Debutromanen til Agnes Ravatn handler om ei uke i livet til lærer Georg Ulveset - en middelaldrende lektor med nedrykk etter et par heller uheldige situasjoner i elevsammenheng. En lektor som en desember klarer å prestere og komme dritings på jobb siste skoledag før juleferien etter en litt vel fuktig kveld på byen dagen før.
Georg er skilt, gikk glipp av sin store kjærlighet i ungdommen (som han møtte da han var utro mot sin daværende kjæreste), har en voksen datter han knapt nok ser, en kompis som får kreft og en far som etterhvert dør. Ikke akkurat bildet på en oppløftende tilværelse. Pluss på for mye drikke på det jevne og fare for oppsigelse, og du har en akademiker (riktignok oppegående) i fritt fall.
Det er vanskelig å sammenikne Veke 53 med de siste to bøkene jeg leste fra Ravatn, essaysamlingen Verda er ein Skandale og den populærfilosofiske Stoisk Uro. Veke 53 minner mer om Fugletribunalet, boka som gjorde meg Ravatn-frelst i utgangspunktet, men uten å ha den helt samme overbevisningen og intensiteten. Misforstå meg riktig. Veke 53 er en svært god debutroman. Jeg har bare lest den i kronologisk feil rekkefølge, en utfordring jeg ofte befinner meg i når jeg finner nye (for meg) forfattere og bestemmer meg for å ta for meg hele bibliografien deres. Før eller siden kommer jeg jo da til førsteboka :-)
Det er modig og dyktig gjort av Ravatn å velge en hovedperson som er så fullstendig forskjellig fra henne selv og likevel komme unna med en troverdig historie. For jeg tror på ironiske og sarkastiske lektor Ulveset og livssituasjonen hans. Jeg forstår hvordan han og kompisen kan havne på nachspiel med to unge jenter og leke flasketuten-peker-på og likevel komme unna med æren nesten i behold. Jeg føler med Georg, og på mange måter representerer han (kanskje?) den gjennomsnittlige, fraskilte midtlivskrisemannen i all sin sørgmodige prakt.
Går det bra til slutt?
Kilde: biblioteket - Utgitt: 2007 - Forlag: Det norske samlaget - Språk: Nynorsk - Sider: 19
Sjanger: Roman
er magiske i dette vinterværet
