Innlegg

Klara and the Sun av Kazuo Ishiguro

Bilde
Klara and the Sun er den første boka Ishiguro har gitt ut etter han fikk Nobelprisen i Litteratur 2017 og det har selvfølgelig vært store forventninger til boka. Jeg så et intervju med forfatteren gjort av Alex Clark for The Guardian samme dag boka ble sluppet, og det gjorde ikke akkurat spenningen mindre. For ikke å spoile innholdet for mye refererer jeg forlagets beskrivelse av boka: "Klara er en Kunstig Venn, en form for kunstig intelligens utviklet for å hjelpe unge mennesker inn i voksenverdenen. Fra utstillingsvinduet i butikken der hun står til salgs, observerer Klara det som foregår ute på gaten. Hun studerer hvordan menneskene forholder seg til hverandre og håper at det snart er hennes tur til å bli valgt ut. Da ønsket endelig går i oppfyllelse og hun får bli med 13-årige Josie hjem, forstår Klara imidlertid raskt at det menneskene lover henne, ikke nødvendigvis er til å stole på." Og så da.. hva syns jeg? Tjah... Nå skal jeg være forsiktig med å tråkke noen på tær

Levels of Life av Julian Barnes

Bilde
Jeg hadde ikke lest noe fra Julian Barnes da jeg fikk denne lille boka som gave fra bokblogger Elida . Forfatteren står med et par bøker på 1001-lista over books you must read before you die, men ut over det var han et ukjent kapittel for meg. Levels of Life (Livets Nivåer) er delvis selvbiografisk og er historien om Barnes egen kamp for å finne meningen med livet etter han mister sin kone gjennom 30 år, Pat Kavanagh. Etter selv å ha mistet begge mine egne foreldre brått og følelsesmessig brutalt lenge før tiden traff boka meg midt i hjertets anerkjennelse av det som nesten er utenfor ord. Barnes illustrerer på forunderlig vis livets opp- og nedturer i denne boka gjennom metaforiske historier fra 1900-tallets ballongfarere som flyr "høyere enn livet selv" via kjærlighetslivet til skuespillerinnen Sarah Bernhardt hvis kjærlighet løftet henne til det høyeste nivået og tapet av en elsker førte henne brått ned til det laveste. Barnes kone døde i 2008 kun 37 dager etter at hun ble

1001-boka Nervous Conditions av Tsitsi Dangarembga

Bilde
For februar skulle vi i 1001-sirkelen lese ei bok fra en afrikansk forfatter. Jeg valgte meg Tsitsi Dangarembga fra Zimbabwe. Boka ble første gang utgitt på engelsk i 1988 og ble i 2018 kåret av BBC som en av de 100 beste bøkene som har formet verden. Nervous Conditions var også den første boka som ble utgitt på engelsk av en svart kvinne fra Zimbabwe. Historien som fortelles er halvt selvbiografisk og finner sted en gang på 60-70 tallet i det koloniserte Zimbabwe, den gang kalt Rhodesia. Tambu er en ung jente fra en veldig fattig familie på landsbygda. Hun blir tvunget til å leve i skyggen av sin favoriserte eldre bror i et samfunn hvor gutter løftes fram mens jentene holdes tilbake. Tambu ber sin sexistiske far om å få lov å gå på skolen som sin eldre bror, men faren mener hun bør bli hjemme for å lære og lage mat. Hun gir seg ikke og jobber som besatt for å tjene nok til å betale skolepengene fra egen lomme. Tambu er intelligent, drevet og svært ambisiøs og syns det er forkastelig a

Lest i mursteinsmåneden mars

Bilde
Jeg pleier å være nøye med å la det gå litt tid mellom mursteinene. Ikke fordi jeg ikke liker tykke bøker, men øverste etasje trenger litt lettere tilgjengelig stoff innimellom maratonløpene som disse konsentrasjonsøktene er. Merkelig nok klarte jeg likevel å putte tre stk av dem inn samme måneden. Vel, en gang er den første for alt. Så hva leste jeg som oppkjøring til påske? Du finner kun én krim :-) I godt voksen alder fant jeg ut jeg ikke kunne gå gjennom livet uten å lese Harry Potter-bøkene til J.K. Rowling. Jeg har selvfølgelig sett filmene utallige ganger med ungene, men bøkene på engelsk hadde jeg ikke lest. Denne boka er den femte i serien, og lite ante jeg at den skulle være på spenstige 874 sider. Hvorfor jeg ikke SÅ dette? Fordi jeg lyttet til den som lydbok fra Storytel. Der ligger nemlig hele serien innlest med fantastisk dyktige Stephen Fry som innleser. Bøkene er verd å lytte til for innleseren alene. Han er rett og slett en fryd på øret. Nå sier jeg det om flere innle

Diktsirkelen - Klassiker: En annen sol av Kolbein Falkeid

Bilde
I diktsirkelen skulle vi for mars lese en klassiker fra inn- eller utland. Jeg valgte meg den helnorske og nesten-lokale lyrikeren Kolbein Falkeid. Jeg fikk virkelig øynene opp for Falkeid i 2012 da en av hans diktsamlinger ble valgt ut til prosjektet Hele Rogaland leser. Diktsamlingen til Falkeid ble gitt bort gratis til alle i Rogaland som ønsket en kopi. Et fantastisk leseprosjekt som fremdeles repeteres hvert år med forskjellige forfattere i varierende sjangere. Kolbein Falkeid har rukket å bli 87 år og profileres ofte som Vestlandets dikter, født og knyttet til Haugesund som han er. Stilen er jordnær og det er svært lett å føle seg hjemme i diktene hans. Det er for meg noe godt, traust, trygt og veldig folkelig over tekstene hans. Diktene er avkledd alt uvesentlig og treffer meg ofte direkte i hjertet. Ingen klisjeer, ingen billige løsninger, ikke noe prat. Bare rene, nakne observasjoner av livet, naturen, sorger og gleder. Forfatteren debuterte allerede i 1962, tre år før jeg ble

Korset av Ingar Johnsrud og Du er nok av Victoria Dalsberget (og litt ferieplanlegging)

Bilde
Det ble sol på vestlandet og de siste dagene i februar stakk fra meg. Det er blitt lest - på øret og på papir - samtidig som planleggingen av årets corona(nokså)sikre ferie er påstartet. Vennepar har fått seg bobil de også, så nå blir det fire stk og en firbeint på Nord-Norge tur i sommer.  Siden jeg er en som eeeelsker å planlegge turer, så blir det nesa i reisebøker fremover. Nærmere bestemt to av de tre Bobilguidene som Magne Klann har gitt ut. Ja, jeg vet. Man kan selvfølgelig bruke det store internettet, men disse skal jeg ha med meg og bla i på tur. Sånn erre bare :-) Bøkene er svært gode og viser både fricamp-, bobilcamp- og campingplasser over det ganske land. Boka Vestlandet er brukt en del allerede. Nå er det dags å bla seg gjennom Nord-Norge & Midt-Norge for å finne steder å overnatte på veien oppover. Nuvel, en liten feriedigresjon der.   Da jeg på tre års overtid innså at Ingar Johnsrud var kommet ut med sisteboka i krimtrilogien med Fredrik Beier i hove

A Promised Land av Barack Obama

Bilde
La meg starte med å si: jeg leser normalt ikke politiske biografier/selvbiografier. Det er en sjanger jeg aldri har brydd meg særlig om. Ikke fordi det ikke finnes dyktige politikere med interessante liv bak seg, men fordi disse bøkene ofte (ja, jeg har prøvd) har vært både tunge, lite engasjerende og veldig politisk fokuserte, naturlig nok. Så hvorfor i all verden gikk jeg da løs på Obama sin 780 sider lange murstein av ei bok?  Årsakene er flere, men den største er nok beundringen jeg alltid har hatt for Obama. En oratorisk begavelse som i tillegg er både intelligent, familiær og står for demografiske verdier som er viktige. Ihvertfall for meg. Jeg hadde også hørt rykter om at han var en dyktig forfatter, selv om jeg aldri tidligere hadde lest noe fra ham. A Promised Land er rett og slett gull. Til forskjell fra det man kanskje skulle tro, så omhandler ikke boka Obamas vei mot det hvite hus og de åtte årene han satt på det ovale kontor. Boka slutter allerede 2. mai 2011 med at bin L

Om å le så tårene triller: Operasjon Sjølvdisiplin av Agnes Ravatn

Bilde
  "Sjå på oss! Klorande på smarttelefonane våre som svoltne rotter, konsentrasjonsevne under frysepunktet, uproduktive som aldri før, plaga med angst og liggesår, snart umyndiggjorde." Klarer du å unngå å plukke med deg ei bok med denne vaskeseddelen bakpå? Jeg fortsetter med undertittelen: "For deg som ein gong hadde ei lys framtid, men som no er ein internettavhengig, nevrotisk, dvask og ulykkeleg tufs i tidsklemme." Ikke til å stikke under en stol at jeg er spesielt glad i Ravatn sine tekster, men jeg må si - denne boka tok virkelig kaka. Dette er nemlig selvhjelpsboka mot manglende selvdisiplin for deg som ikke kan utstå selvhjelpsbøker, selv om du innerst inne vet at du er dronningen av prokastinering. Ei bok der Ravatn er full av eksempler dryppende av selvironi, men likevel på mesterlig pedagogisk vis klarer å formidle tips og triks som virkelig sitter mellom latterkulene mine i soffen. Er det fordi jeg føler meg så truffen i eksemplene Ravatn tr

On the Beach av Nevil Shute

Bilde
On the Beach er en postapokalyptisk roman som gir en skremmende beskrivelse av hvordan en atomkrig utsletter alt liv på jorda. Boka ble skrevet tilbake i 1957 av britisk-australske Nevil Shute, en forfatter  som her hjemme kanskje er mest kjent for klassikeren A town like Alice.  Dersom halvdelen av verden ble ødelagt av atomkrig, hvordan ville du brukt dine siste par måneder? Dette er forutsetningen for romanen som følger en blandet gruppe mennesker i Melbourne de siste månedene av livet. En ubåtkaptein fra USA som egentlig vet at hans kone og sønn der hjemme er døde, helt til han får høre at det er registrert radiosignaler fra Seattle. En racerbil-entusiast hvis målsetning i livet er å få delta i Grand Prix med Ferrarien sin. Et par med en liten datter som de planlegger fremtiden for. En ung, singel kvinne som ønsker å gifte seg og få barn. Vanlige mennesker med vanlige jobber i havnebyen Melbourne. Jeg hadde ingen forutinntatte meninger om denne boka. Jeg visste rett og slett ikke h

To diktsamlinger: Frukt og grønnsaker av Erika Jong og Den kvite rosa av Olga Ravn

Bilde
I forbindelse med diktlesesirkelen som jeg er med i så tok jeg med meg disse to samlingene fra biblioteket. Utfordringen for januar var å lese ett eller flere dikt om kjærlighet. Til min fortvilelse, irritasjon, frustrasjon - stryk det som ikke passer - så fenget ingen av disse meg.  Den kvite rosa var nok samlingen jeg likte best, en rekke svært korte dikt hver på bare noen linjer på hver side som handlet om sykdom, tap og kjærlighet. En samling full av metaforer. Frukt og grønnsaker ble altfor "in your face" til at jeg likte den. Erotisk, surrealistisk og svært så feministisk til tross, jeg fikk ikke til denne heller. Begge diktsamlingene burde i utgangspunktet passe meg godt å lese. SÅ uerfaren er jeg ikke med lyrikk, men jeg klarte ikke å ta disse til meg. Derfor kan jeg heller ikke gi noen fornuftig omtale. Det jeg imidlertid KAN levere, er en flott samleomtale av begge diktsamlingene på bokbloggen til Beathe. Til forskjell fra meg så passet denne lyrikken henne som hån