ebokhyllami

I helgen fikk jeg testet Adlibris sitt lesebrett Letto Frontlight , og jeg ble svært fornøyd med det jeg fant. Endelig et kvalitetsmessig godt og intuitivt lesebrett som er direkte knyttet til en nettbutikk med norske e-bøker! Og, siden det er adventstid og julestria er i ferd med å overfalle oss alle, så tenkte jeg rett og slett å... Gi bort Adlibris Letto Frontlight i adventsgave til en heldig leser av bloggen min!    I tillegg... *trommehvirvel*... får vinneren   11 norske e-bøker med på kjøpet fra Adlibris! (til en verdi av kr. 2.483,-  Se liste nederst i blogginnlegget) For å være med i trekningen må du gjøre deg kvalifisert på følgende måte: Du får ett lodd pr. sosialt medium hvor du deler følgende link: http://ebokhyllami.blogspot.no/2016/11/gratis-lesebrett-fr-jul-adlibris-letto.html .Linken peker tilbake på dette innlegget. Og, fremdeles: nei - jeg er ikke betalt av Adlibris for å skrive positiv omtale av Adlibris Letto Frontlight! Jeg liker deri

Det var helt tydelig mange flere enn meg som ble nysgjerrige på lesebrettet Adlibris Letto Frontlight (ALF) og kvaliteten på dette her tidligere i høst, og etter flere mail og spørsmål spurte jeg like greit Adlibris om jeg kunne få et eksemplar for test til ebokhyllami . Adlibris syntes det var en svært så god idé, så her sitter jeg nå med et flott, nytt lesebrett i hendene. Jeg har vært veldig klar for et alternativ til Amazon sine lesebrett, for svært mange lesere har etterspurt et kvalitetsbrett tilknyttet en nettbutikk med norske e-bøker. Så - stod Adlibris Letto Frontlight til forventningene? HARDWARE Jeg skal ikke gå inn på alle de tekniske spesifikasjonene til ALF. Det har Adlibris skrevet svært så utfyllende om HER .  Det jeg vil fokusere på er opplevelsen av lesebrettet i bruk. ALF blir levert med en USB ladekabel. Det er det hele, og det er også det du trenger. I tillegg er det selvfølgelig mulig å kjøpe cover til lesebrettet. Noe jeg anbefaler. Det første som sl

Av og til kan jeg ikke hjelpe for at jeg blir noe lei av å lese. Neste bok ut er nr. 100 av året, så det er kanskje ikke så rart. Nettopp derfor må jeg klaske til med noen testosteronbomber i ny og ne. Som den jeg hadde planlagt å lese igår og idag, men som ble ferdig i natt 03:30... Neida, jeg blir ikke bedre. Takk og lov at jeg har Kindle med innebygget diskret nattlys, for her tas ingen hensyn om boka er god! Jeg har igjen lest australske Matthew Reilly, og denne gang bok nummer fire i serien om Jack West Jr. Helten over alle helter, eller - ihvertfall sidestilt med Scarecrow, Reilly's andre store helt i bokform. For å like disse bøkene må man imidlertid være klar over en ting: Dette er James Bond på hyperstereoider. Intet mindre. Man må også være åpen for at verdenshistorien tøyes og bøyes i alle retninger, og kanskje også utvides - både fremover og bakover. Plottet: De er seksten deltakere, men bare én vil overleve. Jack West Jr er en av de seksten. Det siste han imidler

Med åtte av ti bøker lest av Tom Kristensens voksenkrim-bøker, så har jeg et visst grep om forfatteren. Og han er dyktig. Svært dyktig! Kristensen er den absolutt beste i Norge når det gjelder økokrim-thrillere, så jeg var svært spent etter å ha ventet to år på denne utgivelsen. Og plottet til Pandora skuffer så absolutt ikke. En kvinnelig terrorist skaper frykt på et cruiseskip og sprer miltbrann blant gjestene på vegne av IS. Samtidig holder amerikansk etterretning på å sirkle inn Oksen, den antatte hovedmannen bak den store tilstrømningen av penger til terrororganisasjonen. For å få has på Oksen lager NSA en honningfelle for Oksen's sønn Omar, som er muslim og skjult homofil - en ikke helt heldig kombinasjon for å si det pent. Her starter trøbbelet for Omar, og det setter ham etterhvert i særdeles vanskelige situasjoner før han omsider havner i Oslo, hos Stine Lindh, en dokumentarfilmprodusent som ønsker å fortelle Omar's historie. En historie som vil slå ned som en bomb

Sjanger ingen hindring når det gjelder svært gode forfattere. Jeg har lest et skuespill (ja, ja - skodespel) av Tiller. Tenkte i utgangspunktet at dette så magert ut, med 91 fysisk veldig små sider fulle av luft og få ord. Nynorske ord. Men så var det valget av ord, da. Som igjen viser, at Tiller er en ener og mestrer mer enn "bare" en svært svært god Innsirkling -trilogi i romanform. Det eneste jeg tidligere har lest fra forfatteren. Portrett av ein varulv handler om Kent, en black metal musiker som har droppet ut av videregående skole. Kent er en destruktiv faen full av ukvemsord både mot søsteren, moren og vennegjengen, og ser ut for å gjøre hva som helst for å skape støy og spetakkel. Vi følger Kent gjennom en kveld og en natt mot hans første dag i (nok en) ny jobb, denne gang på et dampvaskeri Og hva er mer naturlig - for Kent - enn å starte ny arbeidskarriere med å drikke seg stupe full på fest kvelden før. Ikke nok med at han drikker og driter seg fullstendig ut p

" Vær snill mot dyrene " blir i disse dager lest i flere fora, og meningene er delte. Jeg trodde først boka handlet om dyr - så feil kan man ta. Dette er nemlig en historie om Karen, en kvinne midt i tredveårene som tar steget ut og skiller seg fra sin mann. Det er like opp under jul og Karen blir alenemor med alt det innebærer. Forlaget Tiden skriver følgende om boka: " En liten familie på tre er i oppløsning. De klarte det ikke. Karen klarte det ikke. Koret av stemmer melder seg, fra venninner til familieterapeuter, med ord som skal hjelpe: Delt bosted. Mekling. Fordeling. Tilknytning. Forutsigbar adferd. Transitt-fase. Barn er robuste skapninger. Karen lytter til dem, slik en moderne kvinne skal, samtidig som alt i henne gjør opprør. Nei, barnet er mitt. Det er jeg som er dets mor. Det finnes ingenting moderne ved meg. Likevel kommer spørsmålene: I hvilken grad er rollen som mamma knyttet til det å være familie? Er datteren fortsatt hennes når hun er hos

Loe er en forfatter jeg driver og porsjonerer ut. Jeg har ikke lyst å fråtse og lese forfatterskapet tomt på kort tid. Til det er jeg altfor glad i forfatteren. Doppler var mitt første møte med Loe's bokunivers, og med den ble jeg fullstendig solgt. Fakta om Finland ble utgitt i 2001, og hadde det ikke vært for at jeg visste det var Loe som hadde skrevet boka så ville jeg trodd at jeg leste en helt annen forfatter. Men la meg starte med innholdet først, og komme tilbake til overraskelsen etterpå. Kort fortalt handler Fakta om Finland om en singel mann i 30-årene som bor midt i Oslo. En mann som nok har både en diagnose og tre, men som forsåvidt er en likandes kar til tross. For å takle livet har han lært at han må beskytte seg mot kaoset i samfunnet, og lever derfor så trygt og stasjonært som mulig. Jobben hans består i å lage brosjyrer hjemme på sin egen PC, og nå har han fått det ærefulle verv å skrive en brosjyre om Finland. Uten å kjenne mer til Finland enn nordmenn fle

Flere av favorittforfatterne mine utkommer med bok i år. Kjekt, men travelt! En jeg likevel alltid har tid til er Jørn Lier Horst. Han er rett og slett den mest behagelige krimforfatteren jeg leser. Troverdig og laid back Horst-krim, kaller jeg bøkene hans. De du kryper under pleddet i soffen med og leser en regnværsdag uten å være redd for å slite med nattesøvnen i etterkant. Ingen spekulasjon i vold, ingen psykothriller-/skrekktendenser og ingen cliffhangers for å skape kunstig tempo. Rett og slett krimbøker av go'sorten som du like gjerne kan gi bestemor som barnebarnet til jul uten å trå feil. Jørn Lier Horst Bildekilde: jlhorst.com I Når det mørkner går Horst, med etterforsker William Wisting, trettitre år tilbake i tid. Det er førjulstid i Larvik og Wisting's første sak som etterforsker i Politiet. Vi treffer derfor en ung betjent, med tvillinger i barnevogn, hjemmeværende kone og med økonomi som barnefamilier flest. Krimgåten denne gang er todelt, pengeran og bi

Jeg kan være noe treig når det gjelder å teste ut nye (for meg) norske forfattere på krimfronten. Lesing av krim går nemlig i bølger, og dalene kan være dype... Jeg har imidlertid prestert å lese tre krim mer eller mindre på rad, og samtlige ble jeg særdeles imponert over. Ikke bare Tom Kristensen og Jørn Lier Horst som kan norskekrim, nei :-) Nå er i og for seg ikke Fredric Drum bøkene til Nygårdshaug nye for meg da, men - dette er den aller første, norske krimforfatteren jeg har lest en hel serie til, og DET står det respekt av! Kronologisk leste jeg dem også, og har gjennom alle 10 bøkene blitt særdeles glad i den godeste Fredric. Nygårdshaug har her klart å holde på meg gjennom hele serien, og det er utelukkende hovedpersonene i bøkene sin skyld og/eller evt. fortjeneste. En karakterutvikling det virkelig står respekt av. Rødsonen er sisteboka i serien, og krimgåten Drum kommer over denne gang utfolder seg i all hovedsak i Ny-Guinea. En nordmann tilknyttet Regnskogfondet blir

Du verden. Jeg har visst vært på jobbreise og hatt ferie på mange måter, ser jeg. Med en særdeles oversett blogg på flere måneder! Ikke fjernt fra bøker selvfølgelig, men definitivt stort fravær fra sosiale medier og internett. Fantastisk! Men jobbreiser og ferien til vestindiske øyer var verd alle sine  øyeblikk, så etterslepet får man ta som en kvinne! Jeg har ikke planer om å skrive omfattende omtaler av alle bøkene jeg har klart å trykke i meg på tur, så revolvervarianten kommer istedenfor. Jeg har lest mye (til å være ferie), og jeg har diskutert bøker i timevis. Den utsatte sommerferien ble nemligt tilbragt med et par av våre danske venner, hvor begge er forfattere. Jepp, herlig nerdeconvention de luxe :-) Feriens Vandring Ei ufattelig interessant og spennende bok om ei jente midt i tjueårene som krysser Australias ørken alene sammen med 4 kameler og en hund. Jeg hørte forfatteren snakke om boka på Kapittel festivalen. Aldeles utrolig og uforståelig at denne lille sarte k