A Promised Land av Barack Obama

La meg starte med å si: jeg leser normalt ikke politiske biografier/selvbiografier. Det er en sjanger jeg aldri har brydd meg særlig om. Ikke fordi det ikke finnes dyktige politikere med interessante liv bak seg, men fordi disse bøkene ofte (ja, jeg har prøvd) har vært både tunge, lite engasjerende og veldig politisk fokuserte, naturlig nok. Så hvorfor i all verden gikk jeg da løs på Obama sin 780 sider lange murstein av ei bok? 

Årsakene er flere, men den største er nok beundringen jeg alltid har hatt for Obama. En oratorisk begavelse som i tillegg er både intelligent, familiær og står for demografiske verdier som er viktige. Ihvertfall for meg. Jeg hadde også hørt rykter om at han var en dyktig forfatter, selv om jeg aldri tidligere hadde lest noe fra ham.

A Promised Land er rett og slett gull. Til forskjell fra det man kanskje skulle tro, så omhandler ikke boka Obamas vei mot det hvite hus og de åtte årene han satt på det ovale kontor. Boka slutter allerede 2. mai 2011 med at bin Laden blir skutt og drept av amerikanske spesialstyrker i Abottabad, Pakistan. I utgangspunktet ble jeg skuffet da jeg innså dette, men nå er jeg bare ufattelig lettet over at det med stor sannsynlighet kommer minst ei bok til fra Obama omhandlende resten av presidentperioden hans. Boka er nemlig svært velskrevet, interessant oppbygget med anekdoter om både dette og hint, familiære hendelser, personlige oppfatninger, beskrivelse av kjente og mindre kjente operasjoner og ikke minst en grundig, men absolutt ikke kjedelig gjennomgang av amerikansk politikk. 

Siden jeg ønsket meg papirboka til jul samtidig som jeg også hadde den liggende som lydbok på Audible så både leste og lyttet jeg meg gjennom mursteinen. 780 sider er ikke å kimse av, spesielt ikke når innholdet i all hovedsak er politikk, men stemmen til Obama - du verden for en nytelse å lytte til! Velmodulert, tydelig og emosjonelt engasjert. Muligens den beste innleseren jeg har hatt på øret noen gang.

Det er selvfølgelig helt umulig å gjøre en kort oppsummering av innholdet, til det er A Promised Land så altfor innholdsrik, derfor vil jeg kun anbefale alle som har interesse for amerikansk politikk å lese boka. Både fordi den var utrolig god, men også fordi alle av oss trenger å bli påminnet at det ikke er så lenge siden USA hadde en intelligent, raus og dyktig mann ved roret, og at den selvopptatte linselusa vi er blitt presentert for de siste fire årene forhåpentligvis var unntaket, og ikke regelen for årene foran oss.

God lesing!

Andre bøker av Barack Obama

• 2004 - Dreams from my father
• 2008 - The Audacity of hope
  
• 2008 - Change we can believe in

Kilde: egen bok/lydbok - Forlag: Penguin/Audible - Sider: 780/29t10min - Språk: Engelsk
Sjanger: Sakprosa, Selvbiografi

Røldal
Vi fyrer for kråkene i -18 :-)

Om å le så tårene triller: Operasjon Sjølvdisiplin av Agnes Ravatn

 "Sjå på oss! Klorande på smarttelefonane våre som svoltne rotter, konsentrasjonsevne under frysepunktet, uproduktive som aldri før, plaga med angst og liggesår, snart umyndiggjorde."

Klarer du å unngå å plukke med deg ei bok med denne vaskeseddelen bakpå? Jeg fortsetter med undertittelen:

"For deg som ein gong hadde ei lys framtid, men som no er ein internettavhengig, nevrotisk, dvask og ulykkeleg tufs i tidsklemme."

Ikke til å stikke under en stol at jeg er spesielt glad i Ravatn sine tekster, men jeg må si - denne boka tok virkelig kaka. Dette er nemlig selvhjelpsboka mot manglende selvdisiplin for deg som ikke kan utstå selvhjelpsbøker, selv om du innerst inne vet at du er dronningen av prokastinering. Ei bok der Ravatn er full av eksempler dryppende av selvironi, men likevel på mesterlig pedagogisk vis klarer å formidle tips og triks som virkelig sitter mellom latterkulene mine i soffen. Er det fordi jeg føler meg så truffen i eksemplene Ravatn trekker fram? Jeg er redd svaret er et rungende JA...

Operasjon Sjølvdisiplin er en interessant miks av resultater fra en rekke forskningsprosjekt (som marshmalloweksperimentet på barn i regi av Walter Mischel på 1960-tallet og popcorn-eksperimentet ved en kino i Philadelphia), referanser til datidens store filosofer Platon, Seneca og Epiktet og en rekke annen seriøs forskning på området. Tørrt, tenker du? Så absolutt ikke. Pakk dette inn i Ravatns skråblikk på egne sjøldisiplinære utfordringer og du får ei intelligent bok som faktisk etterhvert blir et svært så nyttig hjelpemiddel. Eller, er du kanskje ikke en av dem som har utfordringer med impulskontrollen? Som takler enhver distraksjon med bestemt mine? Som kan ta en tur på IKEA uten å bli fristet av kanelbollene og kun komme hjem med den ene tingen som stod på handlelista? Ikke det nei? Da er denne boka for deg!

Have fun :-)

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2014 - Forlag: Samlaget - Sider: 108 - Sjanger: Sakprosa, Selvhjelpsbok

 

Meg uten impulskontroll?
Antall lime margaritas og churros på La Cantina

On the Beach av Nevil Shute

On the Beach er en postapokalyptisk roman som gir en skremmende beskrivelse av hvordan en atomkrig utsletter alt liv på jorda. Boka ble skrevet tilbake i 1957 av britisk-australske Nevil Shute, en forfatter  som her hjemme kanskje er mest kjent for klassikeren A town like Alice. 

Dersom halvdelen av verden ble ødelagt av atomkrig, hvordan ville du brukt dine siste par måneder? Dette er forutsetningen for romanen som følger en blandet gruppe mennesker i Melbourne de siste månedene av livet. En ubåtkaptein fra USA som egentlig vet at hans kone og sønn der hjemme er døde, helt til han får høre at det er registrert radiosignaler fra Seattle. En racerbil-entusiast hvis målsetning i livet er å få delta i Grand Prix med Ferrarien sin. Et par med en liten datter som de planlegger fremtiden for. En ung, singel kvinne som ønsker å gifte seg og få barn. Vanlige mennesker med vanlige jobber i havnebyen Melbourne.

Jeg hadde ingen forutinntatte meninger om denne boka. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg gikk til. Den eneste referansen jeg hadde var forfatterens A town like Alice som jeg leste, og elsket, på ungdomsskolen.  Men selv om språket var noe gammeldags og veldig dialogdrevet så fant jeg historien utrolig rørende og ikke så rent lite trist. Samtidig var den ekstremt tankevekkende. 

Likte jeg boka? Med tanke på at all action allerede hadde skjedd - atomkrigen var over og enden på verden forstyrrende nær - så syns jeg persongalleriet ble behandlet i overkant overfladisk. Jeg fikk ikke noe nært forhold til noen av dem. Kanskje det var like greit? For menneskene Shute beskrev når enden kom var temmelig distanserte og oppførte seg med en unaturlig stoisk ro. Er det virkelig så, at man holder på med de vanligste, dagligdagse aktivitetene som å kjøpe fiskeutstyr, planlegge neste års kjøkkenhage og bekymrer seg over datterens første tann når enden virkelig er nær? Jeg vet ikke. Kanskje vi mennesker er skapt slik, å holde livet så vanlig man kan til det er over?

Jeg sitter med en uggen følelse her i soffen mens jeg ser ut over fjorden. Sola skinner fra blå himmel og det er snø på de nærmeste fjelltoppene. Nei. Jeg vil ikke tenke mer på denne boka. Vil. Ikke. Den skremte meg. Det er noe nytt.

Anbefales, men du er herved advart..

(Fun fact: Nevil Shute's fulle navn var Nevil Shute Norway :-)

 

Kilde: egen bok - Utgitt: 1957 - Forlag: Penguin - Sider: 320 - Språk: Engelsk - Sjanger: Roman

On another Beach, Barbuda
Stolt fisker :-)

To diktsamlinger: Frukt og grønnsaker av Erika Jong og Den kvite rosa av Olga Ravn

I forbindelse med diktlesesirkelen som jeg er med i så tok jeg med meg disse to samlingene fra biblioteket. Utfordringen for januar var å lese ett eller flere dikt om kjærlighet. Til min fortvilelse, irritasjon, frustrasjon - stryk det som ikke passer - så fenget ingen av disse meg. 

Den kvite rosa var nok samlingen jeg likte best, en rekke svært korte dikt hver på bare noen linjer på hver side som handlet om sykdom, tap og kjærlighet. En samling full av metaforer.

Frukt og grønnsaker ble altfor "in your face" til at jeg likte den. Erotisk, surrealistisk og svært så feministisk til tross, jeg fikk ikke til denne heller.

Begge diktsamlingene burde i utgangspunktet passe meg godt å lese. SÅ uerfaren er jeg ikke med lyrikk, men jeg klarte ikke å ta disse til meg. Derfor kan jeg heller ikke gi noen fornuftig omtale. Det jeg imidlertid KAN levere, er en flott samleomtale av begge diktsamlingene på bokbloggen til Beathe. Til forskjell fra meg så passet denne lyrikken henne som hånd i hanske.

Stol mer på Beathe enn meg her, just sayin'...

Klikk her for link til Beathe sitt innlegg. Som ekstrabonus har hun også skrevet om diktsamlingen Ly av Ingvill Solberg.

Kilde: Lånt på biblioteket - Utgitt: 2020/2019 - Forlag: Samlaget/Oktober - Sider: 164/97
Sjanger: Dikt, Lyrikk

.

Veke 53 av Agnes Ravatn

Debutromanen til Agnes Ravatn handler om ei uke i livet til lærer Georg Ulveset - en middelaldrende lektor med nedrykk etter et par heller uheldige situasjoner i elevsammenheng. En lektor som en desember klarer å prestere og komme dritings på jobb siste skoledag før juleferien etter en litt vel fuktig kveld på byen dagen før.  

Georg er skilt, gikk glipp av sin store kjærlighet i ungdommen (som han møtte da han var utro mot sin daværende kjæreste), har en voksen datter han knapt nok ser, en kompis som får kreft og en far som etterhvert dør. Ikke akkurat bildet på en oppløftende tilværelse. Pluss på for mye drikke på det jevne og fare for oppsigelse, og du har en akademiker (riktignok oppegående) i fritt fall.

Det er vanskelig å sammenikne Veke 53 med de siste to bøkene jeg leste fra Ravatn, essaysamlingen Verda er ein Skandale og den populærfilosofiske Stoisk Uro. Veke 53 minner mer om Fugletribunalet, boka som gjorde meg Ravatn-frelst i utgangspunktet, men uten å ha den helt samme overbevisningen og intensiteten. Misforstå meg riktig. Veke 53 er en svært god debutroman. Jeg har bare lest den i kronologisk feil rekkefølge, en utfordring jeg ofte befinner meg i når jeg finner nye (for meg) forfattere og bestemmer meg for å ta for meg hele bibliografien deres. Før eller siden kommer jeg jo da til førsteboka :-)

Det er modig og dyktig gjort av Ravatn å velge en hovedperson som er så fullstendig forskjellig fra henne selv og likevel komme unna med en troverdig historie. For jeg tror på ironiske og sarkastiske lektor Ulveset og livssituasjonen hans. Jeg forstår hvordan han og kompisen kan havne på nachspiel med to unge jenter og leke flasketuten-peker-på og likevel komme unna med æren nesten i behold. Jeg føler med Georg, og på mange måter representerer han (kanskje?) den gjennomsnittlige, fraskilte midtlivskrisemannen i all sin sørgmodige prakt.

Går det bra til slutt?

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2007 - Forlag: Det norske samlaget - Språk: Nynorsk - Sider: 19
Sjanger: Roman

Kveldsturene langs fjorden
er magiske i dette vinterværet