boka jeg har lest på svært lenge og med et aldeles nydelig språk. Ja. Denne gang starter jeg med superlativene, for jeg la boka nettopp fra meg ferdiglest og måtte ut en tur for å la den synke inn. For å forsøke å begripe, hvordan forfatteren har klart å skrive denne historien samtidig som hun gjennomlevde denne perioden i livet.

Ikke lenge etter at Ørstavik flyttet til Italia for å leve sammen med mannen i sitt liv blir han diagnostisert med kreft i bukspyttkjertelen, en kreftform man svært sjelden kommer levende fra. De har giftet seg, de elsker hverandre dypt og inderlig, endelig skal de få bo sammen, jobbe sammen, reise sammen og virkelig nyte livet. Så blir mannen syk, og absolutt alt blir snudd på hodet. Og det er denne perioden i livet Ørstavik klarer å formidle så opprivende, så ømt, så nakent og så dypt personlig at det river i sjela bare av å lese.

Selv har jeg mistet både en mor og en far til kreften og det eneste jeg kan huske fra denne perioden er tåke - det å ikke strekke til, å ikke kunne gjøre noe som helst, å føle seg fullstendig maktesløs i forhold til det som er i ferd med å skje. Og oppi dette, så skriver altså Ørstavik denne boka. Som en overlevelsesstrategi, kanskje. Som noe å holde fast i, en konkret oppgave, som også hennes mann under sykdommen oppmuntret henne til å gjøre. Å skrive, som en adspredelse for å balansere dagene.

Hanne Ørstavik
Bildekilde: adressa.no


"..samtidig som det er i dagene vi lever livet vårt, så er det livet jeg lever i romanen, når jeg skriver den, kanskje det dypeste, sanneste og mest presise uttrykket for det livet som pågår i dagene rundt, både i tiden før, underveis i og etter romanen.

Romanen er innsiden av livet jeg lever og henter fram stoff i meg fra forskjellige tider og atskilte lag som jeg ofte ikke aner er akkurat det som nå trenger å møtes og væres hos, sånn en sitter ved sengekanten om kvelden og holder hånda til et barn, en bare er, romanen har en innsikt som er mye dypere enn min, og fordi den har kontakt med denne selve livskraften, så vet den også mye mer enn meg om hvor den bølgen hver roman er, bringer meg hen."


Ektemannen snakket ikke om døden i det hele tatt, verken med dem på sykehuset eller med sin kone. Ørstavik er alene om å lese sykehusrapportene. Tema i romanen er ensomheten som oppstår når den ene vet hva som kommer til å skje, mens den andre ønsker å leve i uvitenhet om fremtiden.

En sterk historie skrevet av en flott forfatter.

Anbefales uten forbehold.

En annen svært god bok jeg har lest fra forfatteren er Kjærlighet. Omtale ligger HER.


Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2020 - Forlag: Oktober - Sider: 93 - Sjanger: Skjønnlitterær biografi

Drøm



søndag 10. januar 2021

1001-boka The Cement Garden av Ian McEwan

En forstyrrende og incestuøs bok ble førstevalget da 1001-lesesirkelen ble sparket igang i 2021 og vi skulle velge bøker på lista fra 1961 og fremover i tid.

Historien handler om en engelsk familie som bor i den heller nedslitte delen av byen. Familien består av mor og far samt søsknene Jack (15) - som er fortelleren av historien - hans storesøster Julie (17), lillesøster Sue (13) og minstemann Tom (6). 

Familien har ikke så mange penger, men eier et stort, gammelt hus og har så de klarer seg. Nokså raskt etter vi møter dem mister de faren til et hjerteinfarkt og deretter moren i det som sannsynligvis er kreft. I et desperat forsøk på ikke å bli sendt på barnehjem eller til flere forskjellige fosterfamilier så begraver ungene moren i sement i en kasse nede i kjelleren. Kanskje ingen vil merke at de da lever alene?

Ungene klarer lenge å skjule sin foreldreløse status og prøver å fortsette livet så godt de kan. Det er sommerferie og de går mer eller mindre på tomgang i det gammeldagse huset. Jack og Julie er kommet i puberteten med de prøvelsene som følger med, og siden de nå har en oppvekst helt uten veiledning så blir både egen seksualitet og incestuøse utspill testet. Alt innhyllet i et tungt teppe av sorg over tapet av moren. Julie får seg en kjæreste, men han er ikke akkurat av den mest fornuftige typen. Sue gjemmer seg bort i bøkenes verden og skriver daglige brev til sin mor, lille Tom begynner å oppføre seg mer og mer som en baby igjen etter å ha hatt en periode der han har kledd seg ut som en liten pike i kjole og parykk og Jack slutter helt å vaske seg. Ungene prøver å håndtere livet så godt de kan, men det er helt tydelig at forfatteren legger opp til at tilværelsen deres kommer til å revne til slutt. 

Ian McEwan


Mer vil jeg ikke si om historien, for den må leses. Oppleves. Gjennomleves sammen med søsknene. Boka er sjokkerende, ganske så sykelig og gir meg temmelig frastøtende bilder i hodet. Samtidig klarer jeg ikke å legge den fra meg. Dette er magisk realisme på sitt beste, og tenke seg til - dette er Ian McEwans aller første roman. 

Jeg måtte lese meg opp på forfatteren for å finne ut, hvor kom egentlig denne historien fra sett i lys av at resten forfatterskapet ikke er i nærheten så mørk som denne historien. McEwan sa selv i et intervju med The Guardian:

"It was the late 70s," he says. "Everyone seemed focused on a sense that we were always at the end of things, that it was all collapsing. London was filthy, semi-functional. The phones didn't work properly, the tube was a nightmare, but no one complained. It fed into a rather apocalyptic sense of things."

The book probes some dark places: there are heavy hints of child abuse, and the relationship between Jack and his older sister Julie proves far from innocent ... He shrugs. "I don't know about words like dark. I thought it was funny, too: having a secret like your mum encased in cement in the basement." There is a flicker of a smile. "Maybe that was just me."

The Cement Garden ble også filmet i 1993. Jeg har ikke sett filmen, og tror kanskje at det så langt holder med boka, som var forstyrrende nok.

Anbefales!!

Kilde: egen ebok - Forlag: Anchor/Amazon - Utgitt: 1978 - Sider: 160 - Språk: Engelsk
Sjanger: Roman, 1001-lesesirkel 2021



Nydelig dag å våkne til


LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...