"Portrett av ein varulv" av Carl Frode Tiller

Sjanger ingen hindring når det gjelder svært gode forfattere. Jeg har lest et skuespill (ja, ja - skodespel) av Tiller. Tenkte i utgangspunktet at dette så magert ut, med 91 fysisk veldig små sider fulle av luft og få ord. Nynorske ord. Men så var det valget av ord, da. Som igjen viser, at Tiller er en ener og mestrer mer enn "bare" en svært svært god Innsirkling-trilogi i romanform. Det eneste jeg tidligere har lest fra forfatteren.

Portrett av ein varulv handler om Kent, en black metal musiker som har droppet ut av videregående skole. Kent er en destruktiv faen full av ukvemsord både mot søsteren, moren og vennegjengen, og ser ut for å gjøre hva som helst for å skape støy og spetakkel. Vi følger Kent gjennom en kveld og en natt mot hans første dag i (nok en) ny jobb, denne gang på et dampvaskeri Og hva er mer naturlig - for Kent - enn å starte ny arbeidskarriere med å drikke seg stupe full på fest kvelden før. Ikke nok med at han drikker og driter seg fullstendig ut på festen, men han og bandkompisen Espen setter også fyr på kirka og forsøker å antenne det lokale asylmottaket. I tillegg oppfører Kent seg skikkelig ufordragent mot både eks-kjæresten som er glad i ham ennå, og en småtjukk og lite intelligent, men trofast venninne.

Carl Frode Tiller
 Bildekilde: aschehoug.no

Igjen skriver Tiller intenst om følelser og gjenkjennelige situasjoner satt helt på kanten av det akseptable, og spiller på usikkerheten og retningen disse kreftene og følelsene kan ta i tenårene. Dialogene er kraftig ladde gjennom hele det korte skuespillet. Noen ganger provoserende, som når Kent og kompisen stifter branner. Andre ganger direkte motbydelige, som når Kent prøver å få venninnen til å skade ham med glasskår fra ei flaske. Til tross for Kent's destruktive oppførsel får han medfølelse etterhvert, ihvertfall fra denne leseren, selv om avslutningen på skuespillet ble noe vag. Kanskje måtte den bli slik? Jeg ønsket meg imidlertid mye mer! Dette var nemlig glimrende så lenge det varte.

Skuespillet ble skrevet på oppdrag fra Det Norske Teater, og ifølge Tiller er det det første skuespillet han har skrevet for ungdom - et oppdrag han forøvrig fant svært utfordrende. Varulven en metafor på en skikkelse som går gjennom en forvandlingsprosess, noe Tiller valgte å overføre til tittelen. Som varulven gjør ungdom ofte ting de egentlig ikke verken vil eller forstår, som Kent. Joda, dette var bra. Veldig bra. (Så ser jeg litt bort fra avslutningen, som egentlig plaget meg en smule, for den ble - litt vel lettvint? :-)

Kilde: Egen bok - Utgitt i bokform: 2011 - Forlag: Aschehoug - Sider: 91 - Språk: Nynorsk - Utfordring: GoodReads

Julegaveønske 2016 :-)