torsdag 13. februar 2020

Full spredning av Nina Lykke

Så satt jeg der i soffen foran (gass)peisen med pledd over beina, svært fornøyd etter en lang dag på snowboard i fjellet med et glass rødvin og boka til Nina Lykke på Kindle. Freden hadde senket seg, første besøket i fjellheimen var reist hjem, det var på tide med quality me-time. Og der, akkurat da, kom Lykkefølelsen over meg (pun intended). For hva finner jeg? Jo, en sjelevenn i bokform. Elin. Nina Lykkes allmenpraktiserende lege-Elin. Elin på 50+ som har rotet det kraftig til for seg og som derfor tilbringer natta på eget legekontor i en sovestol fra IKEA mens hun har fullverdige dialoger med skjelettet Tore som som står i det ene hjørnet.

Elin er midt i livet, jentene er blitt voksne og har flyttet ut, og det er  kun hun og ektemannen Aksel som fyller hjemmet. Et hjem hvor Aksel benytter enhver mulighet for å gå på ski, delta på skirenn i inn og utland, preparerer ski, trener seg opp til nye fysiske utskeielser og i det hele tatt er lite hjemme. Og hvor Elin derfor får leve sitt eget liv - et liv som etthvert fylles av alkohol og binging av serier på TV etter endt dag på jobben. Helt til hun ved en feiltakelse aksepterer en venneforespørsel fra Bjørn, gamlekjæresten fra 30 år tilbake som nå er gift og bor i en stor og flott mursteinsvilla med kone og har tre utflyttede barn og barnebarn. Jeg røper ingenting når jeg sier at boktittelen forteller det meste om resten av historien.
Nina Lykke
Bildekilde: Ringerikets blad

Jeg opplevde Nina Lykke for første gang på Kapittelfestivalen i fjor høst da hun kom og pratet om boka og tilblivelsen av denne. Den mørke humoren, taletrengtheten og spissfindighetene til forfatteren traff meg allerede da. Nå når jeg har lest Full Spredning klarer jeg ikke å la være å se Nina Lykke selv i rollen som midtlivskriserammede Elin midt i den voksne trassalderen med pasienter som får så ørene flagrer når hun mister tålmodigheten fullstendig som deres fornuftige og rådgivende lege. Et uttall av historiene vi får høre fra legekontoret vitner som en særdeles oppegående forfatter som tar det norske samfunnet så aldeles på kornet, Her kommer ram samfunnskritikk, herlig innsikt og fantastisk satire hånd i hånd med et skjevt blikk på alkoholforbruk, sidesprang og hva vi mener vi har rett på som nordmenn boende i rike Norge. Noe er pinlig gjenkjennelig...
"Og der lå jeg, denne skjebnesvangre fredagen for et år siden, og døste under mitt elektriske varmeteppe, med en sofapute under knærne, full som vanlig - ekstra full siden det var fredag - og hadde glemt alt om Bjørn. I stedet fulgte jeg med på en TV-serie jentene hadde anbefalt, som handlet om en kvinne som i 1946 går gjennom en stein og havner to hundre år tilbake i tid. I 1746 møter hun en skotsk adelsmann, og så følger sex og vold og kjærlighet og tortur og krig, og flere tidsreiser, og først hadde jeg flirt litt av hele konseptet, men det tok ikke mer enn en halv episode før jeg var helt oppslukt."
(selv har jeg sett alle sesongene som er utgitt og holder på med bok 5 i serien - ja, avhengighetsskapende selv uten Bjørn ;-)

Hvordan det går med Elin, lurte du på? Nei det vil jeg vel ikke fortelle. Den dama der må du få førstehåndskjennskap til selv. Lykke skriver som hun prater, mye og hele tiden med snert og humor i både dialoger, tankesprang og diagnoser - ja selv i samtalene med skjelettet i hjørnet av legekontoret kan du finne et levd livs erfaring med gode råd på kjøpet. Er du på jakt etter vage hentydninger og lyrisk prosa så finner du den definitivt ikke her. Dette er ei bok med taletrengt tempo, men likevel så sitter du igjen der da - etter lest bok - og tenker over både dette og hint når det gjelder nordmenns selvsentrerte tanker.

Nina Lykke vant Brageprisen med Full Spredning og jeg har fått meg en ny, stor favoritt. Andre bøker fra forfatteren er Oppløsningstendenser (2013) samt Nei og Atter Nei (2016).

Anbefales!


Kilde: egen ebok - Utgitt: 2019 - Sjanger: Roman - Forlag: Oktober - Sider: 282
Utfordring: GoodReads


En fugl i hånden er bedre enn ti på taket...
Whistler, Canada


søndag 9. februar 2020

Thrilleren "To the Lions" av Holly Watt

Jøss! Jeg går fra den ene gode boka til den andre for tiden. Denne gang kom jeg over den utmerkede thrillerdebuten To the Lions fra britiske Holly Watt.

Casey Benedict, stjernereporter i The Post i London, har så langt i karrieren infiltrert livene og avslørt løgnene til utallige politikere og maktpersoner.  Ved å bruke kontaktenettet sitt, og evnene sine til å skli inn i hvilken som helst identitet som passer situasjonen, er Casey alltid på jakt etter den neste store historien. Dette uansett hvor stor fare et potensielt skup kan plassere henne i, eller hva kostnadene kan komme til å bli rent følelsesmessig.

Etter å ha overhørt en samtale på en eksklusiv nattklubb i London, begynner hun å undersøke det tilsynelatende opplagte selvmordet til en velstående ung britisk mann. Dødsfallet hans har påvirket forloveden og familien sterkt og det er også mannens død som får vektskålen til å tippe over for en mye mer uhyggelig og farlig skandale som involverer verdens mektigste ledere og magnater - menn som samles i Nord-Afrika for en ekstrem og hemmelig jakt. Sammen med medreporter Miranda og krigsveteranen Ed ved sin side, vil Casey finne ut hva som egentlig foregår. En reise som tar henne fra London, via det glitrende sosietetslivet i St. Tropez til flyktningeleirene i Libyas ørken.


Holly Watt
Denne boka er uhyggelig. Og faktisk også direkte vemmelig. Ikke fordi forfatteren mesker seg i blod, gørr og grufulle detaljer, men fordi historien ligger og vipper akkurat der hvor den kanskje kanskje kan nappe borti de mørkeste delene av menneskesinnet i virkeligheten. En flik av en urgammel drift. En tanke det kun er lov å tenke, ikke gjøre. 

Njææhh... Dette høres vel over the top ut, tenker du? Urealistisk? Vel, forfatteren har selv jobbet som gravejournalist for både The Sunday Times, The Telegraph og The Guardian, og på ett tidspunkt skal hun ha gått seg vill i en atombunker under et av Muammar Qaddafis palass. Hun har besøkt flyktningeleire og jaget etter pirater rundt Det Indiske hav, så en helt urealistisk journalist er nok ikke protagonisten Casey. Forfatteren har nemlig førstehåndskjennskap til å avsløre hvordan penger, privilegium og makt kan misbrukes. Tittelen To the Lions kommer fra en kommentar hun fikk fra sin egen editor. Pass på hvem du kaster til løvene idag i jakten på det neste, store nyhetsoppslaget...

Jeg anbefaler defintivt boka. Den er en sidevender. Den får deg også til å tenke og gruble. Hva er det som foregår der ute som vi egentlig ikke kjenner til? Kan verden virkelig være så jævlig? Fantastisk bra thrillerdebut og starten på en forhåpentligvis forrykende god serie.

Boka vant CWA Ian Fleming Steel Dagger Award i 2019 og ble valgt til Book of the Year i både The Times, The Sunday Times, The Telegraph og The Guardian. (Noe farget, kanskje, siden hun har jobbet i 3/4 av avisene, men lell..)


Telegraph skriver:
“Pacy and genuinely thrilling. Watt has lived her story and that is the main draw, but she is also a proper writer with a fine turn of phrase. This promises to be an outstanding series.”

Engelske Crime Review sier om boka:
"A superbly plotted debut... frighteningly plausible and utterly unforgettable! This is a rollercoaster of a book... To the Lions is quite sensational."

Norske bloggen OP-5
har skrevet om boka HER.


Kilde: egen ebok - Kjøpt: Amazon - Utgitt: 2019 - Språk: Engelsk - Sider: 397 - Sjanger: Thriller
Utfordring: GoodReads


Litt mer fredelig her

fredag 7. februar 2020

Midnight Crossroad av Charlaine Harris

Februar har startet godt, ihvertfall på bokfronten. Været kan vi diskutere. To dager med striregn og snøsmelting på travelt etterfulgt av -8 grader, tett snøvær og full vinter igjen. Action utenfor vinduet, og rimelig satt i soffen...



Første bok ut i skuddårmåneden ble Midnight Crossroad av Charlaine Harris, forfatteren bak Sookie Stackhouse-serien som er grunnlaget for HBO suksessen True Blood, for de av dere som har sett TV-serien. Denne boka har ingenting med serien å gjøre...

Velkommen heller til det lille tettstedet Midnight i Texas. Her finner du en pantelåner med interessante leieboere i kjelleretasjen, et lite spisested hvor gjennomreisende ikke sitter så altfor lenge etter de er ferdige å spise og Manfred Bernardo, en synsk ung mann som mener å ha funnet det perfekte stedet å jobbe ut fra. En forsvinning, et mord og et knippe mennesker man etterhvert finner ut har overnaturlige evner i en landsby hvor alle innbyggerne får ha hemmelighetene sine i fred kokes sammen til et landlig, koselig mysterium ispedd noen fantasy elementer og en gruppe menn som støtter et hvitt overklasseherredømme. (Det var setningen sin, tenker jeg :-)

Dette er første boka i en serie. Jeg tror det blir med denne. Boka er faktisk velskrevet, men ... meeehh ... jeg fikk ikke helt dreisen på verken karakterene eller fortellerstilen. Det er mulig Harris bare bruker førsteboka her til å bygge opp et nytt rammeverk for denne nye serien, men hun bruker for lang tid og for mange ord til at den griper nok fatt i meg til at jeg blir drevet til å låne neste bok ut (som jeg vet ligger ledig på biblioteket). Liker du Harris? Da vet du sannsynligvis hva du går til. For meg var ikke denne en innertier. En lunken anbefaling fra meg. 

Charlaine Harris' bibliografi HER.



Kilde: Whistler bibliotek - Utgitt: 2014 - Sider: 350 - Språk: Engelsk - Sjanger: Fantasy
Utfordring: GoodReads

 Her varer jula hele året
Whistler Upper Village