lørdag 12. oktober 2019

"Dyrene i Afrika" av Erlend Loe

Hadde noen fortalt meg at jeg ville like en bok om sodomi, eller - på godt norsk - sex mellom mennesker og dyr, ja da ville jeg ristet kraftig på hodet og ledd både høyt og lenge av akkurat den påstanden. Vel, jeg har ledd. Høyt, om enn ikke så lenge om gangen. Nettopp av ei bok om skjending av dyr. Og den som fikk meg til det var vel kanskje ingen bombe, Erlend Loe. Jeg fatter ikke helt hvordan han a) kommer på idéene sine, b) klarer å skrive så distansert absurd om alt fra dyresex via runking på naboens kommode til mennesker som går av skaftet fordi de taper en runde krokket med sin bror og c) kommer unna med det i norske medier. Vel, noen runder med irriterte innlegg i aviser finnes jo, men noen større skandale har han ennå ikke klart å stelle istand. Ei heller med Dyrene i Afrika.

Så hva går denne boka i? Den handler om noe så enkelt og grunnleggende som følelsen av å ikke helt høre hjemme i det samfunnet man er født/havnet inn i og om dragninger og tilbøyeligheter som kanskje ikke kommer helt til overflaten hos hvermansen. Vi møter fem personer som ikke kjenner hverandre i utgangspunktet - en filmklipper, en svært suksessrik serieromanforfatter, en kvinnelig politietterforsker, tannlegen Vidkun (fra tv-serien Kampen for tilværelsen) og en homofil zoolog. Alle lever såkalte normale liv, til de nokså tilfeldig havner på det samme fordraget om dyrevelferd.

Men hvorfor skjende? Jo, for nettopp å sette fokus på hva menneskene gjør og i flere tiår har gjort mot planeten vår, moder jord. Med å skjende de ville dyrene i Afrika og dokumentere dette for verden å se vil denne gjengen gjøre som den norske miljøorganisasjonen Fuck-for-Forest gjorde under Quart-festivalen i 2004, nemlig skjende dyr offentlig for å få fokus på ...bevaringen av artsmangfoldet. Menneskene fucker med jordas flora og fauna, Vidkun & Co skal fucke ville dyr i Afrika.

Erlend Loe
Bildekilde: VG
Denne boka må bare leses. Det er nemlig helt umulig å forklare hvilken sinnsstemning den kommer til å sette akkurat deg i. Jeg lo høyt flere ganger, og HØRTE Loe selv lese boka inni hodet mitt underveis. Ikke fordi at jeg liker å lytte til lydbøkene til Loe der han selv har lest dem inn - det er en lidelse for meg - det går jo så aaaltfor treigt, men fordi jeg nettopp hørte ham på Kapittel-festivalen og har lydbildet av ham i hodet ennå.

Historien er definitivt best i perioden fra disse vidt forskjellige menneskene møtes og begynner å planlegge denne famøse turen. Alt fra hvordan de trener seg opp til å skjende villdyrene (ved hjelp av bla. et tigerskinn) via hvem de skal benytte som lokalkjente i Afrika (de finner etterhvert firmaet Fauna Fuckers) til hvordan de skal klare å finansiere stuntet. Det er en absurd farse fra ende til annen. Etter ankomsten til Afrika skjer det også mangt og mye uten at jeg vil spoile det her, men førstedelen er altså morsomst. Sistedelen er faktisk og utrolig nok, mest realistisk - i den grad dette kan nærme seg realismen overhode. Mer kan jeg ikke si.

Det er Loe, det er sært, det er herlig og det er annerledes. Rynker du på nesa? Ikke lese boka, sier du? Vel, da går du definitivt glipp av noe veldig spesielt, for det er ingen fare her. Bare en forfatter som (nok engang) på genialt vis evner å sette fokus på hva som skjer i samfunnet rundt oss og hva vi nordmenn er/burde være opptatt av? :-)


Kilde: egen bok - Forlag: Cappelen Damm - Utgitt: 2018 - Sider: 332 - Utfordring: GoodReads


Gepard jeg traff i Sør-Afrika
Nei, jeg skjendet IKKE denne ;-)






onsdag 18. september 2019

Bokbloggertreff Stavanger

Da skulle alt være klart til årets bokbloggertreff som går av stabelen i Stavanger ifm litteraturfestivalen Kapittel. Alle bookinger bekreftet, agenda og kjøreplan er klar, festivalpass og programblader i boks. Alle møtes på Bøker og Børst fredag fra kl. 19:00 og så går det slag i slag gjennom helgen. Noen (som meg) starter allerede onsdagen, flere kommer torsdagen før vi er fulltallige til helgen. Gøy!


Tiiidlig onsdag morgen, og gatene er allerede pyntet med Kapittel-banner


På planen idag står følgende:

Åpningsforedraget Gjennom kjøttet som holdes av forfatter Espen Stueland

Skal bli interessant å høre ham sette kroppen i sentrum som gjenstand for vitebegjær, tabubelegging og kunstnerisk inspirasjon. Jeg har ikke lest boka med samme tittel som han gav ut i 2009, så dette er en god anledning.


Har man ikke Kapittel-kontor, ja da lager man et!
Jeg befinner meg som oftest på Backstage mellom øktene, og her satt jeg idag under forberedelsene til treffet.
Supert "kontor" med alle serveringsrettigheter ;-)


Så tror jeg at Jeg lever et liv som ligner deres er et must for denne festivalen. Jan Grue er i samtale med Karin Haugen om sin selvbiografiske fortelling om å leve med en sårbar kropp og lengselen etter det allmenne. De fleste av oss tar kroppen som en velfungerende maskin som en selvfølge. Det er den definitivt ikke.

Deretter MÅ jeg jo bare få med meg Jo Nesbø i samtale med Guttorm Andreasen. Da er det nyeboka om Harry Hole som står i fokus. De som kjenner meg vet jeg ikke er veldig begeistret for HH, men Jo Nesbø liker jeg.


Været i år er jo strålende!
(til forskjell fra fjoråret...)


Avslutningsvis for onsdagen blir det Møte med Marlene Van Niekerk som er professor i nederlansk og afrikaans litteratur. Hun er en av Sør-Afrikas viktigste forfattere idag. Hun skal samtale om forfatterskapet sitt med min tidligere foreleser ved UiS, Brita Strand Rangnes. Et must!

Jeg hadde håpet å få med meg Tore og Tønes som hedrer Håvard Rem som er 60 år på Frøken Pihl. Den må gå ut. Jeg er bortlovet til et helt annet arrangement på Sølvberget, nemlig... "Once upon a time in Hollywood". Med andre ord en heldag og -aften på kulturhuset i Stavanger :-)


Bokhuset kommer med "utekontor" i container også i år. Skikkelig bra, med alle Kapittel's bøker for kjøp og signering

Det blir med andre ord pang- og snikstart for meg på Kapittel-/ og bokbloggertreffet. Alltid kjekt å møte andre boknerder og få konstatert at den litterære OCD'en min gjenspeiles hos dem, hehe...

Ser jeg deg der ila uka? Gi lyd!


.

tirsdag 17. september 2019

Kapittel intervjuer ebokhyllami



Gøy! Litteraturfestivalen Kapittel har intervjuet meg og bloggen min ifm Kapittel-19 som starter opp nå imorgen, onsdag 18. september. Nederst i innlegget her ligger link til det komplette, over 150 arrangementers, programmet festivalen har å tilby.


Overskriften på intervjuet ble

Bokbloggerens Kapittel-tips



Marianne Søiland driver bokbloggen ebokhyllami.blogspot.com og leser alltid minst tre bøker samtidig. Her er hennes utvalgte høydepunkter i årets program.

- Det blir en travel festival! Jeg har satt av onsdag-søndag som gjest på hotell i egen by for å få med meg mesteparten av arrangementene under Kapittel.

Etter å ha jobbet i IT-bransjen i Stavanger siden midten av 80-tallet har hun tatt seg noen sabbatsår. Hun har studert nordisk språk og litteratur på UiS samt studert kanadisk litteratur på si. Hun driver også bokbloggen ebokhyllami på hobbybasis, og snapper aktivt om litteratur på snap-kanalen Snaplioteket.

- Jeg har alltid minst tre bøker på gang samtidig, fordelt på lydbok, papirbok og ebok-formatet og er kanskje litt i overkant interessert i litteratur. Heldigvis er samboeren min en like stor lesehest, ellers kunne dette blitt en utfordring, sier hun

Maja Lunde og Johan Harstad

Marianne Søiland har sett seg ut disse programpostene i år (se lenke til billetter nederst i artikkelen):
  • Maja Lunde og hennes samtale med Brita Strand Rognes om den tredje boka i klimakvartetten, Przevalskis hest. Jeg liker svært godt klimaprosjektet til Maja Lunde, og ser virkelig fram til tredje boka i serien. Klimautfordringene vi står overfor har ikke akkurat minket siden 2015, da førsteboka Bienes historie ble utgitt.
  • Kropp og utenforskap, fordi jeg nettopp leste boka Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof. Jeg ble fullstendig satt ut av boka som beskriver hverdagsrasismen forfatteren blir og har blitt møtt med her i Norge. Joof kommer i samtale med Bjørn Hatterud og Helene Uri om det å bli møtt som noe fremmed i sitt eget land.
  • Jeg har i alle år foretrukket å lese romaner, men det siste årene har jeg virkelig fått øynene opp for novellesamlinger. Derfor skal jeg få med meg Gunnhild Øyehaug i samtale med irakiske Hassan Blasim. Jeg er nemlig svært glad i surrealistiske tekster, så denne programposten er midt i blinken for meg.
  • Og selvfølgelig Kielland-foredraget, fordi det alltid pleier å være svært bra. Denne gang holdes det av Johan Harstad, en forfatter jeg nettopp trykket til mitt bryst etter å ha lest hans vanvittig spesielle bok Ferskenen. Spørsmålet Kielland-foredraget tar opp er alltid aktuelt; Hvorfor er litteratur viktig?

Tore Renberg, Erlend Loe og Agnes Ravatn
Søiland håper å få hørt flere av sine favorittforfattere på Kapittel: Tore Renberg, Erlend Loe og Agnes Ravatn.

- Ei ny bok fra Renberg er alltid en høydare.  Jeg leste nettopp Helvete av Erlend Loe og flirte meg gjennom boka fra start til mål. Jeg liker virkelig den naive skrivestilen hans og vil gjerne høre om ideen bak boka. Agnes Ravatn er en annen favoritt. I år kommer hun ut med nok en thriller, Dei sju dørene. Denne boka skal være i samme stil som Fugletribunalet, så den ser jeg også fram til. Og så Kroppsdelpanelet, da. Med Janne Stigen Drangsholt som programleder. De må jeg også definitivt få med meg.

- Er det noen arrangementer fra tidligere festivaler du husker med spesielt stor glede?
- Ja, Kielland-foredraget Vigdis Hjorth hadde for noen år siden, samt samtalen med Morten Traavik i fjor om boka hans Forræderens guide til Nord-Korea. Spennende!

 -----



Join me 
:-)


lørdag 14. september 2019

The Testaments av Margaret Atwood

Endelig! Oppfølgeren til The Handmaid's Tale er her, etter over tredve år på overtid. Om jeg var spent? Satt på flyplassen i Belfast da en mail tikket inn med info om at boka var klar på Amazon. Innlogging, søk og ett klikk senere hadde jeg boka på Kindle og jeg forsvant ut av denne verden. Trenger jeg si mer?

INGEN SPOILER !!!

For ei bok! Og så var den enda mye bedre enn forventet! Jeg var nemlig redd for at det å skrive en oppfølger så mange tiår etter førsteboka og utgi denne samtidig som det går en TV-serie parallelt som bygger videre på The Handmaid's Tale, ville gi The Testaments en altfor stor utfordring. Rest in peace. Det er svært langt fra Georg R. R. Martin og hans Game of Thrones never-to-finish-the-book-series til Margaret Atwood. Takk og lov.

Historien(e) i The Testaments er nemlig lagt til 15 år etter vi forlater Offred for godt i The Handmaid's Tale. Vi møter istedenfor aunt Lydia, bestanderinnen med strømstokken, som hovedfortelleren av historien. Og førr ei dame! Vi blir nemlig kjent med forhistorien hennes forut for både denne boka og The Handmaid's Tale - hvordan hendelser i og utenfor hennes kontroll gjorde Lydia til Gilead's hovedformynderinne med stålkontroll på tjenerinnene. En ikke direkte lykkelig historie.

Margaret Atwood
Bildekilde: nytimes.com
Som motvekt til aunt Lydia får vi også - hurra! - historiene til begge Offred's døtre. Hvordan det gikk med dem etter moren forsvant ut av livene deres. Jeg skal ikke spoile noe av innholdet, men kan røpe at dette er virkelig spennende! Alle tre historiene hopper frem og tilbake i tid, men jeg har ingen problemer med å følge Atwood, verken hvor hun er eller hva hun vil med oppbyggingen av boka på denne måten.

Og det er her jeg synes forfatteren gjør sine geniale sjakktrekk. Jeg sitter nemlig igjen etter ferdiglest bok med følelsen av å ha fått en komplett innsikt i alt det jeg har lurt på i alle disse årene siden jeg leste førsteboka. Slutten er også aldeles helt spesiell, og definitivt så langt fra det jeg hadde forestilt meg som jeg kunne komme. Denne andreboka er også en dystopi, men den har mye sterkere spenningselementer i seg. Der The Handmaid's Tale i all hovedsak var mørk får vi her en noe mer nyansert og definitivt mye mer engasjerende fortellerstil. Nærmest for en thriller å regne i forhold.

DET ER BARE SÅ BRA !!!

Uansett hvordan TV-serien kommer til å ende (jeg har faktisk ikke fått med meg alle episodene i sesong 3) så vil disse stå fjellstøtt på egne bein, forut som de er for The Testaments. Jeg vet at Atwood har en stor finger med i spillet når det gjelder innholdet i TV-serien, og ser at jeg kanskje har en idé om hva som kanskje kan komme til å skje underveis om serien fortsetter. Jeg er uansett ikke i tvil om at TV-serien kommer til å legge seg på linje med historien 15 år etter The Handmaids Tale.

Jeg fikk en flott link av sambo til et Atwood-intervju gjort i etterkant av The Testaments som jeg anbefaler å lese. Dette finner dere HER.

Gled deg - les boka - IKKE tro at TV-serien er nok. Det er den definitivt ikke.

Og om jeg fortsetter å lese meg gjennom hele Margaret Atwoods forfatterskap? Ja du kan jo lure ;-) Så nå er det bare å vente - kanskje vinner boka også Booker-prisen i år? Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvem som vant dette året egentlig, for meg er Atwood vinneren. Uansett!


Kilde: egen ebok - Utgitt: 2019 - Forlag: Nan A. Talese - Sider: 432 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Booker-prisen


.

fredag 13. september 2019

Oppsummering august: 16 bøker

Pga en svært dårlig planlagt, men desto triveligere ferie til Irland, så er det blitt a) rot i det manglende systemet mitt og b) altfor få bokomtaler skrevet. Derfor blir det en litt rask oppdatering her på bloggen. Noe er presentert på Snaplioteket (bok-kanalen vår), men det får stå til. OCD'en min krever at alt er logget i bloggform ;-)


Kapittel-19 forfatteren Camara Lundestad Joof imponerte meg stort med denne boka. Den har fått sin egen omtale HER. Anbefales!


Boka havnet på langlisten til Booker-prisen i år og jeg gledet meg svært til denne. Siden Night Boat to Tangier allerede lå på Storytel var den bankers å få med seg. Handler om to falmende irske gangstere som venter på båten fra Tangier. Her forventer de at en kjæreste dukker opp og en forsvunnet datter vil komme tilbake. Og de venter og venter og venter... På Godot? For de av dere som ikke tar Godot-referansen... her skjer det ikke stort (synes jeg). Refleksjonene disse to irene underholder seg med mens de venter treffer meg ikke i det hele tatt, og jeg gir opp boka. Halvveis der. Her er det noe jeg tydeligvis går glipp av, men hva? Ja si det...


Denne av Lars Ramslie, derimot! Les omtalen min HER. Anbefales! 
(Forfatteren kommer til Kapittel neste uke)


Denne boka fra Evaristo havnet på kortlisten til Booker-prisen og er ei helt ok bok. Hva jeg egentlig synes? Greit innlest og egentlig engasjerende nok. Boka følger livet og kampene til tolv veldig forskjellige karakterer. De fleste er mørkhudede britiske kvinner, og de forteller historiene til familiene, vennene og elskerne sine gjennom flere årtier. Men (igjen) - skal langlistede Booker-bøker bare være helt ok?? Er jeg SÅ far off den såkalte litterære "intelligenzaen" her??


Si hva dere vil om Kepler og spekulativ krim, jeg leser bøkene om Joona Linna uanskvett! Fantastisk deilig gugge-krim/thriller serie. Ja, bøkene er voldsomme, og over the top, og spekulative, og voldelige, og fulle av cliff-hangere. Men hei, det kan da være greit innimellom? Les omtalen min HER, du vil ikke gå glipp av denne serien. Nemlig ;-) Anbefales!


Dette er en deilig nostalgisk novellesamling. Leste forfatteren fordi han kommer til Kapittel neste uke og ble positivt overrasket. Novellene kretser rundt stedet vi alle ønsker å reise tilbake til, til sommerminnene vi hadde og fremdeles skaper. For Håvard Syvertsen er det sommerøya. Forlaget skriver så treffende en setning: "Lengsel, lyst og vemod i midtsommerlyse og nattsvarte noveller". Anbefales!


Hadde jeg hatt denne boka for 12-13 år siden så hadde det sannsynligvis vært enklere å være min sønn.. :-) Veldig bra. Anbefales alle foreldre som lurer på om det er på tide å informere arvingen om sex. Inti Chavez Perez dukker opp på Kapittel og skal snakke med ungdom om denne boka. Spennende! Nesten så jeg kunne tenke meg å ha en ung tenåringssønn igjen! (Men bare nesten, hehe..) Anbefales alle tidligtenåringsmødre og -fedre!


  Denne boka ble jeg forespurt om jeg ville skrive omtalen til for magasinet til Forsvarets Forum. Hva jeg skrev finner du HER. Ikke visste jeg at vi hadde en Le Carré light i Norge. Anbefales!


Haha! Jeg bare elsker humoren og bøkene til Loe. Hva jeg syns om denne finner du vel beskrevet HER. Gleder meg stort til programpostene han skal delta på på Kapittel. Der skal jeg plante meg på første benkerad :-) Anbefales!

DENNE er lett blant de aller beste bøkene jeg har lest på en stund. Utrolig fin novellesamling med en deilig nerve gjennom alle novellene. Nydelig fortellerkunst! (Marie Aubert kommer til Kapittel med den nye boka si, Voksne mennesker).

Forlaget skrev det så fint at jeg siterer: "I de ni novellene i denne boka er det kort vei fra lengsel til skamløshet og videre til overtramp. En sliten pappa slår datteren sin og må hindre henne i å sladre. En seksten år gammel jente lurer seg inn i et hus som ikke er hennes. En ung kvinne får blåmerker og vet ikke om hun liker det. En mann drar til Sør-Amerika med sin kone for å adoptere en gutt, men trekkes i stedet mot en litt for stor jente. Det handler om mennesker i oppbrudd - fra vennskap, ekteskap og kjæresteforhold. Alle gjør ting de skammer seg over, men klamrer seg til forestillingen om at det finnes noe som er større enn det de forlater." Anbefales!



Rase gjorde noe med meg, og jeg kan ikke få anbefalt den nok. En grundigere omtale ligger HER. Anbefales!

Og så ei bok som overrasket meg stort! Jeg sluker som regel Vigdis Hjorth med hud og hår. Digger dama, både fordi hun er så kontroversiell og fordi hun forteller greiene sine rett ut, uten filter. Uansett hva hun skriver så kopler jeg protagonisten til henne selv, sånn er det bare. Ja jeg vet jo at det er en sannhet med kraftige modifikasjoner, men lell. Derfor så var jeg veldig nysgjerrig på denne dyneløftingsboka. Om en kvinne (Vigdis?) og hennes dysfunksjonelle forhold til sin først, elsker, deretter samboer. 

Men hvet du hva? Den ble aaaaaaltfoooor treig. Jeg gav opp halvveis. Jeg! Ei Vigdis-bok. Har aldri skjedd tidligere. Det er mulig at det var lydbokvalget som punkterte boka for meg, så jeg skal faktisk ta den opp igjen "en vakker dag" (der jeg har lest alt annet av Hjorth først). For så galt kan det vel ikke være? Nei det tror jeg ikke. Ta omtalen min som en klype salt. Les boka, og gjør opp din egen mening.


Ok! Enkelt den merkeligste og mest spesielle boka jeg har lest til nå i år (ever?). 15 mikrokrimromaner i ei bok. Ja femten. I tillegg får vi 90 sider med sluttnotater. Gjort av en tysker, som kommenterer de 15 mikroromanene som en avdød forfatter, som vi får biografien til, har skrevet. Etter å ha skrevet en murstein på over 2000 sider. Mikrokrimromanene er definitivt strippet, svært naive og Ferskenen - detektiven som tar alle på fersken - fikser alt. På strak arm. Les mer om denne rare boka HER. Trenger du no sært så leser du definitivt denne!!


Jeg har vært fascinert av Édouard Louis siden jeg leste hans første bok Farvel til Eddy Bellegueule i 2016. Nå har han kommet med nok ei selvbiografisk bok, og dette er den mest politiske boka jeg har lest fra Louis så langt. Men jeg ville ha mer. Det lille jeg fikk var nemlig svært godt. Kanskje det var et poeng med kun 76 fysisk pittesmå sider? Hm! Til tross for at boka var kort, så var den vel verd å lese. Nok en fasett av forfatterens liv på plass for leseren. Anbefales!


Og så vil jeg anbefale boka med den mest spesielle synsvinkelen og optimistiske tankegangen jeg har vært borti på noen år. I Nøtteskall får vi nemlig noe så spesielt som forsøk på forhindring av et mord, fra en protagonist, ennå inni mammas mage! Dette var krim with a twist, for å sei det på godt stavangersk. Boka er McEwans definitivt egen vri på Shakespeares Hamlet. En klassisk beretning om mord og bedrag som du rett og slett må få med deg :-)


Siste bok ut i den heller litterært innholdsrike august måned er denne novellesamlingen. Fantastisk god novellesamling. Igjen! Ingvild H. Rishøi blir sammenliknet med de virkelig store i Norge. Denne bør du ikke la passere. Den er virkelig noe for seg selv. 5 noveller, Fru Berg er en hamster, Janis Joplins liv og død i storskogen og synske mennesker er en smakebit. Les! 


En heller fullstappet august måned er over og vi er allerede godt uti september. Pga den brått påkastede ferien min er starten på september blitt noe utsatt her hjemme, noe som har påvirket både oppkjøring til årets store happening - nemlig Kapittel 19 litteraturfestivalen i Stavanger som starter onsdag neste uke og bokbloggingen min. Neste uke skal jeg være turist og bo på hotell i egen by istedenfor å pendle to timer hver dag i rushtrafikk til Stavanger. Den rene og beste luksusen, høstnytelsen/-ferien/-oppladningen man kan ha. Neste uke blir det Kapittel-19 for alle penga!

Ser jeg deg der? Gi lyd!




LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...