Oppsummering Januar

Januar endte til slutt opp med å bli en strålende start på 2021. Alle kom seg friske og raske gjennom både reise, jule- og nyttårsfeiring. Og som ekstrabonus fikk jeg beholde studinen hjemme 2 uker ekstra siden det (enda) ikke er lov med oppmøte på høgskolen i Sogndal.

Det er blitt god lesing og mange besøk på biblioteket i Stavanger (Sølvberget) til nå i år. Jeg får lite inspirasjon av å besøke det lokale biblioteket på Jørpeland - det er for lite og utstillingen/presentasjonen av bøker for snever - så derfor har jeg bestemt meg for å spandere én dag i uka til storbyen. For de av dere som ikke bor her - nå har Statens Vegvesen omsider fått orden i systemene sine og begynner å ta betaling for tunnellen under fjorden som skiller meg og oss fra de og dem i storbyen. Innkrevingssystemet har vært ikke-eksisterende i 14 måneder, så vi har vel igrunnen vært svært så heldige. Fom 1.feb blir det imidlertid betaling, så da er å cashe ut 238,- for en tur/retur til biblioteket. Pluss parkering og piggdekkgebyr i Stavanger. Man skal være rik for å få litterært påfyll :-)  Jada - jeg vet jeg kan bestille bøker fra laptop'en i soffen og få dem levert til Jørpeland, men det er ikke DET som er poenget. Nok sagt om den saken.

Så hva har jeg lest i januar? (Bøkene i fet skrift har link til egen bokomtale)

• Morten Wintervold: Oldemor, du er med barn
  
  • En svært spesiell diktsamling, ikke helt min greie
• Eline Lund Fjæren: Klokken og Sengen
• Jon Fosse: Sebastian i Draum
• J.K. Rowling: Harry Potter and the Goblet of Fire
  
  • Man kan godt være voksen og lytte til Harry Potter ;-) (4.boka i serien)
• Ian McEwan: The Cement Garden
  
  • Bok i Elidas 1001-lesesirkel
• Per Schreiner: Dagen før Halv Tre
• Lone Aburas: Det er et Jeg som Snakker
  
  • Politisk og poetisk protesttale, litterært essay, skrevet av en mørkhudet, bestemt dansk forfatter. Veldig bra!
• Hanne Ørstavik: Ti Amo
• Martha Wells: Artificial Condition
• Fredrik Backman: Folk med Angst
  
  • Småmorsom roman om et bankran, en gisselsituasjon og ei bru
• Marguerite Duras: Å Skrive
  
  • Vant denne søte, lille boka hos Augusta på bloggen Augusta Skriver. En personlig tekst hvor Duras reflekterer over egen skriveprosess. Inspirerende!
    
• Karoline Brændjord: Jeg vil Våkne til Verden
  
  • Aldeles nydelig diktsamling!
• Eivind Riise Hauge: Korrektur av et Sorgens Kapittel
• Matt Haig: The Midnight Library
  

Med andre ord litt av hvert, men ikke akkurat det jeg var på jakt etter når det gjaldt diktsamlinger. I Diktlesesirkelen til Anita skulle vi lese kjærlighetsdikt. So far, no suksess. Wintervold var ikke det jeg trodde, og selv om Jeg vil våkne til verden av Brændjord var nydelig god, så handlet den om bearbeidelsen av selvmord i nær familie. Jon Fosse sin gjendiktning av Georg Trakl var kanskje ikke akkurat en samling kjærlighetsdikt, men diktsamlingen inneholdt likevel enkelte dikt med stor kjærlighet til naturen, så kanskje denne diktsamlingen er innafor hos Anita for januar? Jeg håper i det stille på aksept, for tre diktsamlinger på en mnd  er ikke bare-bare her i heimen..

Når det gjelder lydbøker så har jeg "bare" lyttet ferdig 2 stk ila januar. Det er fordi jeg har A Promised Land skrevet og innlest av Barack Obama på øret. Og for en nytelse! Han kan virkelig lese - OG skrive. Boka er på nærmere 800 sider, så den blir lest i små biter. Ellers blir det for mye politikk å ta inn over seg på én gang. Men du verden så god boka er. Anbefales! Jeg lytter til den fra Audible. Som Amazon Prime kunde får man ei bok gratis på Audible pr mnd, og jeg valgte meg Obama som januars godbit.

Ebokhyllami er også på Instagram, og der har jeg blitt MYE flinkere til å legge ut bøkene jeg leser. Av og til utdrag av bokomtalen her på bloggen, andre ganger legger jeg ut bøker som jeg ikke skriver komplette omtaler om på bloggen her. Ikke nødvendigvis fordi bøkene ikke er gode, men fordi tiden (og lysten) ikke alltid strekker til en mer gjennomtenkt omtale. Sjekk meg gjerne der. Jada, jeg heter selvfølgelig ebokhyllami der også :-)

Jeg har også begynt å benytte mitt eget regneark (igjen) for å notere ned hva jeg leser, hvilke bøker jeg skriver om, hvor jeg har fått tak i bøkene og (kremt) også hvor mange bøker jeg har kjøpt inneværende måned. Dette for (kanskje) å få litt bedre kontroll?

Tallenes tale er som følger:

• Antall bøker lest: 14
• Antall sider lest:  2471
  
• Fordeling: 7 av menn, 7 av kvinner
• Sjanger: 8 romaner, 2 essay, 3 diktsamlinger, 1 sci-fi
• Språk: 9 norsk, 1 nynorsk, 4 engelsk
• Kilde: 8 biblioteket, 2 Storytel, 1 leseeks, 1 gave, 2 kjøpt
• Totalt antall kjøpte bøker i januar: 11 nye, 3 brukte

Jeg blogger ikke om hva bøkene koster, men vær sikker, jeg har prisen i lista til oppgjørets time 31.12...

Og SÅ har jeg omsider gjort noe med designet på bloggen her. Ikke fordi det var dårlig, men nå har jeg hatt samme designet i en evighet - sannsynligvis siden oppstarten av blogge i 2011 - og jeg begynte faktisk å bli temmelig lei av å se det samme. På tide med noe HELT nytt. Gi gjerne lyd om noe ikke funker helt. Jeg ser sitater blir noe rart foreløpig. Fix in the making!

Nå er jeg lynklar for februar. Jeg har bøker planlagt allerede, og så mistenker jeg at noen flere er på vei til en postkasse nær meg? Hu heeeei.... :-)

Ha en fin lesemåned alle!

Fine og inspirerende Duras-boka!

The Midnight Library av Matt Haig

Jeg skal innrømme det. Det var tittelen som tok meg først. En bokelskers våte drøm. Som Murakamis The Strange Library. Er jeg virkelig så lettsolgt på tittel? Ja, hehe. Når det er sagt så vant også boka The Goodreads Choice Award for Fiction i 2020, så helt tilfeldig var likevel ikke valget mitt :-)

Nora vil dø. Hun har mistet jobben, bestevenninnen er dratt til Australia, broren vil ikke ha noe med henne å gjøre, hun  ble nettopp oppsagt og nå døde også katten hennes. Enda verre? Hun ser rett og slett ikke meningen med livet. Hun er bare dypt, og tilsynelatende uopprettelig trist og lei seg. Å leve er blitt et ork så hun avslutter livet med en overdose antidepressiva hjemme i den lille, muggbefengte leiligheten sin. Verden blir svart. Så våkner Nora. Men er hun i himmelen? Nope. Helvete da? Niks. I skjærsilden? Så absolutt ikke. Hun våkner i et bibliotek - i midnattsbiblioteket - der mennesker som Nora havner, de som er usikre mellom livet og døden på hvilken retning de skal ta. Opp. Eller ned...

Biblioteket er uendelig og fylt med hyller av bøker, fra tak til vegg. Og der, midt mellom reolene, finner Nora Mrs Elm, skolebibliotekaren. Hva bøkene inneholder? De mange millionene avgjørelser Nora har gjort gjennom livet sitt. Og hver bok forteller en forskjellig historie - er et parallelt liv som Nora kunne hatt om bare hun hadde tatt en annerledes avgjørelse i det aktuelle øyeblikket. Hva om hun ikke hadde kranglet med broren? Avlyst sitt eget bryllup? Tatt den kaffekoppen med Ash på kafeen? Satset på svømmekarrieren? Fortsatt å skrive sanger for bandet hun spilte i? Hvor ville hun vært idag da? Lykkelig? Lei seg? Hatt en mann, og barn? Blitt olympisk mester i svømming? Rockemusiker? 

Matt Haig
Bildekilde: twitter

The Midnight Library er lettlest og underholdende. Kanskje litt vel forutsigbar, men den stiller en del viktige spørsmål underveis. Er det mulig å lese denne boka uten å tenke på egne livsvalg og hva som kunne blitt utfallet om bare man hadde gjort et annet valg den gang da? Kanskje et mer interessant spørsmål: Er det mulig å lese denne boka uten å bli mer bevisst på de alternativene man kan velge blant og de valgene man må gjøre fremover i livet? 

Matt Haig skriver ikke bare om et bibliotek med en litt merkelig åpningstid. Historien er mer et grunnkurs i teorien om parallelle univers, filosofi og kvantebestemmelser - en slags psykolog-simulator i bibliotekversjon minus sofaen. 

Historien er også en påminnelse om å sette pris på de små tingene i livet og hvordan akkurat de kan være vel så viktige som de store. Hvordan vi som mennesker påvirker andre rundt oss og hvordan dette kan utgjøre forskjeller for dem som man selv ikke er klar over. Sist, men ikke minst handler boka om det viktige faktum at man bør lære å elske seg selv slik man virkelig er istedenfor å bli opprørt over at man ikke klarer å være slik andre mennesker ønsker man burde være.

Interessant premiss, enkel filosofi? Ja kanskje. Men jeg vil likevel anbefale boka for en regnværsdag der du kanskje trenger noe lett og oppløftende :-)

Kilde: egen bok - Utgitt: 2020 - Forlag: CanonGate - Sider: 288 - Språk: Engelsk
Sjanger: Roman, Filosofi

Kanskje ikke The Midnight Library,
men akkurat sånn som dette biblioteket i Tyskland...
Akkurat sånn bør et bibliotek være
:-)

Korrektur av et sorgens kapittel av Eivind Riise Hauge

Jeg starter denne gang til en forandring med forlagets egen beskrivelse av boka:

"Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist - eller? Rorgen sitter inne. Varetekt. Det er ikke første gang, han kjenner veggene, rutinene, folkene. Likevel er noe annerledes denne gangen. Dette er hans fortelling, hans frie forklaring. Gjennom Rorgen gir Eivind Riise Hauge en stemme til de innsatte og de utstøtte, en stemme til dem som vanligvis ikke blir hørt, og i hvert fall ikke trodd. Rorgen forteller med kløkt, nådeløs selvinnsikt og humor, stikker både til høyre og venstre, river oss alle ned fra pidestallen og gjør oss litt klokere."

Jeg tror årsakene til at boka pirret nysgjerrigheten min er mange. For det første har jeg en datter som i disse dager tar et masterstudie innenfor rus og rusrehabilitering. Dernest så minnet beskrivelsen av boka svært mye om et tilsvarende prosjekt, nemlig boka Badboy skrevet av Jørn Lier Horst. Ei bok jeg likte svært godt. Og sist, men ikke minst, så syns jeg det er flott at mennesker på skråplanet som tilsynelatende ikke passer inn i et A4-liv får komme til orde og bli hørt. For hva vet vi her utenfor murene egentlig om dem? Hva de føler. Hvordan de tenker. Og bakgrunnen til hvorfor de havnet der de nå sitter. Jeg var spent på boka. Og litt bekymret på Rorgens vegne. No need to worry. Dette var, i mangel på et mer intelligent uttrykk, sabla bra gjort av Eivind Riise Hauge. (Med et ekstrapoeng for å starte boka som Melville i hans klassiker Moby Dick ;-)

Møt Rorgen - en belest pyroman. Ansvarlig for overfall, tyveri og trusler. Morder. Et utskudd ingen etterhvert vil ha verken som venn, kjæreste, svigersønn eller pappa. Ut og inn av fengsel. En bipolar dranker av en sjømann som far som forsvant da han var ung. En mor som var lærer, men som ender opp som pillemisbruker. Og Rorgen selv, som liker å se ting brenne. Går det an å få medfølelse med en slik karakter? Ja, det er akkurat det vi får.

Historien er bygget opp som en lang enetale, en selvfremstillende fortelling i jeg-format hvor Rorgen får fritt spillerom. Boka er skrevet som en lang stream-of-consciousness hvor vi får bli med hovedpersonen når han ser tilbake på livet sitt fra cella i fengselet. En lang bevissthetsstrøm hvor Rorgen hopper frem og tilbake i tid, men likevel har en rød tråd. Hans egen fortelling. Om hvorfor han har endt opp der han er. Hvordan det har vært å ikke være et A4-menneske som passer i A4-tilværelsen han mener samfunnet legger opp til.

Eivind Riise Hauge
Bildekilde: forfatterkatalogen

Fortellerteknikken til Eivind Riise Hauge er magisk. Jeg blir dratt med Rorgen. Frem og tilbake. Fra fengselscella tilbake til barndommen. Mobbingen han blir utsatt for på skolen. Kjæresten Andrea som han aldri glemmer. Andrea med det fantastiske håret som til slutt dør av en overdose. Jenny og sønnen Krister. Det nesten normale livet en stakket stund. Så fengselspresten Evensen. Fengselsbuddyen Totti som klikker. Daglig cellesjekk og opphold på firern, isolatet. Jeg drives gjennom boka. Jeg føler med Rorgen. Jeg forstår hvordan han kan ha endt opp her han er, hvorfor han føler urettferdighet, uten at jeg forsvarer det han har gjort. 

Korrektur av et sorgens kapittel er skremmende samfunnsrealisme. I all sin enkelhet. I all sin kompleksitet. Og gjennom hele historien til Rorgen dukker sangtekstene til en av mine desidert største musikalske helter gjennom tidene opp, Mark Knopfler. Dette er faktisk min private favoritt:

"Så sitter vi her, da.
Og det er sånn, sånn som Mark Knopfler synger det, sannheten, ikke sant, rett ut, og sannheten som kommer med natten, den renser dagen med alle løgnene, løgner du faen ikke kommer deg gjennom én dag i fengsel uten:

And what have you got
At the end of the day?
What have you got
To take away?
A bottle of whisky
And a new set of lies
Blinds on a window
And a pain behind the eyes."

Scarred for life
No compensation
Private investigations...

Anbefales. Sterkt!

Kilde: Leseeksemplar - Utgitt: 2021 - Forlag: Vigmostad Bjørke - Sider: 219 - Sjanger: Sakprosa

Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord

Det å jobbe seg gjennom en sorg kan få utløp på flere måter. Sjelden, om enn aldri, har jeg likevel kommet over en så gjennomgripende god diktsamling som Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord. En diktsamling hvor morens selvmord beskrives om igjen og om igjen, men uten at den verken blir mørk, destruktiv eller full av håpløshet. En diktsamling om hvordan å leve videre etter at en mor har tatt sitt eget liv.

Dette er noe så forbløffende fantastisk som en diktsamling med glød, humør og optimisme trass det tunge temaet som selvmord i nærmeste familie er. 

Jeg klarer ikke skrive noe mer fornuftig om Brændjords utrolige debut. Den må bare leses.

"JEG MÅ LÆRE MINE DØDE Å OPPFØRE SEG

Om mine døde dro med vinden, ville det vært vakkert.
Om mine døde rullet med bølgene, ville jeg fått ro i sjela.
Om de steg til himmels med et mykt rykk fra Guds hånd
eller løste seg opp i jorden og næret kornvalmuene.
Dette ville ha forsonet meg med døden.

Men mine døde vil dø om og om igjen
og sender meg fra skrivebordsskuff til skrivebordsskuff.
Jeg leter etter brev med forseggjorte håndskrifter.
Men mine døde skriver ikke brev.

Mine døde klatrer på en stol og legger løkkene sirlig om halsen."

Karoline Brændjord
Kilde: Kolon Forlag

"ALM

Den som sitter tålmodig kan se skogen forandre seg, se
bladene på en alm folde seg ut og siden krumme seg
innover. Den tålmodige kan se treet gi slipp. Et bladfeste
gjøres sprøtt og svakt slik at bare et tynt vindkast får
bladet til å løsne. Adskillelsen er aldri seremoniell, aldri
tragisk, den er dagligdags. Spør almen om savn."


TRO

Jeg er barnet
til en selvmorderske
Strålen som skal kaste kunst
over tragedien
For tenk at galskapen kan etterlate seg
noe mildt og velgjørende

Jeg er nåden

Jeg sørger og fortviler
med ynde
med mykt hår duvende nedover skuldrene
Så ikke vanviddet
skal ta meg også
Så ingen skal se meg i gata
med flagrende hår på en vindstille dag"

Rett og slett en fantastisk litterær stemme. Anbefales!

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2020 - Forlag: Kolon - Sider: 78 - Sjanger: Dikt, Lyrikk

Litteraturarrangement på nett - Margaret Atwood

I disse koronatider hvor alt av litterære happeninger er skremt ut på det store internettet så er det ikke så lett å ha oversikten over hva som skjer hvor og med hvem. I utgangspunktet tenkte jeg rundt sommerstider ifjor at pytt, jeg overlever å ikke delta på litteraturarrangement en liten stund. Men nå begynner denne lille stunden å trekke i langdrag. Derfor har jeg bestemt meg for å få med meg forfatterintervju og bokarrangement på nettet til verden finner den "nye normalen" og vi kan krype ut av hulene våre igjen.

Jeg fikk med meg Tore Renberg som ble intervjuet av Åsmund Ådnøy på kulturhuset Sølvberget i Stavanger idag. Det var fantastisk bra - anbefales - og ligger nå ute på nett for alle å se i etterkant på YouTube HER.

Konklusjonen? Litteraturarrangement servert direkte inn i sin egen stue var faktisk veldig bra!

Derfor bestemte jeg meg omsider for å bli noe mer aktiv i The Guardian Live sin bokklubb på nett og har booket meg inn på følgende arrangement:

Mer informasjon om Atwood-arrangementet ligger HER.

Jeg er jo spesielt interessert i Atwood, men det ligger en rekke online arrangement tilgjengelige hos The Guardian. Som f.eks. et tilsvarende arrangement 2. mars med nobelprisvinner Kazuo Ishiguro hvor han skal prate om sin nye bok Klara and the Sun - sjekk HER.

 

 

 

Forut for begge disse arrangementene skal Bookerprisvinner fra 2017 - George Saunders - den 28.januar prate om sin prisvinnende bok Lincoln in the Bardo - sjekk HER.

Interessert i flere The Guardian Live arrangementer? Sjekk DENNE LINKEN.

 

Mitt nye motto

Skjer det ikke noe litterært i nærmiljøet?
Utvid nærmiljøet!

:-)

Tips meg gjerne om tilsvarende arrangement!

 

.

The Murderbot Diaries av Martha Wells

Yesss - endelig tilbake i sci-fi sjangeren, denne gang med en for meg helt ny forfatter, Martha Wells. Og for et supert valg! Wells har vært en rising star siden hun begynte å skrive fra begynnelsen av 90-tallet og nominert mer eller mindre til det man kan nomineres til innenfor sci-fi, men det var først med The Murderbot Diaries det virkelig tok av. Førsteboka All Systems Red håvet inn både The Hugo-, Nebula-, Alex- og Locus Award da den kom ut i 2018 og bok to - Artificial Condition fra 2019 - plukket med seg en Nebula og en Locus Award. Men passet de meg? Definitivt!

Kort fortalt handler serien om en murderbot - en morderisk android - som oppdager seg selv og røttene til egen bevissthet gjennom kunstig intelligens. Dette foregår i en bedriftsdominert framtid hvor planetoppdrag godkjennes og leveres av Selskapet. Forskerteamene som blir sendt ut til nyoppdagede planeter blir ledsaget av androider fra Selskapet for deres egen sikkerhet, for i en tid der alt går til lavestbydende pris så er det nok av skurker og galskap der ute.

Martha Wells
Bildekilde: wikipedia.org

Murderbot'en vår klarer på kreativt vis å bli frittgående i slutten av førsteboka, og i de påfølgende to bøkene får vi være med på tilnærmingen til menneskelig utvikling samtidig som hun (!) tar på seg private sikkerhetsoppdrag. Litt sånn far fetched? Ja kanskje om man ikke leser sci-fi på det jevne, men all GOD sci-fi inneholder ofte skarpe observasjoner av både mellommenneskelige relasjoner, samfunnsutvikling og fremtidsteknologi. Wells er kjent for de komplekse, men realistisk detaljerte samfunnene hun skaper. Dette blir ofte kreditert hennes akademiske bakgrunn i antropologi. Ikke bare stjernekrig og teknobabbel, med andre ord.

The Murderbot Diaries gir en lett inngang til sci-fi sjangeren. Språket er ikke overteknologisk eller på andre måter komplisert, men bøkene er skrevet på engelsk og ikke oversatt til norsk så vidt jeg klarer å se. I og for seg godt, for det er ikke så ofte jeg finner vellykket oversatt sci-fi. Norsk sci-på på norsk derimot, eksempelvis Ørjan N. Karlssons Huset mellom natt og dag er svært bra.

Sjetteboka i serien kommer ut 27. april. Den ser jeg fram til, men har to igjen før jeg kommer så langt. Det burde jeg nå til utgivelsesdato :-) Anbefales.

Kilde: Biblioteket - Utgitt: Fra 2018+ - Sider: 150-200 - Forlag: Tom Doherty Associates
Sjanger: Kortroman, Sci-fi

Yesss, endelig fikk jeg meg
bibliotektralle ;-)

Dagen før halv tre av Per Schreiner

Tilfeldigheter gjør at jeg jobber meg jevnt og trutt gjennom min nyoppdagede norske favorittforfatter Per Schreiner i temmelig høyt tempo. Dagen før halv tre lå nemlig forlatt på et bord på biblioteket, enkel for meg å plukke opp.

Schreiner fornekter seg ikke og skriver nok ei svært så spesiell og sær bok. Denne boka er vel det nærmeste jeg kan si jeg har kommet definately no show (at all), only tell og den fikk meg til å flire noe skikkelig. Hva boka handler om? En mann står opp, går ut for å handle brød, brødet er utsolgt så han handler et annet brød, deretter går han hjem. Og alt som skjer, alt han ser, blir beskrevet i pinlig nøyaktig detalj ispedd korte tilbakeblikk til den perioden i livet han tror han må ha vært lykkeligst - et par år under studietiden.

Mannen er ung voksen, kanskje midt i tredveårene. Han har ekskjæreste og en samboer som er totalt forskjellig fra ham selv, han jobber hjemmefra med egne, unevnte prosjekter, men det går heller dårlig. Foreldrene bor i utlandet og venner fra studietiden har han svært liten kontakt med til tross for at han bodde i et kollektiv da han studerte. I boka får vi være med ham en dag fra han står opp og frem til kl. halv tre. Da må han hjem for å lage mat til seg selv og samboeren som kommer fra jobb. Det er alt som skjer på det ytre planet.

Dagens Næringsliv omtalte boka da den kom ut i slutten av 2018 med følgende overskrift: "Kanskje ikke en kioskvelter". Jeg er fullstendig enig. Det er en kort, liten bok, men den tok uforholdsmessig lang tid å komme seg gjennom. Det var først etterpå jeg begynte å tenke videre på boka, og leste lengre passiarer om igjen. Fordi det demret litt. Mannen går nemlig og kjenner på en ensomhet som er gjenkjennelig. Hva er meningen? Er dette livet? Er samboerforholdet noe å satse på? Har jeg en målsetning? Og hva er det egentlig med det manglende forholdet til foreldrene? Vi får aldri noe svar, for boka slutter klokken halv tre. Men så begynner tankene mine å gå. Igjen. Og boka gnager seg fast i meg. Her er det nemlig litt å ta tak i på det indre planet. Deretter fikk boka meg til å minnes egen tid som ung voksen. Her var det mer ja, men kanskje ikke mer enn hva man gjør boka til selv?

Les, så får du se :-)

Flere bøker fra forfatteren

• Henrettelse med elefant
• Beistet

Kilde: Biblioteket - Forlag: Tiden - Utgitt: 2018 - Sider: 125 - Sjanger: Roman

 

Fint besøk på terrassen - hakkespett

Ti amo av Hanne Ørstavik

Den nakneste, ærligste og mest gripende boka jeg har lest på svært lenge og med et aldeles nydelig språk. Ja. Denne gang starter jeg med superlativene, for jeg la boka nettopp fra meg ferdiglest og måtte ut en tur for å la den synke inn. For å forsøke å begripe, hvordan forfatteren har klart å skrive denne historien samtidig som hun gjennomlevde denne perioden i livet.

Ikke lenge etter at Ørstavik flyttet til Italia for å leve sammen med mannen i sitt liv blir han diagnostisert med kreft i bukspyttkjertelen, en kreftform man svært sjelden kommer levende fra. De har giftet seg, de elsker hverandre dypt og inderlig, endelig skal de få bo sammen, jobbe sammen, reise sammen og virkelig nyte livet. Så blir mannen syk, og absolutt alt blir snudd på hodet. Og det er denne perioden i livet Ørstavik klarer å formidle så opprivende, så ømt, så nakent og så dypt personlig at det river i sjela bare av å lese.

Selv har jeg mistet både en mor og en far til kreften og det eneste jeg kan huske fra denne perioden er tåke - det å ikke strekke til, å ikke kunne gjøre noe som helst, å føle seg fullstendig maktesløs i forhold til det som er i ferd med å skje. Og oppi dette, så skriver altså Ørstavik denne boka. Som en overlevelsesstrategi, kanskje. Som noe å holde fast i, en konkret oppgave, som også hennes mann under sykdommen oppmuntret henne til å gjøre. Å skrive, som en adspredelse for å balansere dagene.

Hanne Ørstavik
Bildekilde: adressa.no

"..samtidig som det er i dagene vi lever livet vårt, så er det livet jeg lever i romanen, når jeg skriver den, kanskje det dypeste, sanneste og mest presise uttrykket for det livet som pågår i dagene rundt, både i tiden før, underveis i og etter romanen.

Romanen er innsiden av livet jeg lever og henter fram stoff i meg fra forskjellige tider og atskilte lag som jeg ofte ikke aner er akkurat det som nå trenger å møtes og væres hos, sånn en sitter ved sengekanten om kvelden og holder hånda til et barn, en bare er, romanen har en innsikt som er mye dypere enn min, og fordi den har kontakt med denne selve livskraften, så vet den også mye mer enn meg om hvor den bølgen hver roman er, bringer meg hen."

Ektemannen snakket ikke om døden i det hele tatt, verken med dem på sykehuset eller med sin kone. Ørstavik er alene om å lese sykehusrapportene. Tema i romanen er ensomheten som oppstår når den ene vet hva som kommer til å skje, mens den andre ønsker å leve i uvitenhet om fremtiden.

En sterk historie skrevet av en flott forfatter.

Anbefales uten forbehold.

En annen svært god bok jeg har lest fra forfatteren er Kjærlighet. Omtale ligger HER.

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2020 - Forlag: Oktober - Sider: 93 - Sjanger: Skjønnlitterær biografi

Drøm

1001-boka The Cement Garden av Ian McEwan

En forstyrrende og incestuøs bok ble førstevalget da 1001-lesesirkelen ble sparket igang i 2021 og vi skulle velge bøker på lista fra 1961 og fremover i tid.

Historien handler om en engelsk familie som bor i den heller nedslitte delen av byen. Familien består av mor og far samt søsknene Jack (15) - som er fortelleren av historien - hans storesøster Julie (17), lillesøster Sue (13) og minstemann Tom (6). 

Familien har ikke så mange penger, men eier et stort, gammelt hus og har så de klarer seg. Nokså raskt etter vi møter dem mister de faren til et hjerteinfarkt og deretter moren i det som sannsynligvis er kreft. I et desperat forsøk på ikke å bli sendt på barnehjem eller til flere forskjellige fosterfamilier så begraver ungene moren i sement i en kasse nede i kjelleren. Kanskje ingen vil merke at de da lever alene?

Ungene klarer lenge å skjule sin foreldreløse status og prøver å fortsette livet så godt de kan. Det er sommerferie og de går mer eller mindre på tomgang i det gammeldagse huset. Jack og Julie er kommet i puberteten med de prøvelsene som følger med, og siden de nå har en oppvekst helt uten veiledning så blir både egen seksualitet og incestuøse utspill testet. Alt innhyllet i et tungt teppe av sorg over tapet av moren. Julie får seg en kjæreste, men han er ikke akkurat av den mest fornuftige typen. Sue gjemmer seg bort i bøkenes verden og skriver daglige brev til sin mor, lille Tom begynner å oppføre seg mer og mer som en baby igjen etter å ha hatt en periode der han har kledd seg ut som en liten pike i kjole og parykk og Jack slutter helt å vaske seg. Ungene prøver å håndtere livet så godt de kan, men det er helt tydelig at forfatteren legger opp til at tilværelsen deres kommer til å revne til slutt. 

Ian McEwan

Mer vil jeg ikke si om historien, for den må leses. Oppleves. Gjennomleves sammen med søsknene. Boka er sjokkerende, ganske så sykelig og gir meg temmelig frastøtende bilder i hodet. Samtidig klarer jeg ikke å legge den fra meg. Dette er magisk realisme på sitt beste, og tenke seg til - dette er Ian McEwans aller første roman. 

Jeg måtte lese meg opp på forfatteren for å finne ut, hvor kom egentlig denne historien fra sett i lys av at resten forfatterskapet ikke er i nærheten så mørk som denne historien. McEwan sa selv i et intervju med The Guardian:

"It was the late 70s," he says. "Everyone seemed focused on a sense that we were always at the end of things, that it was all collapsing. London was filthy, semi-functional. The phones didn't work properly, the tube was a nightmare, but no one complained. It fed into a rather apocalyptic sense of things."

The book probes some dark places: there are heavy hints of child abuse, and the relationship between Jack and his older sister Julie proves far from innocent ... He shrugs. "I don't know about words like dark. I thought it was funny, too: having a secret like your mum encased in cement in the basement." There is a flicker of a smile. "Maybe that was just me."

The Cement Garden ble også filmet i 1993. Jeg har ikke sett filmen, og tror kanskje at det så langt holder med boka, som var forstyrrende nok.

Anbefales!!

Kilde: egen ebok - Forlag: Anchor/Amazon - Utgitt: 1978 - Sider: 160 - Språk: Engelsk
Sjanger: Roman, 1001-lesesirkel 2021

Nydelig dag å våkne til

Sebastian i draum - Georg Trakl gjendiktet av Jon Fosse

Jeg har tidligere lest at Jon Fosse har hatt et helt spesielt forhold til østerrikske Georg Trakl fra Fosse var ung. Sebastian i draum er hovedverket til Trakl og diktsamlingen ble opprinnelig utgitt våren 1915, noen måneder etter Trakl selv døde av en hjertesvikt etter en overdose kokain november 1914 bare 27 år gammel. 

Trakl er regnet som en av de viktigste tyskspråklige poetene og som den mest sentrale i den tyske ekspressionismen og for den unge Fosse var Trakl den store lyrikeren. Han likte sannhetene og stemningene Trakl uttrykket med diktene sine, og ikke minst billedspråket og det Fosse kaller den repetitive musikaliteten. 

Jeg forstår hva Fosse mener etter jeg har lest gjendiktningen, men uansett hvor hardt jeg prøver, hvor seint jeg leser og dypt jeg søker å forstå så når ikke Trakl Fosse engang til midt på leggen når det gjelder verken billedlig språk, ei heller repetitiv musikalitet.

Når det er sagt så liker jeg likevel flere av diktene i samlingen, oversatt til nynorsk som de er. Alle er ikke like enkle å forstå, men jeg liker likevel lagene med dulge hentydninger. 

Flere dikt er stilet direkte til personer jeg ikke har noen bakgrunn for å kjenne - en modernistisk arkitekt, arkitektens kone, en forlegger, en forfatter og journalist osv. Det er mulig diktene gir dem mer mening enn meg? Best er Fosses gjendikning av de åpnere diktene til Trakl:

SOLA

Dagleg kjem den gule sola over haugen.
Vakker er skogen, det mørke dyret,
mennesket, jeger eller gjetar.

Raudleg stig fisken i den grøne tjørna.
Under den runde himmelen
fer fiskaren stilt i den blåe båten.

Langsamt mognar drua og kornet.
Når dagen lutar seg stilt
er godt og vondt klare.

Når det vert natt
lyfter vandraren stilt på tunge augnelok,
sola bryt fram frå mørkt gjel.

HOHENBURG

Det er ingen i huset. Haust i romma,
månelys sonate
og oppvakninga ved kanten av den mørknande skogen.

Alltid tenkjer du på det kvite andletet til menneska
fjernt frå ståket i tida,
over drøymande lutar seg grøne greiner,

kross og kveld,
den tonande omfamnar med purpurraude armar si stjerne
som stig opp til fråflytte vindaugo.

Difor skjelv den framande i mørkret
då han stilt lyfter augneloka opp over det menneskelege
langt borte, vindens sølvrøyst i gangen.

Georg Trakl
Bildekilde: derstandard.at

 
For meg blir flere av diktene litt lite tilgjengelige, for vanskelige å forstå seg på. Da faller jeg fort av lasset. Andre er enklere og gir meg fine øyeblikk av gjenkjennelse. Språket er gjennomgående nydelig, men - det blir ødelagt av noe som ikke har irritert meg i en eneste diktsamling så langt i livet - en hang til å bruke ordet purpurrødt og sammensetninger av ordet sølv... - igjen, og igjen og igjen og... 

Ja - irriterende. Det er neppe dette Fosse kaller den repeterende musikaliteten hos Trakl. Og det er dette, utrolig nok, som trekker ned diktsamlingen for min del. For i den siste tredjedelen av tekstene søkte jeg mer etter ordet enn meningen bak tekstene...

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2019 - Forlag: Samlaget - Sider: 70 - Sjanger: Dikt, Diktsamling, Lyrikk

Det er vinter,
Norge er nedstengt.
Stille faller snøen
over høyreiste graner
 om natten, Marianne i draum
Whistler

Klokken og sengen av Eline Lund Fjæren

Etter jeg leste boka Ung jente, voksen mann fra Lund Fjæren i desember måtte jeg prøve meg på nok ei bok fra forfatteren. Jeg endte på denne - et godt valg!

Klokken og sengen handler om ei nitten år gammel jente som flytter fra østlandet til Bergen for å studere. Her skal hun bo alene i en ettroms-leilighet og forsørge seg selv med deltidsjobb ved siden av. I utgangspunktet en interessant bok for meg å lese akkurat nå, siden jeg har en studine i Sogndal. Etter endt bok er jeg noe usikker. Ikke på egen datter, men om boka er smart å lese om man sender en datter til nytt studiested alene :-)

Boka til Fjæren er som den forrige jeg leste både direkte, ærlig og ikke så rent lite forstyrrende. Historien er skrevet i jeg-form, noe som gjør at jeg som leser kommer helt inn på hovedpersonen. Hun er noe for seg selv. Det viser seg nemlig raskt at hun ikke har noen planer om å studere, og søker på jobber som hun verken ønsker å komme på intervju til, ei heller vil ha.

Forlaget sier om boka

"Hun er nitten år og har nettopp flyttet til Bergen, der hun skal bo i en ettromsleilighet. Hun søker på jobber hun håper hun ikke får, og møter ikke til forelesningene på universitetet. Hun har en venn i den nye byen, Julie. Det er alltid Julie som ringer, aldri omvendt. Og mannen hun pleide å treffe før, vil komme på besøk.

Iblant er stedet hun kommer fra så tydelig for henne: den døde ormen hun syklet forbi hver dag en hel sommer, den glødende elgkroppen som hang fra taket etter jakten hun var med på, moren som mistet et barn. Men nå har hun valgt et voksenliv i byen på den andre siden av fjellet. Aller mest ønsker hun å være alene, selv om det betyr å være blakk, ensom, langsom."

Jenta "rømmer" egentlig fra en tidligere elsker, som det etterhvert viser seg hun har litt kontakt med ennå, og istedenfor å studere og jobbe murer hun seg inne i den lille leiligheten. Det eneste livet hun har utenfor de fire tomme veggene er utallige turer dritings på byen med derpå følgende sex og en "venninne" som sliter med sine egne utfordringer. Skrivestilen er definitivt show, not tell når det kommer til følelser og tanker. Vi aner konturene av ensomhet og depresjon, spisevegring og fortrengelse samt en sterk grad av sosial utilpasshet og ganske så fraværende fremtidsplaner.

Og så plutselig - der - slutter boka. Ingen forløsning, bare vage konturer av en slags fortsettelse av livet. Ute på en benk, i en park, i Bergen.

Du all verden så bra, så visuellt sterk og nydelig fortelling av Lund Fjæren. Jeg er fremdeles like hektet på forfatterskapet hennes. Anbefales!

 

Kilde: Biblioteket - Forlag: Oktober - Utgitt: 2015 - Sider: 141 - Sjanger: Roman

 

Idag kom Svanhild på besøk :-)

.

Leseplan Januar

Det er lenge siden jeg har hatt såpass konkrete leseplaner som jeg har for januar. Det er ene og alene fordi jeg nå går regelmessig på bibiloteket. Det er ikke garantert at jeg kommer til å lese alle disse bøkene i løpet av måneden, men dette er utgangspunktet mitt. Klarer jeg 80% av lista i tillegg til Harry Potter som jeg har på øret og The Cement Garden av Ian McEwan som jeg har på Kindle så skal jeg se meg strålende fornøyd.

Omtaler kommer etterhvert :-)

• Klokken og sengen av Eline Lund Fjæren
• Karusellmusikk av Jo Nesbø
• Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen av Per Marius Weidner-Olsen
• Folk med angst av Fredrik Backman
• Artificial condition av Martha Wells
• Etter teorien av Terry Eagleton
• Om høsten av Karl Ove Knausgård
• Veke 53 av Agnes Ravatn
• Dagen før halv tre av Per Schreiner

.

Hvordan får jeg lest 100 bøker i året (?)

For noen er 100 leste bøker i året mye. Blant mine aller mest fokuserte bokvenner kan antallet passere 250 uten at det går ut over nattesøvnen, familien eller jobben. Hvordan er det mulig? Og hvorfor får andre ikke plass til mer enn "bare" 30, 20, 10 bøker i året? Se det var et spørsmål jeg fikk her om dagen, og det fikk meg til å tenke. 

Hva er det jeg/vi som leser mye gjør for å få plass til såpass mange bøker i den tross alt begrensede tiden vi alle har?

De som ikke kjenner meg så godt kan si - ja men du jobber jo ikke. Du kan jo lese hele tiden. Det er forsåvidt riktig. Men det forklarer ikke at jeg leste flere bøker det siste året jeg jobbet (2015) sammenliknet med første året som "før-førtidspensjonist" (2016) - 117  mot 108 bøker. At man faktisk er i jobb betyr selvfølgelig noe med tanke på tiden man har tilgjengelig, men for meg har det utelukkende med tre faktorer å gjøre

• Prioritering av tiden jeg har til rådighet
• Introduksjon av lydbøker
  
• Lesemålsetninger

Det første punktet virker som det enkleste, men er også det vanskeligste. Jeg prioriterer i all hovedsak lesing fremfor både TV-titting og surfing på nettet. Har du kontrollen på hvor mye tid du bruker på TV og internett selv? Ta tiden en ukes tid, og bli sjokkert... :-) Siden jeg ikke jobber setter jeg ofte av lesetid direkte etter frokost og lunch. Kanskje ikke mer enn 10 minutter, men alle monner drar.

Rent tidsmessig har jeg også et ess i ermet - jeg lytter aktivt til lydbøker når jeg egentlig gjør noe annet. Til husarbeid, hagearbeid, pendling i bil, ute på matauk - jeg har ofte lydbok på øret. Det er ufattelig hvor mye man får lest uten å sette seg ned for å lese. Jeg  driver også sjelden på med et par av mine andre hobbyer - strikking og drivhus - uten å ha en lydbok på øret. Effektivt :-)

Jeg setter meg også konkrete lesemål for året. Ikke ned på nivået av at jeg nødvendigvis planlegger hver eneste bok på forhånd, men HER er f.eks. lesemålet mitt for 2021. Normalt inneholder lesemållisten noe i retning av..

• totalt antall bøker jeg ønsker å lese det kommende året
  
• hvilke lesesirkler jeg ønsker å delta i
• hvilke internasjonale boklister jeg eventuelt ønsker å grave meg ned i - som Booker-prisen og den internasjonale Booker-prisen, The Guardian sine bokanbefalinger og anbefalinger fra bokbloggere/bookstagrammere jeg følger 
• hvilken forfatter/forfattere jeg ønsker å fokusere på inneværende år - har jeg noen favoritter som kommer ut med ny bok så leser jeg nokså garantert dem
• hvilke norske forfattere jeg ikke har lest noe fra som jeg har hørt mye godt om som er på tide å utforske
  
• de bøkene jeg fremdeles har uleste i hyllene mine og lese eksempelvis 10 stk av disse ila året

Så hvordan når du lesemålene dine?

1. Du må like å lese
2. Du må fokusere på målene dine - hva du ønsker å oppnå med lesingen, det vet kun du
3. Du må prioritere lesetid fremfor TV- og nettsurfing.

Det er egentlig ikke verre (eller enklere) enn det :-) 

.

På fisketur sommeren 2020 :-)

Lesemål 2021

På årets første dag er det dags å kikke nærmere på lesemålene mine for 2021. Jeg har hatt temmelig romslige og fleksible målsetninger de siste par årene, men for kommende år skal jeg igjen prøve meg på litt mer systematisk lesing - uten at det blir tvang, that is. Jeg er ikke verre enn at jeg justerer målene underveis dersom det skjærer seg fullstendig,

Lesesirkel: Elidas 1001

Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende.
The Cement Garden, Ian McEwan - 1978

Februar: Forfattar frå Afrika.
Nervous Conditions, Tsitsi Dangarembga - Zimbabwe

Mars: Kvinneleg forfattar.
Det jeg elsket, Siri Hustvedt

April: Forfattar frå Amerika.
Charlotte Perkins Gilman, The Yellow Wallpaper

Mai: Bok utgitt mellom listas begynnelse og 1799.
Jonathan Swift, A Modest Proposal - 1729

Juni: Forfattar frå Europa.
Where Angels Fear to Tread, E. M. Forster - Britisk

Juli: Bok på minst 500 sider eller meir.
Portrett av en Dame (The Portrait of a Lady), Henry James - 768s

August: Forfattar frå Asia.
Trekkoppfuglen (The Wind-Up Bird Chronicle), Haruki Murakami - Japan

September: Mannleg forfattar.
Julian Barnes, The Sense of an Ending(Fornemmelse for slutten)

Oktober: Victober (1837-1901)
The Island of Dr. Moreau (Dr. Moreaus Øy), H.G. Wells - 1896

November: Bok utgitt i ditt fødselsår.
Everything that rises must converge (Dommens dag), Flannery O'Connor - 1965

Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960.
The Call of the Wild (Når Villdyret Våkner), Jack London - 1903

 

Lesesirkel - Artemisias diktsirkel

Diktsamlingene blir listet når kategoriene for 2021 blir klare.

 

Totalt antall bøker 2021

Målsetningen er å lese i gjennomsnitt to bøker i uka = totalt 104 bøker. Følges opp på GoodReads.

Booker prisen / Den internasjonale Booker prisen

Målsetningen her er litt vagere. Jeg skal lese bøker fra begge lang-/kortlistene, men vil ikke binde meg opp til antall og hvilke bøker. De blir uansett ikke tilgjengeliggjort 

OTS

Målsetningen er å lese 12 bøker fra egne hyller - bøker ankommet før 2021 starter :-)

Nye norske forfattere

Som alle andre år forut - 10 nye (for meg)

 

 

Bokkjøp og Biblioteket

Logge alle bokkjøp med pris - kanskje første året med kontroll?
Logge alle bibliotekbøker - målsetningen er at innkjøp går ned og lån går opp

Excel regnearket