Hva er dette fenomenet som ligger et stykke på siden av egen komfortsone? Jeg er nemlig veldig kresen på chick-lit som i all hovedsak har fokus på unge kvinner, kjærlighet og karriere. Colleen Hoovers Ugly Love? ...har fokus på Tate (singel ung kvinne), som møter Miles (singel ung mann, pilot og med kjærlighets-issues) samtidig som hun tar en master på toppen av en sykepleierutdannelse. Fullstendig etter oppskriften.
Hele historien dreier seg rundt Miles' manglende evne og vilje til å la det gryende 'forholdet' mellom ham og Tate bli noe annet enn friends with benefits, og det er denne manglende evnen og ukjente årsaken bak som er drivkraften til hele historien. Fortellingen hopper frem og tilbake i tid og fortellerstemmene veksler hyppig mellom Tate og Miles. Et smart, skriveteknisk knep for framdriften i boka. Men så er det innholdet da. Nå er jeg ikke prippen og kan godt lese både en og to sex-scener i ei bok om de er skrevet godt frem. Men alvorlig talt. Her var det så mye "het" sex og smektende følelser at jeg fant meg selv i å scrolle og scrolle på Kindle'n for å finne noe mer interessant å sette tennene i. Det ble rett og slett for mye av det gode. Ikke fordi jeg begynte å ta meg nær av det, men alvorlig talt - dette ble repetetivt og kjedelig.
Når det er sagt, så ser jeg hvorfor boka har fått så uvanlig mange og strålende tilbakemeldinger. Sett til side all den repetetive sexen så skriver faktisk Hoover svært godt. De to hovedpersonene blir levende mennesker med kjøtt på beina, Miles har en hjerteskjærende fortid og Tate, som i et øyeblikk der virket som å gå fra sterk, selvbevisst og særdeles oppegående kvinne til å dåne av en pen, ung pilot med nydelige øyne og veltrent kropp - viser virkelig styrke når det kommer til stykket. Det ligger en livserfaring i boka her. En erfaring som kanskje noen og enhver ikke helt ville visst hvordan man ville taklet selv. Lettvindt story? Ja, kanskje. Oppskriftsmessig? Definitivt. Men likevel. Det var noe der - hete sexscener aside - som jeg likte. En alvorlig undertone som fikk et stadig større grep om meg som leser. Deler man boka i fire så dro første fjerdedelen meg rett inn, de to midterste delene var et langt, repetitivt mellomspill, mens siste fjerdedelen gav meg lyst til å sjekke ut nok ei bok fra forfatteren. Kanskje det blir Verity, som skal være en psykologisk thriller og mer i min gate?
Kilde: Amazon - Utgitt: 2014 - Sider: 336 - Sjanger: Chick-lit - Medium: Kindle
 |
| Alt man finner i skogen her :-) Whistler, Canada |
