Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2021

Oppsummering Januar

Bilde
Januar endte til slutt opp med å bli en strålende start på 2021. Alle kom seg friske og raske gjennom både reise, jule- og nyttårsfeiring. Og som ekstrabonus fikk jeg beholde studinen hjemme 2 uker ekstra siden det (enda) ikke er lov med oppmøte på høgskolen i Sogndal. Det er blitt god lesing og mange besøk på biblioteket i Stavanger (Sølvberget) til nå i år. Jeg får lite inspirasjon av å besøke det lokale biblioteket på Jørpeland - det er for lite og utstillingen/presentasjonen av bøker for snever - så derfor har jeg bestemt meg for å spandere én dag i uka til storbyen. For de av dere som ikke bor her - nå har Statens Vegvesen omsider fått orden i systemene sine og begynner å ta betaling for tunnellen under fjorden som skiller meg og oss fra de og dem i storbyen. Innkrevingssystemet har vært ikke-eksisterende i 14 måneder, så vi har vel igrunnen vært svært så heldige. Fom 1.feb blir det imidlertid betaling, så da er å cashe ut 238,- for en tur/retur til biblioteket. Pluss parkering og

The Midnight Library av Matt Haig

Bilde
Jeg skal innrømme det. Det var tittelen som tok meg først. En bokelskers våte drøm. Som Murakamis The Strange Library . Er jeg virkelig så lettsolgt på tittel? Ja, hehe. Når det er sagt så vant også boka The Goodreads Choice Award for Fiction i 2020, så helt tilfeldig var likevel ikke valget mitt :- ) Nora vil dø. Hun har mistet jobben, bestevenninnen er dratt til Australia, broren vil ikke ha noe med henne å gjøre, hun  ble nettopp oppsagt og nå døde også katten hennes. Enda verre? Hun ser rett og slett ikke meningen med livet. Hun er bare dypt, og tilsynelatende uopprettelig trist og lei seg. Å leve er blitt et ork så hun avslutter livet med en overdose antidepressiva hjemme i den lille, muggbefengte leiligheten sin. Verden blir svart. Så våkner Nora. Men er hun i himmelen? Nope. Helvete da? Niks. I skjærsilden? Så absolutt ikke. Hun våkner i et bibliotek - i midnattsbiblioteket - der mennesker som Nora havner, de som er usikre mellom livet og døden på hvilken retning de skal ta. Op

Korrektur av et sorgens kapittel av Eivind Riise Hauge

Bilde
Jeg starter denne gang til en forandring med forlagets egen beskrivelse av boka: "Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist - eller? Rorgen sitter inne. Varetekt. Det er ikke første gang, han kjenner veggene, rutinene, folkene. Likevel er noe annerledes denne gangen. Dette er hans fortelling, hans frie forklaring. Gjennom Rorgen gir Eivind Riise Hauge en stemme til de innsatte og de utstøtte, en stemme til dem som vanligvis ikke blir hørt, og i hvert fall ikke trodd. Rorgen forteller med kløkt, nådeløs selvinnsikt og humor, stikker både til høyre og venstre, river oss alle ned fra pidestallen og gjør oss litt klokere." Jeg tror årsakene til at boka pirret nysgjerrigheten min er mange. For det første har jeg en datter som i disse dager tar et masterstudie innenfor rus og rusrehabilitering. Dernest så minnet beskrivelsen av boka svært mye om et tilsvarende prosjekt, nemlig boka Badboy skrevet av

Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord

Bilde
Det å jobbe seg gjennom en sorg kan få utløp på flere måter. Sjelden, om enn aldri, har jeg likevel kommet over en så gjennomgripende god diktsamling som Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord. En diktsamling hvor morens selvmord beskrives om igjen og om igjen, men uten at den verken blir mørk, destruktiv eller full av håpløshet. En diktsamling om hvordan å leve videre etter at en mor har tatt sitt eget liv. Dette er noe så forbløffende fantastisk som en diktsamling med glød, humør og optimisme trass det tunge temaet som selvmord i nærmeste familie er.  Jeg klarer ikke skrive noe mer fornuftig om Brændjords utrolige debut. Den må bare leses. "JEG MÅ LÆRE MINE DØDE Å OPPFØRE SEG Om mine døde dro med vinden, ville det vært vakkert. Om mine døde rullet med bølgene, ville jeg fått ro i sjela. Om de steg til himmels med et mykt rykk fra Guds hånd eller løste seg opp i jorden og næret kornvalmuene. Dette ville ha forsonet meg med døden. Men mine døde vil dø om og om igjen og sen

Litteraturarrangement på nett - Margaret Atwood

Bilde
I disse koronatider hvor alt av litterære happeninger er skremt ut på det store internettet så er det ikke så lett å ha oversikten over hva som skjer hvor og med hvem. I utgangspunktet tenkte jeg rundt sommerstider ifjor at pytt, jeg overlever å ikke delta på litteraturarrangement en liten stund. Men nå begynner denne lille stunden å trekke i langdrag. Derfor har jeg bestemt meg for å få med meg forfatterintervju og bokarrangement på nettet til verden finner den "nye normalen" og vi kan krype ut av hulene våre igjen. Jeg fikk med meg Tore Renberg som ble intervjuet av Åsmund Ådnøy på kulturhuset Sølvberget i Stavanger idag. Det var fantastisk bra - anbefales - og ligger nå ute på nett for alle å se i etterkant på YouTube HER . Konklusjonen? Litteraturarrangement servert direkte inn i sin egen stue var faktisk veldig bra! Derfor bestemte jeg meg omsider for å bli noe mer aktiv i The Guardian Live sin bokklubb på nett og har booket meg inn på følgende arrangement: Mer informas

The Murderbot Diaries av Martha Wells

Bilde
Yesss - endelig tilbake i sci-fi sjangeren, denne gang med en for meg helt ny forfatter, Martha Wells. Og for et supert valg! Wells har vært en rising star siden hun begynte å skrive fra begynnelsen av 90-tallet og nominert mer eller mindre til det man kan nomineres til innenfor sci-fi, men det var først med The Murderbot Diaries det virkelig tok av. Førsteboka All Systems Red håvet inn både The Hugo-, Nebula-, Alex- og Locus Award da den kom ut i 2018 og bok to - Artificial Condition fra 2019 - plukket med seg en Nebula og en Locus Award. Men passet de meg? Definitivt! Kort fortalt handler serien om en murderbot - en morderisk android - som oppdager seg selv og røttene til egen bevissthet gjennom kunstig intelligens. Dette foregår i en bedriftsdominert framtid hvor planetoppdrag godkjennes og leveres av Selskapet. Forskerteamene som blir sendt ut til nyoppdagede planeter blir ledsaget av androider fra Selskapet for deres egen sikkerhet, for i en tid der alt går til lavestbydende p

Dagen før halv tre av Per Schreiner

Bilde
Tilfeldigheter gjør at jeg jobber meg jevnt og trutt gjennom min nyoppdagede norske favorittforfatter Per Schreiner i temmelig høyt tempo. Dagen før halv tre lå nemlig forlatt på et bord på biblioteket, enkel for meg å plukke opp. Schreiner fornekter seg ikke og skriver nok ei svært så spesiell og sær bok. Denne boka er vel det nærmeste jeg kan si jeg har kommet definately no show (at all), only tell og den fikk meg til å flire noe skikkelig. Hva boka handler om? En mann står opp, går ut for å handle brød, brødet er utsolgt så han handler et annet brød, deretter går han hjem. Og alt som skjer, alt han ser, blir beskrevet i pinlig nøyaktig detalj ispedd korte tilbakeblikk til den perioden i livet han tror han må ha vært lykkeligst - et par år under studietiden. Mannen er ung voksen, kanskje midt i tredveårene. Han har ekskjæreste og en samboer som er totalt forskjellig fra ham selv, han jobber hjemmefra med egne, unevnte prosjekter, men det går heller dårlig. Foreldrene bor i utlandet

Ti amo av Hanne Ørstavik

Bilde
Den nakneste, ærligste og mest gripende boka jeg har lest på svært lenge og med et aldeles nydelig språk. Ja. Denne gang starter jeg med superlativene, for jeg la boka nettopp fra meg ferdiglest og måtte ut en tur for å la den synke inn. For å forsøke å begripe, hvordan forfatteren har klart å skrive denne historien samtidig som hun gjennomlevde denne perioden i livet. Ikke lenge etter at Ørstavik flyttet til Italia for å leve sammen med mannen i sitt liv blir han diagnostisert med kreft i bukspyttkjertelen, en kreftform man svært sjelden kommer levende fra. De har giftet seg, de elsker hverandre dypt og inderlig, endelig skal de få bo sammen, jobbe sammen, reise sammen og virkelig nyte livet. Så blir mannen syk, og absolutt alt blir snudd på hodet. Og det er denne perioden i livet Ørstavik klarer å formidle så opprivende, så ømt, så nakent og så dypt personlig at det river i sjela bare av å lese. Selv har jeg mistet både en mor og en far til kreften og det eneste jeg kan huske fra den

1001-boka The Cement Garden av Ian McEwan

Bilde
En forstyrrende og incestuøs bok ble førstevalget da 1001-lesesirkelen ble sparket igang i 2021 og vi skulle velge bøker på lista fra 1961 og fremover i tid. Historien handler om en engelsk familie som bor i den heller nedslitte delen av byen. Familien består av mor og far samt søsknene Jack (15) - som er fortelleren av historien - hans storesøster Julie (17), lillesøster Sue (13) og minstemann Tom (6).  Familien har ikke så mange penger, men eier et stort, gammelt hus og har så de klarer seg. Nokså raskt etter vi møter dem mister de faren til et hjerteinfarkt og deretter moren i det som sannsynligvis er kreft. I et desperat forsøk på ikke å bli sendt på barnehjem eller til flere forskjellige fosterfamilier så begraver ungene moren i sement i en kasse nede i kjelleren. Kanskje ingen vil merke at de da lever alene? Ungene klarer lenge å skjule sin foreldreløse status og prøver å fortsette livet så godt de kan. Det er sommerferie og de går mer eller mindre på tomgang i det gammeldagse hu

Sebastian i draum - Georg Trakl gjendiktet av Jon Fosse

Bilde
Jeg har tidligere lest at Jon Fosse har hatt et helt spesielt forhold til østerrikske Georg Trakl fra Fosse var ung. Sebastian i draum er hovedverket til Trakl og diktsamlingen ble opprinnelig utgitt våren 1915, noen måneder etter Trakl selv døde av en hjertesvikt etter en overdose kokain november 1914 bare 27 år gammel.  Trakl er regnet som en av de viktigste tyskspråklige poetene og som den mest sentrale i den tyske ekspressionismen og for den unge Fosse var Trakl den store lyrikeren. Han likte sannhetene og stemningene Trakl uttrykket med diktene sine, og ikke minst billedspråket og det Fosse kaller den repetitive musikaliteten.  Jeg forstår hva Fosse mener etter jeg har lest gjendiktningen, men uansett hvor hardt jeg prøver, hvor seint jeg leser og dypt jeg søker å forstå så når ikke Trakl Fosse engang til midt på leggen når det gjelder verken billedlig språk, ei heller repetitiv musikalitet. Når det er sagt så liker jeg likevel flere av diktene i samlingen, oversatt til nynorsk s

Klokken og sengen av Eline Lund Fjæren

Bilde
Etter jeg leste boka Ung jente, voksen mann fra Lund Fjæren i desember måtte jeg prøve meg på nok ei bok fra forfatteren. Jeg endte på denne - et godt valg! Klokken og sengen handler om ei nitten år gammel jente som flytter fra østlandet til Bergen for å studere. Her skal hun bo alene i en ettroms-leilighet og forsørge seg selv med deltidsjobb ved siden av. I utgangspunktet en interessant bok for meg å lese akkurat nå, siden jeg har en studine i Sogndal. Etter endt bok er jeg noe usikker. Ikke på egen datter, men om boka er smart å lese om man sender en datter til nytt studiested alene :-) Boka til Fjæren er som den forrige jeg leste både direkte, ærlig og ikke så rent lite forstyrrende. Historien er skrevet i jeg-form, noe som gjør at jeg som leser kommer helt inn på hovedpersonen. Hun er noe for seg selv. Det viser seg nemlig raskt at hun ikke har noen planer om å studere, og søker på jobber som hun verken ønsker å komme på intervju til, ei heller vil ha. Forlaget sier om boka &quo

Leseplan Januar

Bilde
Det er lenge siden jeg har hatt såpass konkrete leseplaner som jeg har for januar. Det er ene og alene fordi jeg nå går regelmessig på bibiloteket. Det er ikke garantert at jeg kommer til å lese alle disse bøkene i løpet av måneden, men dette er utgangspunktet mitt. Klarer jeg 80% av lista i tillegg til Harry Potter som jeg har på øret og The Cement Garden av Ian McEwan som jeg har på Kindle så skal jeg se meg strålende fornøyd. Omtaler kommer etterhvert :-) Klokken og sengen av Eline Lund Fjæren Karusellmusikk av Jo Nesbø Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen av Per Marius Weidner-Olsen Folk med angst av Fredrik Backman Artificial condition av Martha Wells Etter teorien av Terry Eagleton Om høsten av Karl Ove Knausgård Veke 53 av Agnes Ravatn Dagen før halv tre av Per Schreiner .

Hvordan får jeg lest 100 bøker i året (?)

Bilde
For noen er 100 leste bøker i året mye. Blant mine aller mest fokuserte bokvenner kan antallet passere 250 uten at det går ut over nattesøvnen, familien eller jobben. Hvordan er det mulig? Og hvorfor får andre ikke plass til mer enn "bare" 30, 20, 10 bøker i året? Se det var et spørsmål jeg fikk her om dagen, og det fikk meg til å tenke.  Hva er det jeg/vi som leser mye gjør for å få plass til såpass mange bøker i den tross alt begrensede tiden vi alle har? De som ikke kjenner meg så godt kan si - ja men du jobber jo ikke. Du kan jo lese hele tiden. Det er forsåvidt riktig. Men det forklarer ikke at jeg leste flere bøker det siste året jeg jobbet (2015) sammenliknet med første året som "før-førtidspensjonist" (2016) - 117  mot 108 bøker. At man faktisk er i jobb betyr selvfølgelig noe med tanke på tiden man har tilgjengelig, men for meg har det utelukkende med tre faktorer å gjøre Prioritering av tiden jeg har til rådighet Introduksjon av lydbøker Lesemålsetninger D

Lesemål 2021

Bilde
På årets første dag er det dags å kikke nærmere på lesemålene mine for 2021. Jeg har hatt temmelig romslige og fleksible målsetninger de siste par årene, men for kommende år skal jeg igjen prøve meg på litt mer systematisk lesing - uten at det blir tvang, that is. Jeg er ikke verre enn at jeg justerer målene underveis dersom det skjærer seg fullstendig, Lesesirkel: Elidas 1001 Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende. The Cement Garden, Ian McEwan - 1978 Februar: Forfattar frå Afrika. Nervous Conditions, Tsitsi Dangarembga - Zimbabwe Mars: Kvinneleg forfattar. Det jeg elsket, Siri Hustvedt April: Forfattar frå Amerika. Charlotte Perkins Gilman, The Yellow Wallpaper Mai: Bok utgitt mellom listas begynnelse og 1799. Jonathan Swift, A Modest Proposal - 1729 Juni: Forfattar frå Europa. Where Angels Fear to Tread, E. M. Forster - Britisk Juli: Bok på minst 500 sider eller meir. Portrett av en Dame (The Portrait of a Lady), Henry James - 768s August: Forfattar frå Asia. Trekkoppfuglen