High-Rise av J.G. Ballard er kort fortalt en moderne versjon av Lord of the Flies (Fluenes Herre) for de av dere som har lest den boka. Med andre ord beskrivelsen av en total kollaps av menneskeheten slik vi kjenner den, eller - ønsker å kjenne den.
Handlingen foregår i London på 70-tallet, og samfunnet Ballard beskriver befinner seg i en høyblokk på 40 etasjer. Her bor det mennsker med varierende sosial og økonomisk status. I toppetasjene bor de rikeste, hvor arkitekten av høyblokka innehar penthouse-leiligheten. Middelklassen befinner seg på de midterste 15-20 etasjene og i de nederste ti, den vanlige mannen i gata. Dem med lavere status, men som likevel hadde penger nok til å kjøpe seg inn i prosjektet. Vi møter samfunnet i høyblokka i det øyeblikket den siste leiligheten er solgt og prosjektet sett fra arkitektens side er fullført.
I begynnelsen er det luksuriøse høyhuset utstyrt med all mulig slags komfort som en slags lykkelig øy i samfunnet. Innbyggerne har nesten ikke noe ønske om å gå ut, verken for å gå på jobb eller gjøre andre aktiviteter. Det er skole i bygget, flere svømmebasseng, diger park på taket, matbutikk, frisør, bank etc. Etterhvert slår idyllen sprekker. Strømbrudd gjør at tjenester ikke fungerer, heisene som bringer menneskene til og fra sine etasjer begynner å svikte, og når sviktene blir alvorlige nok på for mange områder, da begynner ting og skje. Både med og mellom beboerne.
Mer enn dette vil jeg ikke si om handlingen i boka, men det utvikler seg ikke i noen positiv retning, for å si det sånn. Koalisjoner dannes, og forstyrrelsene utløser heftige klassekonflikter mellom de nedre og de øvre etasjene. Det begynner å gå på liv og helse løs, og verre skal det bli.
High-Rise er som The Lord of the Flies en studie av en samfunnskollaps, og vi får følge med på reisen sett gjennom øynene på tre forskjellige karakterer. Richard Wilder, den røffe dokumentarregissøren som bor i andre etasje og lengter etter penthouse leiligheten. Anthony Royal, arkitekten av høyblogkka og hovedpersonen Robert Laing, en ung lege som har valgt å bo i bygningen på jakt etter anonymitet. Laings fornuft smuldrer sammen med den økende krisen i høyblokka, og det er ikke pent.
Dette er ei interessant bok på så mange nivå. Den er også både velskrevet og lettlest. Så kan jeg kanskje kritisere historien litt for ikke å være helt troverdig, for utenfor høyblokka går London-livet sin vante gang. Der er ingen dystopiske tendenser å finne, men likevel. Historien går inn på meg, for den forteller ikke bare om hvor vi kan være på vei om vi ikke tar til oss tendensene og utviklingen i eget samfunn, men kanskje snarere hvor vi allerede er...
Anbefales!
Utgitt: 1975 - Sider: 208 - Utfordring: Elidas 1001-lesesirkel, GoodReads 2024
 |
Kalde, klare januardager |
