Januar - månedsoppsummering

For å starte med det innlysende - I am back! Etter å ha skrevet 7 innlegg i januar - mot 5 hele fjoråret - så er vel det et faktum. At forbedringspotensialet var gedigent, er vel en underdrivelse, but who cares. Jeg leser og skriver, derfor er jeg :-)

I januar har jeg ferdiglest ni bøker, og det er jeg strålende fornøyd med gitt at vi har hatt besøk i fjellheimen her vest i to av januarukene. Følgende bøker er fortært.

* John Scalzi sci-fi trilogien The Collapsing Empire, The Consuming Fire og The Last Emperox 4
* Colleen Hoovers kjærlighetsroman Ugly Love 3-
* Kurt Vonneguts 1001-listede Cats Cradle 3*
* A.J. Kazinskis - Det Siste Stykket Hjem og Søvnen og Døden 4+
* Emily St. John Mandels sci-fi Sea of Tranquility 4
* Nawal El Saadawi's 1001-listede Woman at Point Zero 5

Chilly... -18

Rask opptelling gir meg

• Sider lest: 2893
• Sjanger: 4 sci-fi, 3 romaner, 2 krim
• Språk: 7 engelsk, 2 norsk
• Kjønn: 6 menn, 3 kvinner
• Format: 6 Kindle, 3 lydbok
  
  

Når målet for året er 100 bøker ligger jeg derfor rimelig godt an. Jeg er også fornøyd med at jeg allerede er i gang med den tredje 1001-boka av året, nemlig mars-kategorien kvinnelig forfatter.

Kvaliteten på det jeg har lest har vært rimelig god, men det er fordi jeg har plukket bøker med omhu for måneden. Ingenting skal knekke lese- og skrivelysten om jeg kan unngå det. Når det er sagt så ble jeg skuffet både av Vonneguts Cat's Cradle og den hypede Colleen Hoovers kjærlighetsroman Ugly Love. Sistnevnte kanskje ikke en bombe gitt egne lesepreferanser.. Nuvel. Man kan ikke være heldig med absolutt alle valg.

Januar er på hell. Jeg er fremdeles godt plassert vest i fjellom. Snøen er betonghard, været er fryktelig kaldt, men med sol og biblioteket kun en kort spasertur unna lider jeg med andre ord ingen nød.

Skal jeg trekke fram ei bok for måneden så er det definitivt Nawal El Saadawi's 1001-listede Woman at Point Zero. Den boka var fantastisk! Omtale kommer.

Jeg er også kommet godt tilbake til skriveprosjektene mine, så 2023 ser forbausende nok produktiv ut på den fronten også. Det er ikke bare sola som har snudd, ser det ut for :-)

 Tror vi velger tur på beina i lavlandet idag...

To knallgode krimthrillere fra A.J. Kazinski

Det skal noe til å holde seg oppdatert på den skandinaviske krimfronten hvor bestselgende krimforfattere tyter ut nye bøker raskere enn sin egen skygge. Når det er sagt så er det jo herlig da, å ha mange prisbelønte bøker til gode :-)  A.J. Kazinski (psevdonym for det danske forfatterparet Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich) har skrevet en svært god serie. Hovedpersonene i de to første krimthrillerne jeg så langt har lest, er gisselforhandleren Niels Bentzon og astrofysikeren Hannah Lund. 

Niels Bentzon er politi i København og en dreven forhandler. Det er han som dukker opp når en hjemvendt soldat truer med å begå selvmord eller en psykopat tar kvinner og barn som gisler. Han er vant til å se fortvilelsen og ondskapen i øynene.

Men en desemberdag vendes tingene på hodet da det via Interpol kommer en advarsel: En rekke mord er begått på gode mennesker overalt i verden. Likene har tall brent inn i huden på ryggen. Det hele synes å ha tilknytning til den gamle religiøse myten om de 36 rettferdige som skal beskytte oss alle. Og pilen peker nå mot København.

Niels Bentzon får i oppdrag å finne og advare gode mennesker i Danmark. Oppgaven synes umulig. Men da han i sin jakt på gode mennesker, før det er for sent, møter astrofysikeren Hannah Lund, blir det fart i saken. Hannah Lund mener nemlig at hun kan se et system i det som skjer – et system av nesten guddommelig karakter.

I utgangspunktet kunne forlagets baksidetekst vært skrevet om en roman av Dan Brown eller vår mer hjemlige Tom Egeland. Begge skriver og har skrevet om storslagne vandringer i den religiøse fortiden vår for å finne svaret på noen av nåtidens store spørsmål. Nå også A.J. Kazinski. Jeg har vært temmelig lunken til å lese nok en serie innenfor de samme rammene som Brown og Egeland, men syns det nå var på tide å legge skepsisen til side.

Hva jeg syns? Dette var bra! Den siste gode mann lever opp til forventningene. Jeg likte hovedpersonene, som både var sære, men likevel normale nok til at personlighetene ikke overskygget handlingen. Jeg har fått nok av forfyllede etterforskere... Gåten som historien setter seg fore å løse er spennende, kanskje litt over the top, og muligens ikke så finurlig som Tom Egeland på sitt beste (ja, jeg liker Egelands første seks/sju bøker om albinoarkeologien Bjørn Beltø bedre enn Dan Brown). Men du verden dette er ei knakende god debutbok!

Ola A. Hegdal i Dagens Næringsliv sier bla: «Noe så sjeldent som en metafysisk thriller med temperatur og stil.»

Kilde: egen bok - Utgitt: 2011 - Forlag: Gyldendal - Sider: 520 - Sjanger: Krim/thriller
Format: papirbok

Heldig var jeg som hadde de to første bøkene i serien stående i hylla. Jeg gjøv direkte løs på bok 2.

Gisselforhandleren ved politiet i København, Niels Bentzon, skulle ha snakket henne ut av det. Snakket henne fra å kaste seg i døden denne sommernatten på Dybbølsbro. Men han klarte det ikke. Og der ligger hun. Midt på skinnene med bakhodet knust og en kryptisk beskjed skrevet på hånden. Hvem er hun, og hva fikk henne til å hoppe ut fra broen? Noen eller noe var etter henne – noe som fikk henne til å velge døden fremfor livet.

Snart går det opp for Niels Bentzon at kvinnen ikke var psykisk syk, men en solodanser ved Den Kongelige Ballet som har vært forsvunnet i to døgn. Obduksjonen viser at hun er blitt druknet og gjenopplivet rett før hun hoppet fra broen.

May Grethe Lerum (VG) sier det best - Dette er en krim med eksistensiell utforskertrang: Kan de ondeste handlinger være motivert av annet enn ondskap? Hvor går grensen mellom kjærlighet og egoisme? Mellom liv og død? Hva er den moralske og etiske forskjellen mellom straffbare drap og lovlige former for drap?

Her er det vanskelig å si noe om historien uten å spoile en del av poenget. Tror du på et liv etter døden? Finnes det egentlig noen bevis for at vi virkelig har et liv etter døden? Hva med dem som blir gjenopplivet etter å ha vært klinisk døde og erfaringene deres? Benzon og astrofysiker Hannah Lund blir her involvert i en alvorlig rekke tilsynelatende selvmord, barmhjertighetsdrap og abort. Tema som ikke altfor ofte blir tatt opp innenfor krimsjangeren. Ihvertfall ikke for ti år siden da denne boka ble utgitt.

Hovedpersonene er fremdeles mer enn interessante og historien er virkelig velskrevet, så her er det så godt som umulig å gå feil. Jeg anbefaler begge bøkene helhjertet og skal etterhvert i gang med flere bøker fra dette forfatterparet. De imponerte meg virkelig!

Anbefales!!

Kilde: egen bok - Utgitt: 2013 - Forlag: Gyldendal - Sider: 512 - Sjanger: Krim/thriller
Format: papirbok

Pride-week og masse moro i bakkene
Whistler Blackcomb
:-)

Sea of Tranquility av Emily St. John Mandel

Denne boka ble kåret til beste sci-fi i 2022 av lesene på GoodReads, så Sea of Tranquility måtte jo leses! Når forfatteren i tillegg er en gammel favoritt - OG fra Canada - så ble veien kort til Audible og lydbokversjonen. Dersom Emily St. John Mandel får en bjelle til å ringe så er dette forfatteren som skrev boksuksessen og dystopien Station Eleven (omtale her). 

Så - hva er virkelighet? Og hvordan skiller vi det som er virkelig fra det som er en forestillelse? Disse spørsmålene er drivkraften i romanen. Den åpner i 1912 med Edwin, en ung mann som er kastet ut i eksil fra familien i hjemlandet pga en idiotisk kommentar om britisk øst-India under et viktig middagsselskap. Edwin ender opp i villmarken vest i Canada ikke mange milene fra der jeg befinner meg akkurat nå. Mens han vandrer i skogen kommer han over et sted som får ham til å vurdere om han har klikket helt. Han får nemlig et øyeblikk inntrykk av å være i et stort, åpent rom - som en togstasjon eller en katedral - med andre mennesker rundt seg og en fiolinmusikk som spiller i bakgrunnen. I tillegg hører han en merkelig voooosj-lyd...

Akkurat i det vi begynner å få en viss oversikt over omfanget av hva Edwin opplever så flytter forfatteren oss hundre år frem i tid. Vi møter en komponist som holder et foredrag om sin egen komposisjon - en komposisjon som kombinerer musikk og et videoklipp hans søster har tatt opp for mange år siden. I videoen ser vi henne gå gjennom en skog, og så ser tiden ut for å feile igjen. 

Aha, en rød tråd å følge, tenkte jeg. Neida, før vi rekker å få med oss mer enn dette så forflyttes vi igjen i tid. Denne gang frem til 2203 hvor vi møter en romanforfatter som er på bokturné fra en månekoloni for å promotere sitt siste verk. Mens hun beklager seg over at hun savner familien sin, kommer nyheter om en pest som begynner å spre seg på planeten. I en fiksjon som speiler Mandels egen covid-virkelig, må forfatteren i møter for å promotere boken sin samtidig som den livstruende sykdommen sprer om seg.

Det er ikke før midtveis i romanen at ting begynner å komme på stell. Vi lander i år 2401 i en galakse som er fullstendig forvandlet. Menneskeheten eksisterer i kuppelformede kolonier, en virkelighet som både er fremmed og som føles merkelig kjent etter covid. Gaspery, en mann vi har sett glimt av i de foregående tidssonene, blir omsider introdusert skikkelig. Han er nattevakt på et hotell, og har en jobb han virkelig misliker. Søsteren hans derimot er engasjert som vitenskapskvinne i et spennende og utfordrende prosjekt som har undersøkt unormale hendelser i tid og rom. Hun avslører for Gaspery at forskjellige århundrer og realiteter blander seg med hverandre, en merkverdighet som er uten forklaring. Gaspery, som er klar for å bytte sin egen jobb i hva som helst, samtykker i å reise i tid for å komme til bunns i denne rariteten. Det overskyggende spørsmålet er nemlig:

Eksisterer vi mennesker i en reell virkelighet? Eller befinner vi oss alle kun i en simulering? 

Emily St. John Mandel
Bildekilde: Twitter

*kjenningsmelodien til x-files*

AHH! Dette er en fantastisk mestring av godt skrivehåndtverk og plotting! Her blir vi kastet inn i en reise i tid og rom hvor forfatteren våger å stille de store spørsmålene for å finne svar på de mest usannsynlige steder. Romanen fikk meg virkelig til å tenke underveis. Dersom jeg har gitt inntrykk av at historien er hakkete, usammenhengende og oppdelt så er det kun min feil. Hver historie sklir - til tross for forflyttelser i tid og rom - inn i hverandre som en babushkadukke med flere lag, same same but different. Jeg har lest flere forfattere som har brukt samme skriveteknikk, men aldri noen som har gjort det med så stor suksess som Mandel i denne boka. 

Karakterene? Nydelig fremskrevet, troverdige og med kjøtt på beina. Kompleksiteten? Jeg skal innrømme at jeg var noe forvirret i starten der. Det var vanskelig å se skogen for bare trær, for å si det sånn, men denne forvirringen løste forfatteren ved å introdusere karakteren Gaspery som er i stand til å krysse tid og rom. Han gir akkurat nok av et ankringspunkt for å forstå hvordan dette henger sammen til slutt. Og slutten? Jeg elsket den! Station Eleven var en svært god dystopi. Denne boka er enda bedre. 

En av en lang rekke hyllester til Sea of Tranquility og forfatteren, og jeg er så levende enig:

“I didn't just read Station Eleven, The Glass Hotel, or Mandel's latest, Sea of Tranquility. I lived in those novels and felt the remnants of their weird, chill atmosphere long after I had to move on…World builder is a phrase that's rightly used to describe Mandel's immersive powers as a novelist…Sea Of Tranquility is a poignant, ingeniously constructed and deeply absorbing novel that surveys big questions about the cruel inevitability of time passing, loss, the nature of what we consider reality and, in the end, what finally matters…Mandel is an important novelist of our moment, but doesn't settle for merely replicating our moment. She inhabits it even as she sees beyond it.” 

Anbefales!

Kilde: Audible - Utgitt: 2022 - Sjanger: Sci-fi - Sider: 272 - Format: Lydbok

Galaktisk lys på "home tree"
Whistler, Canada

Det Siste Stykket Hjem av Ørjan N. Karlsson

Med fullt hus og slektsbesøk i heimen de siste par ukene så har det ikke vært enkelt å finne lesetid. Frustrerende, for jeg har hatt liggende på vent ei rykfersk bok fra en av mine største norske favorittforfattere. Boka var verd ventetiden, for å si det sånn.

De fleste vet at jeg er en stor fan av Ørjan N. Karlsson - både av thrillerne og ikke minst sci-fi serien hans. Jeg var derfor veldig spent på starten på det som nå skal bli en ny krimserie, lagt til Nordland Politidistrikt, med Bodø Politikammer som ankringspunkt og Jakob Weber i hovedrollen. For å unngå å ufrivillig spoile noe av innholdet - her er hva forlaget sier om boka:

En mann reiser rundt i Skandinavia i bobil, og i sporene hans forsvinner unge kvinner. I Bodø ligger 19 år gamle Iselin Hanssen i hardtrening for å oppfylle drømmen om å komme inn på Politihøgskolen. Hun vender aldri tilbake etter en lang løpetur opp Keiservarden.
 
Den erfarne politietterforskeren Jakob Weber får denne tragiske forsvinningssaken på bordet, og løsningen virker opplagt da søkelyset faller på Iselins kjæreste Casper, sønnen til en av Bodøs rikeste forretningsmenn. Blant vennene er han kjent for å være sjalu.
 
Så forsvinner nok en ung kvinne under lignende omstendigheter, denne gang på øya Røst ytterst i havgapet. Bodø-politiets etterforskerteam står nå overfor en sak av stadig større dimensjoner, der også Jakobs forkjærlighet for Skandinavias uløste drapssaker vil spille en avgjørende rolle.

Ørjan N. Karlsson
Bildekilde: FB

Jeg skal innrømme det - 50 sider inn tenkte jeg, dette er saktegående til Karlsson å være. De 12 bøkene jeg har lest fra ham tidligere har startet mer eksplosivt enn dette. Men - litt videre ut i historien forsvinner skepsisen. Det Siste Stykket Hjem er fødselen til en helt ny serie, og det er klart at persongalleriet må bygges opp fra bunnen av. 

Starten viser seg etterhvert å ikke være kjedelig, men grundig og svært god. Jeg har alltid ment at Karlssons styrke ligger i å skrive fram gode og troverdige karakterer, uansett hvor spinnville stuntene deres blir etterhvert. Så også her. Jakob Weber er en interessant politietterforsker og teamet hans med gamle og nye kollegaer byr på mer enn løsningen av en - eller kanskje to? - krimgåter.

Språk og dialoger flyter og fenger. Selv om dette er en mer langsom sak enn de siste thrillerne til forfatteren mangler det ikke på spenning, og naturbeskrivelsene er flotte. Jeg var på en 3 mndr lang norgesturne i bobil sommeren 2021 hvor vi besøkte både Bodø og Lofoten på vei nordover, og det er skikkelig gøy å 'kjenne seg igjen'.

Beklager skepsisen i utgangspunktet Karlsson - du har meg fremdeles som en svært så trofast leser :-) Anbefales!

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2022 - Forlag: Gyldendal - Sider: 336 - Sjanger: Krim - Format: Lydbok

 

Family fun day på fjellet

1001-boka Cat's Cradle av Kurt Vonnegut

Hmm.. Hvor skal jeg begynne? Jeg går ihvertfall friskt ut i 2023 med å delta i Elidas 1001-lesesirkel igjen. Jeg har savnet listen over 1001 bøker man bør lese før man dør, så i år er målet å lese minimum 12 nye. Det ser ut for at jeg har startet med den mest odde 1001-boka jeg noen gang har lest, og tro meg - jeg har lest et par..

(Copy)Cat's Cradle begynner ihvertfall svært så interessant, i det minste for alle som har lest Moby Dick. "Call me Jonah. My parents did. Or nearly did. They called me John." Og John er førstepersonsfortelleren av denne historien, som for meg startet svært så interessant og ikke så rent lite humoristisk for så å virkelig ta helt av, ut i det ...blå?

Fortelleren John (eller Jonah) har en plan om å skrive en bok om hva som skjedde den dagen Amerika slapp atombomben over Hiroshima. Som research til boka har han bestemt seg for å intervjue de tre barna til oppfinneren Dr. Felix Hoenikker som nå er død, og starter derfor med å sende de to yngste barna - nå en voksen mann og kvinne - et introduksjonsbrev. Etter hvert får han kontakt med Hoenikkers yngste sønn, dvergen Newt. Så langt så godt, men her begynner historien å skli sideveis. 

Underveis mens John researcher familien Hoenekker finner han ut at Dr. Felix også oppfant et stoff han kalte Ice-9. Amerikanske soldater var nemlig så lei av å vasse rundt i gjørme når de var i krig at de ønsket seg bedre "arbeidsvilkår". Det Ice-9 gjør er å umiddelbart omgjøre alt vann til is med en smeltetemperatur på 140 grader. Ideen er at når soldatene i krig finner seg selv i å vasse i gjørme så kan de bare dryppe en dråpe Ice-9 ned i gørra, og vips så kan de fortsette å krige på hard grunn. Nuvel... Når Dr. Felix dør fordeler hvert av Hoenikkers tre barn like deler Ice-9 til hver og er nå i besittelse av dette stoffet som ennå ikke er brukt i praksis.

Ikke fall av lasset helt ennå... jeg speeder opp resten av innholdet av boka...

Underveis til øya San Lorenzo - hvor eldstesønn Frank Hoenekker er i ferd med å bli president etter Papa Monzano, Franks kommende svigerfar - støter forteller John tilfeldigvis på dvergen Newt og søsteren. De er på vei til San Lorenzo fordi Frank skal gifte seg med den vakreste kvinnen i hele verden. Problemet er at det er denne kvinnen John selv har fallt fullstendig nesegrus for. Tilbake til gamlepresident "Papa" Monzano. Han er døende av kreft, og for å redde seg selv fra lidelsen ved å dø en lang og smertefull død klarer "Papa" å snike til seg en liten mengde Ice-9 og forvandler seg øyeblikkelig til is. Mens kroppen hans flyttes til et begravelsesbål så faller en del av "Papa's" døde kropp i vannet. Og vips er havene og alt vann på kloden blitt til is, noe som i hovedsak ødelegger verden og alt liv med den.

Sånn noenlunde The End... Phuuhh!

Kurt Vonnegut (død 2007)
Bildekilde: The Guardian

Utrolig nok er denne boka kun 287 sider lang, men inneholder til gjengjeld det vanvittige antall 127 kapitler. Jeg lyttet til boka på Audible, og til tross for lengden så ble dette en jobb. En svær jobb. Sammendraget over her tar langt fra for seg alt som skjer i boka. Her er nemlig øysamfunn som ikke eksisterer, en egen oppfunnet religion - bokononismen, som erkjenner at menneskelig eksistens ikke har noen iboende mening eller hensikt, men den anerkjenner at mennesker krever mening og formål med livene sine, og øysamfunnet har også sitt eget språk. Som jeg får høre i lydboka. Fullstendig uforståelig, men basert på engelsk... Sært nok for deg nå? Haha - det er allerede over the top for meg, som elsker det sære.

Så hva vil egentlig Kurt Vonnegut med boka, og er det noe poeng for oss her på berget nokså nøyaktig 60 år etter Cat's Cradle ble utgitt å lese denne? 

Jeg fant ut at problemet mitt er at jeg har altfor liten kunnskap om USA og de interne forholdene der etter andre verdenskrig og frem til 1963, da boka ble utgitt. Her er mange pekere i flere retninger, og selv om jeg forstår en (mikroskopisk del) av satiren, som gjennomsyrer boka og peker nese i alle retninger både politisk, sosialt og samfunnsmessig, så gir den meg lite tilbake. Dette er en slags sci-fi med innrørt dystopi og fantasi, og selv om jeg svært gjerne vil like boka så får jeg det ikke helt til. Jeg klarte rett og slett ikke å forstå betydningen av det Vonnegut prøvde å formidle til meg. Kanskje man må være mer studert i Vonneguts stil, hans liv, ham som person og det sosiale klimaet og problemene i hans tid for til slutt å forstå moralen i historien hans?

Jeg har også lest forfatterens God Bless You, Mr. Rosewater. Den var noe lettere å lese, men du verden...

Kan jeg anbefale boka? Ja! Til alle som vil lese noe helt annerledes. Lykke til :-)

Kilde: Audible - Utgitt: 1963 - Sider: 287 - Sjanger: Sci-fi/dystopi/noe - Medium: Lydbok
Utfordring: Elidas 1001-lesesirkel

Her er ingen Ice-9, kun blå himmel og myk snø :-)
Whistler, Canada

 

Ugly Love (Stygg Kjærlighet) og dampende sex fra Colleen Hoover

Jeg måtte jo lese Colleen Hoover på et tidspunkt - forfatterfenomenet og BookTok-dronningen som virkelig slo gjennom i corona-alderens store år, 2020 eller deromkring. Ugly Love - eller Stygg Kjærlighet som den heter på norsk - er ei av flere bøker fra forfatteren, denne utgitt så langt tilbake som i 2014. Med nesten 100.000 omtaler på Amazon med en gjennomsnittkarakter 4.7 av 5 så sier det litt om populariteten.

Hva er dette fenomenet som ligger et stykke på siden av egen komfortsone? Jeg er nemlig veldig kresen på chick-lit som i all hovedsak har fokus på unge kvinner, kjærlighet og karriere. Colleen Hoovers Ugly Love? ...har fokus på Tate (singel ung kvinne), som møter Miles (singel ung mann, pilot og med kjærlighets-issues) samtidig som hun tar en master på toppen av en sykepleierutdannelse. Fullstendig etter oppskriften.

Hele historien dreier seg rundt Miles' manglende evne og vilje til å la det gryende 'forholdet' mellom ham og Tate bli noe annet enn friends with benefits, og det er denne manglende evnen og ukjente årsaken bak som er drivkraften til hele historien. Fortellingen hopper frem og tilbake i tid og fortellerstemmene veksler hyppig mellom Tate og Miles. Et smart, skriveteknisk knep for framdriften i boka. Men så er det innholdet da. Nå er jeg ikke prippen og kan godt lese både en og to sex-scener i ei bok om de er skrevet godt frem. Men alvorlig talt. Her var det så mye "het" sex og smektende følelser at jeg fant meg selv i å scrolle og scrolle på Kindle'n for å finne noe mer interessant å sette tennene i. Det ble rett og slett for mye av det gode. Ikke fordi jeg begynte å ta meg nær av det, men alvorlig talt - dette ble repetetivt og kjedelig.

Når det er sagt, så ser jeg hvorfor boka har fått så uvanlig mange og strålende tilbakemeldinger. Sett til side all den repetetive sexen så skriver faktisk Hoover svært godt. De to hovedpersonene blir levende mennesker med kjøtt på beina, Miles har en hjerteskjærende fortid og Tate, som i et øyeblikk der virket som å gå fra sterk, selvbevisst og særdeles oppegående kvinne til å dåne av en pen, ung pilot med nydelige øyne og veltrent kropp - viser virkelig styrke når det kommer til stykket. Det ligger en livserfaring i boka her. En erfaring som kanskje noen og enhver ikke helt ville visst hvordan man ville taklet selv. Lettvindt story? Ja, kanskje. Oppskriftsmessig? Definitivt. Men likevel. Det var noe der - hete sexscener aside - som jeg likte. En alvorlig undertone som fikk et stadig større grep om meg som leser. Deler man boka i fire så dro første fjerdedelen meg rett inn, de to midterste delene var et langt, repetitivt mellomspill, mens siste fjerdedelen gav meg lyst til å sjekke ut nok ei bok fra forfatteren. Kanskje det blir Verity, som skal være en  psykologisk thriller og mer i min gate?

Kilde: Amazon - Utgitt: 2014 - Sider: 336 - Sjanger: Chick-lit - Medium: Kindle

Alt man finner i skogen her :-)
Whistler, Canada

Fin serie fra John Scalzi

Jeg har rett og slett startet 2023 med å gå tilbake til leserøttene mine. Noen røtter som strekker seg tilbake til seint syttitall, nemlig science fiction. Jeg husker jeg følte jeg var kommet hjem da jeg fant norske Bing og Bringsværd innerst i hyllene på det gamle voksenbiblioteket i Stavanger. Det var starten på en livslang glede over at noen forfattere "for lenge siden" mer eller mindre kunne forutse hvordan verden ville utvikle seg teknologisk. Leser man de gamle, gode traverne så er det nettopp de mange av dem har gjort.

Først ut i 2023 ble derfor trilogien Interdependency fra Scalzi. Bøkene ble utgitt i hhv 2017, 2018 og 2020 så akkurat denne serien er forholdsvis ny.

Som med de andre bøkene jeg har lest fra Scalzi så er språket - til tross for at dette er sci-fi - lang fra teknologisk. Ja, det er en space opera. Og ja, hendelsene er lagt sånn ca 1500 år frem i tid og har løsninger og muligheter som vi ikke har idag, men styrken til Scalzi ligger heller i persongalleriet enn i teknologiske duppeditter.

Alle tre bøkene handler om en relativt stor bosetting som spenner fra planeter til galaktiske byggverk som snurrer ute i verdensrommet. For å bevege seg mellom dem reiser menneskene med romskip på the Flow, noe som kan sammenliknes med et elvesystem som transporterer dem mye raskere enn om romskipene skulle gått kun for egen maskin mellom de forskjellige bosettingene. Nå ser det imidlertid ut for at the Flow er i ferd med å bryte sammen. En ny keiserinne har fått kastet både tittelen og problemet i fanget og må sjonglere utfordrere, elskere, rike familier og digitaliserte personer på strak arm mens hun samtidig holder kirken og religionen tilfreds.

Dette er morsom lesing, med god plotting og actionscener. Det som både holder handlingstrådene sammen og som gjør serien interessant er alle de forskjellige agendaene til hovedpersonene. Hvordan de settes opp mot hverandre og hvordan de må forholde seg til hverandre. Mellommenneskelige utfordringer kombinert med teknologiske utfordringer der liv og samfunn står på spill. Joda - dette er god Scalzi-plotting. Serien er i sin helhet på engelsk. Såvidt jeg kan se er det kun Old mans war / De gamles krig som er oversatt til norsk fra denne forfatteren. 

Anbefales! Også til dem som ikke nødvendigvis leser sci-fi til vanlig.

Ptarmigan i alpinanlegget
Holdt på å kjøre på denne stakkaren

Hello 2023 - How're you doin'

 Jeg starter alltid så entusiastisk hvert år med lesemål, bøker på vent, lister over kommende norske bøker og abonnement på fantasticfiction.com som oppdaterer meg hver gang mine favorittforfattere kommer ut med nye bøker. Det holder i nøyaktig tre måneder, og så sklir jeg ut. Både med lesemål, hvilke bøker, rekkefølge og engasjement. 

Hvor jeg ender opp? Som regel hos mine gamle, gode sci-fi forfattere.

Joda, noen nye dukker opp, men ofte så er det dem jeg har lest noen år som får meg opp av sirupen som har klamret seg rundt lesegleden. 2023 intet unntak. Jeg starter ihvertfall med store planer, 104 bøker for det nye året og denne gang - et mål om maaaange flere gamle sci-fi enn norske nye. La oss nå se om det er en plan jeg kan følge. Den er ihvertfall litt annerledes.

Akkurat nå befinner jeg meg til fjells. I den kanadiske fjellheimen i British Columbia. Har feiret jul og idag nyttår me ungene og et tantebarn. Og joda, mannen er med :-) Whistler er alltid kos å besøke. Det er noe med snø og trær og høye fjell. De gir meg energi. Mye mer enn varme, en solseng og turkis hav. Vi er alle forskjellige. Her i bygda har jeg fått meg bibliotekkort, og i tillegg til Audible og Storytel på øret så er jeg mer enn dekket. Jeg kommer tross alt med en "fully loaded" Kindle i tillegg. Ikke rart jeg alltid er optimistisk i starten av året.

Det er ennå 2022 her i vest, selv om dere hjemme i Norge er vel over i nytt år og 2023. Jeg kommer sterkt etter og ønsker dere et riktig så godt nytt år med ønsker om de beste leseopplevelsene. See U on the other side :-)

Mine fine
Trude, Ian og Pål