Fortelleren i boka er navnløs, men vi forstår allerede i starten av boka at det er en aldrende forfatter som forteller sin livshistorie der hun ser tilbake på sin oppvekst i Indokina og hva det stormfulle forholdet til kineseren har betydd for henne. Ved å presentere livet sitt i korte glimt av minner og ideer som av og til er kronologisk fortalt og andre ganger presentert i tidløse brokker som er isolert fra hverandre, men likevel henger sammen, så skapes en tåkelagt verden som kun holdes sammen av følelser snarere enn logikk og kronologi. Denne følelsen kjente jeg hang igjen også etter boka var ferdiglest. Det var en underfundig, varm og smertelig ærlig bekjennelse av en håpløs kjærlighet som aldri kunne bli fullbrakt. Kineseren kunne nemlig aldri gifte seg med piken - hans rike far nekter ham å gifte seg langt under sin stand.
Samtidig som vi gjennomlever forholdet mellom piken og kineseren så er Elskeren så mye mer enn kun en kjærlighetshistorie. Det er også en fortelling om en forkvaklet barndom med en tidvis mentalt forstyrret mor som favoriserer sin ene sønn på bekostning av sine to andre barn, om ansvarsfraskrivelse og omsorgssvikt. Det er også ei bok om håp og om det å tro på at man får til det man virkelig vil. Og at kjærligheten kan overleve det meste.
Marguerite Duras Bildekilde: youtube.com |
Godt nyttår! :o)
Kilde: Egen bok
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 1985
Sideantall: 137
ISBN: 9788205376373
Utfordring: GoodReads, Utenlandske Forfattere
.