Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2021

A Promised Land av Barack Obama

Bilde
La meg starte med å si: jeg leser normalt ikke politiske biografier/selvbiografier. Det er en sjanger jeg aldri har brydd meg særlig om. Ikke fordi det ikke finnes dyktige politikere med interessante liv bak seg, men fordi disse bøkene ofte (ja, jeg har prøvd) har vært både tunge, lite engasjerende og veldig politisk fokuserte, naturlig nok. Så hvorfor i all verden gikk jeg da løs på Obama sin 780 sider lange murstein av ei bok?  Årsakene er flere, men den største er nok beundringen jeg alltid har hatt for Obama. En oratorisk begavelse som i tillegg er både intelligent, familiær og står for demografiske verdier som er viktige. Ihvertfall for meg. Jeg hadde også hørt rykter om at han var en dyktig forfatter, selv om jeg aldri tidligere hadde lest noe fra ham. A Promised Land er rett og slett gull. Til forskjell fra det man kanskje skulle tro, så omhandler ikke boka Obamas vei mot det hvite hus og de åtte årene han satt på det ovale kontor. Boka slutter allerede 2. mai 2011 med at bin L

Om å le så tårene triller: Operasjon Sjølvdisiplin av Agnes Ravatn

Bilde
  "Sjå på oss! Klorande på smarttelefonane våre som svoltne rotter, konsentrasjonsevne under frysepunktet, uproduktive som aldri før, plaga med angst og liggesår, snart umyndiggjorde." Klarer du å unngå å plukke med deg ei bok med denne vaskeseddelen bakpå? Jeg fortsetter med undertittelen: "For deg som ein gong hadde ei lys framtid, men som no er ein internettavhengig, nevrotisk, dvask og ulykkeleg tufs i tidsklemme." Ikke til å stikke under en stol at jeg er spesielt glad i Ravatn sine tekster, men jeg må si - denne boka tok virkelig kaka. Dette er nemlig selvhjelpsboka mot manglende selvdisiplin for deg som ikke kan utstå selvhjelpsbøker, selv om du innerst inne vet at du er dronningen av prokastinering. Ei bok der Ravatn er full av eksempler dryppende av selvironi, men likevel på mesterlig pedagogisk vis klarer å formidle tips og triks som virkelig sitter mellom latterkulene mine i soffen. Er det fordi jeg føler meg så truffen i eksemplene Ravatn tr

On the Beach av Nevil Shute

Bilde
On the Beach er en postapokalyptisk roman som gir en skremmende beskrivelse av hvordan en atomkrig utsletter alt liv på jorda. Boka ble skrevet tilbake i 1957 av britisk-australske Nevil Shute, en forfatter  som her hjemme kanskje er mest kjent for klassikeren A town like Alice.  Dersom halvdelen av verden ble ødelagt av atomkrig, hvordan ville du brukt dine siste par måneder? Dette er forutsetningen for romanen som følger en blandet gruppe mennesker i Melbourne de siste månedene av livet. En ubåtkaptein fra USA som egentlig vet at hans kone og sønn der hjemme er døde, helt til han får høre at det er registrert radiosignaler fra Seattle. En racerbil-entusiast hvis målsetning i livet er å få delta i Grand Prix med Ferrarien sin. Et par med en liten datter som de planlegger fremtiden for. En ung, singel kvinne som ønsker å gifte seg og få barn. Vanlige mennesker med vanlige jobber i havnebyen Melbourne. Jeg hadde ingen forutinntatte meninger om denne boka. Jeg visste rett og slett ikke h

To diktsamlinger: Frukt og grønnsaker av Erika Jong og Den kvite rosa av Olga Ravn

Bilde
I forbindelse med diktlesesirkelen som jeg er med i så tok jeg med meg disse to samlingene fra biblioteket. Utfordringen for januar var å lese ett eller flere dikt om kjærlighet. Til min fortvilelse, irritasjon, frustrasjon - stryk det som ikke passer - så fenget ingen av disse meg.  Den kvite rosa var nok samlingen jeg likte best, en rekke svært korte dikt hver på bare noen linjer på hver side som handlet om sykdom, tap og kjærlighet. En samling full av metaforer. Frukt og grønnsaker ble altfor "in your face" til at jeg likte den. Erotisk, surrealistisk og svært så feministisk til tross, jeg fikk ikke til denne heller. Begge diktsamlingene burde i utgangspunktet passe meg godt å lese. SÅ uerfaren er jeg ikke med lyrikk, men jeg klarte ikke å ta disse til meg. Derfor kan jeg heller ikke gi noen fornuftig omtale. Det jeg imidlertid KAN levere, er en flott samleomtale av begge diktsamlingene på bokbloggen til Beathe. Til forskjell fra meg så passet denne lyrikken henne som hån

Veke 53 av Agnes Ravatn

Bilde
Debutromanen til Agnes Ravatn handler om ei uke i livet til lærer Georg Ulveset - en middelaldrende lektor med nedrykk etter et par heller uheldige situasjoner i elevsammenheng. En lektor som en desember klarer å prestere og komme dritings på jobb siste skoledag før juleferien etter en litt vel fuktig kveld på byen dagen før.   Georg er skilt, gikk glipp av sin store kjærlighet i ungdommen (som han møtte da han var utro mot sin daværende kjæreste), har en voksen datter han knapt nok ser, en kompis som får kreft og en far som etterhvert dør. Ikke akkurat bildet på en oppløftende tilværelse. Pluss på for mye drikke på det jevne og fare for oppsigelse, og du har en akademiker (riktignok oppegående) i fritt fall. Det er vanskelig å sammenikne Veke 53 med de siste to bøkene jeg leste fra Ravatn, essaysamlingen Verda er ein Skandale og den populærfilosofiske Stoisk Uro . Veke 53 minner mer om Fugletribunalet , boka som gjorde meg Ravatn-frelst i utgangspunktet, men uten å ha den helt samm