fredag 10. august 2018

Black Boy av Richard Wright

I frustrasjon over å ikke komme inn på det rene nettstudiet Engelsk Språk og Litteratur på Universitetet i Sørøst-Norge (karakterkrav endte på 5,5 - jeg var temmelig sikker jeg kom inn med 5,3) så måtte jeg jo finne på noe. Google er en fin ting, YouTube likeså, for der fant jeg Yale University og deres gratis nettbaserte litteraturstudium American Literature, Modernism. Hvorfor ikke? Poenget mitt er å lære noe nytt, nødvendigvis ikke å få en lengre studie CV med karakterer. Jeg er igang, og første boka ut var Black Boy av Richard Wright. Forelesning 1 var Introduction, med en intro av boka, forfatteren og hans plass i amerikansk litteraturhistorie. Humm.. dette var faktisk riktig så interessant! (Link til hele opplegget HER).

Richard Wright var en afroamerikansk forfatter som skrev både romaner, noveller og politisk sakprosa, og veldig mye av det han skrev omhandlet rasisme og etiske problemer. Flere av bøkene hans var kontroversielle, så også denne boka. Black Boy er forfatterens egen selvbiografi, og det spesielle med denne er at Wright ble bedt om å fjerne del 2 av boka, der han reiser til Chicago og New York for å ende opp i Paris. Hvorfor? Fordi USA ble med i 2.verdenskrig i 1944, og det ville tatt seg svært dårlig ut om Wright kunne fortelle at rasediskriminering ikke bare foregikk blant (noen få...) fattige negre i sørstatene, men også nord i USA under krigen. Dette hang dårlig sammen med det ansiktet USA ville vise utad, the land of the free med like rettigheter for alle som skal hjelpe Europa mot fascismen og nazismen. Utrolig...! Vi har også lest del 2 av boka, som senere ble utgitt, samt sett brev-dialogen mellom Wright og editoren når sistnevnte prøvde å få Wright til å kutte i sitt eget livsverk - et dramatisk eksempel å tvinge en forfatter til å endre på en lesers opplevelser. Så til boka.

Richard Wright
Bildekilde: wikipedia.or
g
Richard Wright var bare fire går gammel da han satte fyr på hjemmet sitt pga lek med fyrstikker som han lurte på ville antenne stuegardinene. Jepp, det virket...  Da Richard var fem år forlot faren familien. 6 år, og Richard var for en kort periode alkoholiker. Pga pengemangel flyttet den lille familien uten far fra hjem til hjem, noen ganger hos slektninger, andre ganger klarte de å leie en krok på egenhånd. I en alder av 12 hadde derfor Richard bare ett års formell utdanning. Han var desto fullere av livserfaring, for den fikk han fra salonger (les:barer), jernbanestasjoner og i gata blant andre svarte, fattige gutter i sørstatene. Her lærte han livets harde fakta som fattig neger undertrykket av de hvite, - et liv preget av frykt og hat og ikke minst sult. Som 15 åring i 1923 hadde Richard tatt igjen en del skolegang, og dette var også da han fikk sin første tekst på trykk, i en lokal, svart avis - Southern Register, og her slutter egentlig boka Black Boy. 

I del to, boka som senere ble kalt American Hunger, forstår vi at Richard flytter nordover til Chicago i 1927 hvor han har sikret seg jobb som kontormedhjelper i posten, i 1931 mister han jobben og havner på sosialen - igjen. I denne perioden leser han en rekke forfattere. Han blir medlem av John Reed Club, en marxistisk klubb for forfattere og intellektuelle. Livet hans er fremdeles underlagt de hvites ideer, og han begynner å omgås kommunistpartiet. Livet som svart, kommunistisk nasjonalist var imidlertid ikke enkelt, og til slutt ble han tvunget til å flytte på seg - til New York. Her tar han igjen kontakt med kommunistpartiet og gjennom flere år skriver han og får utgitt både romaner og novellesamlinger. Wright ender opp i Paris der han blir venner med både forfatterne Sartre og Camus. Han blir fransk statsborger i 1947, og gjennom hele sitt liv nekter han å stille opp i noe som helst som er pro-Amerika. Alle detaljene kan jeg ikke komme inn på her, men del 2 vitner om en svært intellektuell og skrivefør mann som var tro mot sine prinsipper hele livet og som levde for å bekjempe rasedisktrimineringen med penn. Ingen skulle kunne komme å si i ettertid at han ikke gjorde hva han kunne for å presentere hvordan Amerika oppførte seg mot afro-amerikanerne. 

Et spennende liv og en spennende mann som etterlot seg 2 døtre med sin andre kone, Ellen Poplar, datteren av innvandrere av polsk-jødisk avstamning og medlem av kommunistpartiet i Brooklyn. Et bevis på at en ikke-skolert, svært fattig og traumatisert negergutt fra sørstatene overhode ikke var forskjellig fra den såkalte høyerestående, hvite mann. For et liv! For et pågangsmot og vilje! Og for en forfatter!

Black Boy er lettlest, velskrevet og velfundert. Så kan det være, at alt Wright skriver i selvbiografien sin ikke er selvopplevd. Kanskje noe faktisk er kreativ skriving. Men en ting er sikkert, noe Wright også bekrefter selv i ettertid, alt som står i boka er sannheter, selv om noe kan være andres sannheter enn hans egen - eller skrevet noe om. Dette er Richards egen oppfatning av eget liv i ettertid, både på godt og vondt. Boka er ifølge forfatteren selv ihvertfall en ærlig representasjon av livet til en Black Boy...

Anbefales.


Kilde: egen ebok - Utgitt: 1945 - Språk: Engelsk - Sider: 274 - Forlag ebok: Vintage Digital
Utfordring: GoodReads, Studier



Kanskje våre siste amerikanske turister av året?

mandag 6. august 2018

Man Booker longlist "The Mars Room" av Rachel Kushner

Ja hva sier man her... Kvinne med ung sønn sitter i fengsel med en strafferamme på to livstider + for å ha tatt livet av en temmelig intens stalker. Mao ingen sjanse for å slippe ut pga god oppførsel før tiden, for å si det sånn. Fra fengselscellen forteller Romy Hall hvordan det er å sitte i fengsel som fattig kvinne i USA, samtidig som hun gir oss tilbakeblikk på livet hennes før fengselsoppholdet. Et liv som i all hovedsak dreiet seg om jobben på The Mars Room, en strippebule i San Franscisco.

Romy Hall er imidlertid ikke den eneste protagonisten i boka. Vi får også høre om livet til en ikke helt A4 politimann - Doc - som dreper og dumper mennesker og Gordon, ansatt av fengselet for å "undervise" kvinnene i litteratur mens de soner sin dom. Læreren forer Romy med bøker, avbitertang(?) og ellers mye av det hun og de andre elevene ønsker at han skal bringe med seg inn fra livet utenfor murene. Ja Gordon er nok over gjennomsnittet interessert i Romy, men går aldri over streken. SPOILER: Romy rømmer, Romy blir tatt, the end...

Rachel Kushner
Bildekilde: theguardian.com
Jeg var temmelig begeistret da jeg begynte å lytte til The Mars Room etter jeg fant den på Storytel. Innleseren var god. Hun hadde en svært god rytme og ikke minst stemme, og den passet godt til hovedpersonen Romy - eller, slik jeg innbildte meg hun kunne høres ut. Men utover i boka ble historien mindre og mindre fengende og interessant. Som diskutert med andre bokbloggere, det ble flatt. Og ikke minst slutten ble temmelig forutsigbar. Og så sitter man der og lurer på hvorfor amerikanske Kushner skrev historien i utgangspunktet? Åpenbart for å fortelle om en fattig kvinnes få muligheter i et statlig fengsel i USA, hvor man pga manglende pæng og kontakter får statlig oppnevnte advokater som bryr seg bæret om verken deg eller saken din. Med oppskriftsmessig traumatisert barndom, mor som ikke bryr seg, seksuelt misbrukt som 11-åring, narkotikaavhengig og jobbende i sexbransjen så blir Romy for meg, dessverre, en temmelig stereotyp kvinnelig protagonist. Det er ingen spenning, det føles som om man har 'hørt alt før' og engasjementet mitt som var høyt i utgangspunktet ble mer og mer labert. Jeg likte imidlertid lettere desillusjonerte Gordon, akademikeren som bor for seg selv oppe i fjellet og som setter fyr på trefellingsmaskineri fordi han liker naturen, men det holdt ikke til å bære boka helt.

Men - ingen dårlig bok, for all del. Den var bare langt fra så interessant som jeg trodde den skulle være. Midt på treet, og det er jo forsåvidt greit det...

The Guardian sier om boka:
Kushner’s subject is her country’s fall from grace. This is not the land of the free; no one has choices and everyone is guilty. (Gordon’s thesis is “the fateful concept of the American Adam”.) They are all prisoners of circumstance, from the inmates to the officers (“no guard wanted to work in a women’s prison”). Taken over by agricultural machinery and deserted by people, Kushner’s California is “a man-made hell on earth”, where the water is poisonous and even the air is bad.
Not the laaaand of the freeeee.... Men var det en bombe i disse dager?


Kilde: Storytel - Utgitt: 2017 - Språk: Engelsk - Sider: 352 - Forlag: Random House
Utfordring: GoodReads, Man Booker longlist 2018


Fra mitt eget besøk i San Franscisco - utenfor fengselsmurene :-)

lørdag 4. august 2018

Man Booker longlist "The Water Cure" av Sophie Mackintosh

Phuuhh.. for en atmosfære! Jeg sier det først som sist, det er svært sjelden jeg får Margaret Atwood vibber av andre forfattere, men her må jeg si Sophie Mackintosh nærmer seg kraftig. Og det med forfatterens debutroman. Med andre ord, Mackintosh skal definitivt noteres bak øret!

Kort fortalt handler boka om tre søstre - Grace, Lia og Sky - som lever med sine foreldre Mother og King isolert på en øy langt borte fra resten av verdens giftige samfunn som ifølge foreldrene er styrt av voldelige menn. For å unngå å ende opp som resten av verdens lidende kvinner adlyder søstrene King og Mothers minste vink og må delta i alskens ritualer for å rense seg selv. Det være seg å bli sydd inn i sekker til de besvimer, bli holdt under vann til like før de drukner og ofte skade seg selv eller en annen søster for så å gå gjennom ytterligere rensende ritualer. King har spent opp piggtrådgjerde i en avstand fra eiendommen, og å bevege seg utenfor er strengt forbudt og - selvfølgelig - forbundet med ytterligere straffende tiltak, kun for deres eget beste må vite. Patriarken styrer alt og alle, og det er vel ikke uten hensikt at forfatteren har kalt ham King.. Så forsvinner King, og deres lille verden settes plutselig på en stor prøve.

Jeg vil ikke gå i detaljer på resten av innholdet, for det må oppleves og gjennomtygges på egenhånd. Det er nemlig umulig å beskrive stemningen i dette huset og det som skjer utover i romanen etter King forsvinner og den såkalte predikerte skremmende verden rykker nærmere. Er det virkelig giftstoffer der ute som dreper? Er alle menn voldelige og vil kvinner vondt? Er kjærligheten virkelig så ille? Og ikke minst det mest skremmende spørsmålet, kan søstrene virkelig stole på Kings ord? Frem til vendepunktet i historien siger den sakte avgårde. I utgangspunktet forstår jeg ikke hvor forfatteren vil, ei heller hvor hun kommer fra. Jeg sitter med store spørsmål gjennom hele boka, og jeg må ærlig innrømme at jeg har enda flere spørsmål etter endt bok.

Sophie Mackintosh
Bildekilde: theguardian.com
For meg er boka gjennomsyret av en utenomjordisk atmosfære som jeg har problemer med å forklare, en dystopisk følelse som ikke slipper taket etter boka er ferdiglest. Det kommer en forløsning mot slutten, men den gir ikke svaret på de grunnleggende spørsmålene jeg sitter med under lesningen. Og det er sannsynligvis meningen fra forfatterens side. Er historien en allegori over et strengt patriarkalsk samfunn? Sier Mackintosh noe her om vår egen samtid og potensiell fremtid rent politisk/religiøst? Det kommer i en periode kvinner fra 'the mainland' til øya Grace, Lia og Sky befinner seg. De er der for å bli kurert med the water cure, men en water cure kan også være en torturmetode, så her er det rom for tolkninger. Er King egentlig overhodet for en kult? En ting er sikkert, han styrer sine kvinner med kultisk autoritet, og er ikke spesielt forsiktig med om han lyver eller ei. Han prøver å forberede kvinnene på at alle menn er voldelige og giftige, og at døtrene må holde seg borte fra menn. Selv gjør han en av dem gravid, så dobbeltmoralen er temmelig tydelig.

Jeg kan bare si, les boka! Denne er for spesiell til å overses. Og om jeg var noe undrende i starten på hvorfor denne har endt opp på Man Booker listen så er jeg det ikke lenger. Forvent deg ikke action, hyppige sceneskift og spenningstopper. Utviklingen går sakte, av og til pinlig sakte uten tilsynelatende konkret mål og mening, men rest assured - du vil se lyset etterhvert, selv om du kanskje som meg sitter igjen med enda flere spørsmål etter endt bok enn midtveis i opplevelsen.

Lykke til :-)

Kilde: Egen ebok - Forlag: Penguin - Språk: Engelsk - Sider: 226 
Utfordring: GoodReads, Man Booker longlist 2018 


Vann så langt øyet kan se
..men dette vannet kurerer bare kaldt vestlandsvær :-)



fredag 3. august 2018

Diktsirkelen - The Sun and Her Flowers av Rupi Kaur

Har du sett, jeg som faktisk forrige måned klarte å delta i diktsirkelen til Anita har glemt å skrive innlegget til boka! Temaet for juli var Utenlandske Lyrikere, og jeg valgte meg Rupi Kaur født i Punjab, India - nå kanadisk statsborger og forfatter.  Det litt spesielle med Kaur er at hun kun er 26 år, men har klart det kunststykket å selge over 3 millioner kopier av sin første diktsamling Milk and Honey.  Denne ble selvpublisert i 2014 da forfatteren kun var 22 år gammel og er nå oversatt til mer enn 35 språk. Med #1 på New York Times bestselgerliste, hvor den har tilbragt mer enn 100 påfølgende uker, kan dette sies å være litt av en brakdebut! Sirkelgeneral Anita leste forøvrig Milk and Honey som diktsamling nå i juli, og hennes omtale kan du lese HER.

The Sun and Her Flowers er Rupi Kaurs andre diktsamling, og temaene er igjen livets oppturer og nedturer. Boka er inndelt i fem kapitler og enkelt illustrert av Kaur selv. Blomstertemaet til samlingen kom til fordi hennes mor mente at blomstene er som en oppskrift på livet - de visner, faller, slår rot, stiger og blomstrer igjen. På samme måte går mennesket gjennom livet. Derfor er også kapitlene kalt Wilting, Falling, Rooting, Rising og Blooming. Jeg syns det var en veldig fin allegori. The Sun and Her Flowers kom ut i 2017 og ble straks en #1 bestselger. Samlingen solgte over en million kopier bare de første tre månedene og ble omfavnet av lesere over hele verden.

Så kan man spørre seg selv - hvorfor ble nå disse diktsamlingene så godt mottatt? Svaret er nok så enkelt som at temaene er svært forståelige - kjærlighet, avvisning, sex, rase, misbruk, skjønnhetsidealer, sorg, savn og glede. Språket er svært svært enkelt. Disse diktene inneholder verken fordekte poeng, intrikate setninger eller svevende og ofte mangetydige mulige tolkninger. Et eksempel på

kjærlighetssorgens tankespill:
it isn't what we left behind
that breaks me
it's what we could've built
had we stayed
Rupi Kaur
Bildekilde: bok365.no
feil fokus:
i hear a thousand kind words about me
and it makes no difference
yet i hear one insult
and all confidence shatters
-focusing on the negative
ensomhet:
the irony of loneliness
is we all feel it
at the same time
-together
kroppsidealer:
it is a trillion-dollar industry that would collapse
if we believed we were beautiful enough already

Så hva synes jeg? Vel, svaret er todelt. Jeg ser hva "alle" ser, en blomstrende insta-poet som treffer samtiden og mainstream perfekt. Samlingen er lett å relatere til. De fleste av oss har opplevd kjærlighet, sorg, savn, følelsen av ikke alltid å passe inn. Noen av oss har opplevd misbruk og kravet til skjønnhetsidealet på kroppen.  Vi skjønner Rupi Kaur, og vi føler med henne, nettopp fordi hun benytter enkelt, direkte språk akkompagnert av enkle og kanskje litt banale, men likevel treffende tegninger. Hun treffer roten i mennesket, og det er jo fint. Men, for meg blir det for enkelt i lengden. Tekstene blir litt for likt det man leser "overalt" på nettet. For meg balanserer hun helt på kanten mellom overforenkling av poengene sine og tilgjengeliggjøring av teksten til størst mulig målgruppe.

Jeg likte likevel samlingen, fordi den ble komplett og hadde et konkret tema. The Sun and Her Flowers står i diametral motsetning til lyrikksamlingen jeg valgte for mars - les gjerne omtalen av Noo gode Gnu, der tekstene var mer eller mindre uforståelige også ved tredje gangs gjennomlesning. Vil du ha det enkelt, lett tilgjengelig og lese lyrikken "alle" leser for tiden er både Milk and Honey og The Sun and Her Flowers THE thing to read, for å si det sånn :-)


Kilde: egen ebok - Utgitt: 2017 - Forlag: Simon&Schuster - Sider: 248 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Diktsirkelen


The Sun and My Flowers :-)





søndag 29. juli 2018

The Red Pony av John Steinbeck

Innerst i den lille hylla mi med papirbøker dukket det opp en Steinbeck-bok jeg ikke hadde lest og som hadde fått lov å overleve flytteprosessen min. O'lykke. Jeg har nok hatt en tanke med å spare på boka, for jeg er svært glad i Steinbeck. Alt for glad i til å gi bort ei ulest bok.

Min versjon av The Red Pony er en Penguin Classic utgave på 95 sider, men for noen nydelige sider! Igjen leser jeg Steinbeck på engelsk, og språket er som tidligere vart og vakkert, nydelig og nyansert. Som i tidligere historier fra forfatteren så handler fortellingen om livet til de ikke nødvendigvis rikeste menneskene tidlig på 1900-tallet. Vi befinner oss på en liten gård nord i California, hos familien Tiflis, og i all hovedsak dreier boka seg rundt Jody, familiens sønn på sånn ca 10-12 år. Det underlige med boka er imidlertid at den ikke handler om den røde ponnyen mer enn i ett av totalt fire kapittel. The Red Pony er istedenfor blitt overskriften til en slags tidskonsentrert oppvekstroman om en ung gutt, selv om vi ikke følger Jody i mer enn et års tid.

John Steinbeck
Bildekilde: bio.com
Som i Steinbeck-bøker flest, ihvertfall dem jeg har lest til nå, dreier temaet seg rundt tap og savn, autoriteter og underkastelse. I en eller annen form. Så også her. Jody mister den røde ponnyen under tragiske omstendigheter, føllet han senere blir lovet gir ham heller ingen glede. Jody ser sterkt opp til hestekaren som er ansatt på farmen deres, samtidig som han har et heller anstrengt forhold til sin svært så autoritære far og over gjennomsnittet stor respekt for sin mor. Det er ikke for mye varme, lykke og glede som spres i familien Tiflis, og det som tilfeldigvis skulle dryppe på Jody vedvarer heller ikke lenge.

Steinbeck selv er oppvokst i Salinas, som Jody på farmen. Og som Jody kommer Steinbeck også fra en gård. Det skal vise seg at Tiflis' farm minner sterkt om Steinbeck's onkel sin farm i samme område. John Seelye har skrevet forordet i min versjon av boka, og der forteller han at The Red Pony ble skrevet av Steinbeck da han var hjemme i Salinas for å våke over og stelle med sin mor som lå på dødsleiet. Selv om boka ikke er selvbiografisk mener Seelye at det er nok paralleller her til Steinbeck's egne opplevelser under oppveksten. Det vi ser av Jody er deler av en gutts modningsprosess, og gitt at boka er skrevet der den er skrevet så er det nokså sannsynlig at Steinbeck fletter inn egne erfaringer og opplevelser. Gjennom hele ungdommen, både på college og etterpå, strevet nemlig Steinbeck med å slippe unna de kontrollerende foreldrene og kom bare hjem når økonomien hans ble altfor anstrengt. Forordet til boka legger grunnlaget for alle de fire historiene som blir fortalt i The Red Pony og var svært interessante å få med seg. Jeg vet ikke om alle versjonene av boka inneholder dette forordet, men nå vet du at Penguin Classic versjonen gjør. Boka kom først ut i 1937 og ISBN-nr på min versjon er 978-0-14-018739-7.

Anbefales! Nedenfor er oversikt over de andre Steinbeck-romanene jeg har skrevet om.


Kilde: egen bok - Forlag: Penguin Classic - Sider: 95 - Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads



Atyla
Jeg er ennå fascinert av seilskutene som er i byen vår...

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...