"Kjærlighet" av Hanne Ørstavik

Jeg har lest nok ei forstyrrende bok, og den roter ennå rundt i hodet mitt, for Kjærlighet var rett og slett direkte skremmende i all sin enkelhet. Historien utspiller seg i løpet av 12 timer i Vibeke (mor) og Jon (sønn 9 år) sitt liv. De har nettopp flyttet til et nytt sted bare de to, men noe skurrer i kulissene. Vibeke ser nemlig ut for å leve helt i sin egen selvfokuserte og -sentrerte verden der Jon kun er et forstyrrende element. For Vibeke er det viktigste å ta seg best mulig ut og realisere seg selv på jobb. Jon er i det store og hele overlatt til seg selv. Jon virker tilsynelatende utad som en harmonisk, men nokså ensom gutt som prøver å tilpasse seg situasjonen så godt han kan. Akkurat nå er han mest opptatt av at han blir 9 år dagen etter. Han ønsker seg så inderlig et tog. Og toget går igjen som en metafor i boka, og indikerer allerede i parateksten ensomheten som omslutter Jon.

"Når jeg blir gammel skal vi reise av sted med toget. Så langt det bare går an. Se ut av vinduet på fjell og byer og sjøer, snakke med folk fra fremmede land. Være sammen hele tiden. Aldri komme fram."

Denne iskalde vinterettermiddagen  planlegger Jon å gå ut med en loddbok han har fått i idrettslaget, men først er det middag, og allerede her merker vi at moren ikke interesserer seg særlig for sin egen sønn. Mens Jon prøver å underholde moren med noen morsomme historier og vitser går morens tanker i helt andre retninger.

  "Kan du ikke bare gå, tenker hun. Finn på noe å gjøre, lek littegrann." ... Vibeke ser på hånden sin når hun strekker den fram for å ta en lompe til. Fingrene er lange, hun følger senene i håndbaken med blikket. Inneluften gjør huden tørr, det eneste som hjelper er faktisk spenol. Og så neglene. Håret. Kulden tørker det ut. -Gi deg nå Jon. Denne byen mangler en kafé med gjennomtenkt design, det er som et hus uten en skikkelig entré. -Hold opp, Jon."

Mor og sønn har ikke sett hverandre hele dagen, men likevel orker ikke Vibeke å engasjere seg. Hun har fullstendig nok med seg selv. Jon går ut med loddboka. Han håper at moren skal benytte sjansen å bake en overraskelseskake til ham til geburtsdagen. Vibeke på sin side skulle ønske at Jon ikke var i livet hennes i det hele tatt, for hun er mest opptatt av å ta seg ut og finne seg en ny mann. Jon's kjærlighet til moren er imidlertid så sterk at han ikke ser det selv. Det er derfor hjerteskjærende å lese at istedenfor å konsentrere seg om sin egen sønn og den kommende geburtsdagen hans så tar Vibeke seg en tur på biblioteket. Der er det stengt så hun rusler bort til tivoliet som nettopp er kommet til byen istedenfor. Her kommer hun i kontakt med en av en av mannfolkene som jobber i ei av billettlukene, en pen mann med sterk tiltrekningskraft.

Hanne Ørstavik
Bildekilde: minervanett.no

Mer av boka vil jeg ikke gå i detaljer på, for den må leses i sin helhet. Dette er nemlig kun deler av de første få sidene av boka, og herfra og ut skaper Ørstavik en mer og mer mørk og dypt psykologisk urovekkende stemning. Språket bygger opp under de to forskjellige mentale verdenene som Jon og Vibeke lever i, og gjør denne korte, men intense romanen om kjærlighet ganske så truende. Dette er en historie om et forhold mellom en mor og ett barn som får stadig større avstand og hvor slutten er dramatisk og hjerteskjærende.

Ørstavik har en helt spesiell skrivestil. Den er minimalistisk, og hun bruker korte, men beskrivende setninger for å få fram budskapet sitt. Hun fokuserer mer på observasjoner og konkrete registreringer og lar det heller være opp til leseren å legge betydning og følelser til teksten. Forlaget skriver om Ørstavik at hennes forfatterskap så langt også har vært et språkkritisk prosjekt som er rettet mot å avdekke det ofte manglende samsvaret mellom ordene og den virkeligheten de skal beskrive. Dette kommer veldig tydelig fram i Kjærlighet, som er førsteboka i en tematisk trilogi som skildrer nære familierelasjoner hvor foreldrefigurene svikter. Ørstavik beskriver personer som har vanskelig for å finne et adekvat språk, og derfor stenges ute fra kommunikasjonen eller stenges inne i seg selv. Forfatteren benytter også veldig hyppige sceneskift mellom historien til Jon og Vibeke, ofte midt i et avsnitt, noe som gjør at man ikke alltid er helt klar over hvem man leser om før etter et par setninger. Disse overgangene er glidende, og i et par tilfeller ser det ut som det er et bevisst valg fra Ørstavik's side.

Kjærlighet er en vond roman å lese, og ensomheten hos både Jon og Vibeke river i hjerterota. Ørstavik sa selv om Kjærlighet til Bergens Tidende kort tid etter utgivelsen:

"Kjærlighet er et av de store mysteriene for meg. Hva er kjærlighet? Hvordan kan du vite at noen er glad i deg? Hvordan og når kan du som mor være sikker på at barnet ditt føler seg elsket?"

 Anbefales uten forbehold!

Kilde: Egen bok
Forlag: Oktober
Utgitt: 2006
Sideantall: 111
ISBN: 9788249504213
Utfordring: GoodReads, Norske Forfattere

Trudelutten med grab-jump i funparken, Whistler

.