Biografisirkelen - Mr. Ice and Snow himself

Siste biosirkel av året, og tema er is og snø. Det ble derfor veldig naturlig for meg (langs bassengkanten i Bangkok...) å ta for seg mr. Ice and Fire himself, nemlig George R. R. Martin som skrev (og fortsatt skriver på) A Song of Ice and Fire - eller Game of Thrones om du vil. Og forte seg og skrive bør han, for TV-serien har tatt igjen bøkene og raser forover i høyt tempo, mens den godeste GRRM himself har en tendens til å sige rundt og gjøre helt andre ting enn å skrive for tiden, - ihvertfall ifølge hans egen blogg som jeg har fulgt noen år... Kanskje suksessen har gått ham til hodet? MEN JEG VENTER PÅ SISTEBOKA - OG ER IKKE ALENE! Anyway, jeg har ihvertfall lest - A biography av Lily McNeil.

(Og liiikner litt på nissen igrunn... - ekstrapoeng for årstidsmatch?)

GRRM har faktisk skrevet sci-fi, fantasy og horror fiction siden 1960-tallet og vant sin første award - Alley Award - så tidlig som 1965. Gjennombruddet kom imidlertid ikke før med nevnte Game of Thrones, og nå er det vel svært få som ikke kjenner til forfatteren. Et tegn i tiden, at det må film til for å sette dyktige forfattere på verdenskartet? Når det gjelder Martin selv så hadde han et helt annet ønske om yrke da han var ung, han ville nemlig bli astronaut. 

"At a certain level you actually think, I'm gonna fly to other planets, and then you think, well, maybe I'm not gonna fly to other planets. I think I should just write about other planets and other civilizations."

Og den største inspirasjonen til forfatteren var faktisk Marvel's Spider Man og Iron Man. Hvem skulle trodd det fra en mann som har mottatt flere Hugo og Nebula awards. Vi begynner et sted alle!

George Raymond Richard Martin ble født i 1948 i New Jersey. Som alle barn ønsket han mer penger enn han fikk hjemme. Men istedenfor å gå med avisa så skrev han "monster stories" som han solgte til de lokale ungene. Det han brukte pengene til var Milky Way sjokoladeplater. Tidlig krøkes, som god forfatter skal bli? På highschool fortsatte han å skrive og som 21 år gammel solgte han sin første offisielle historie - Hero - som ble publisert i Galaxy Magazine. Som bakgrunn har Martin en master i journalistikk, men istedenfor å jobbe som journalist under Vietnam-krigen - en krig han var så absolutt imot - så jobbet han istedenfor som frivillig med et nasjonalt støttet program med formål å bekjempe fattigdom. Forfatteren underviste også i skriving i flere år, noe som han elsket. Problemet var, at han likte det så altfor godt. Såpass godt at det gikk ut over egen skriving, en driv han ikke klarte å undertrykke. Han måtte rett og slett velge, og valget ble å fortsette og skrive sci-fi og fantasy.

På privaten og damefronten har det imidlertid vært svært lite action for forfatteren. Han giftet seg første gang i 1975 med Gale Burnick. Ekteskapet forble uten barn og varte kun i fire år. Det gikk deretter så langt som til 2011 før Martin giftet seg igjen med sin kjæreste gjennom et helt halvt liv, Parris McBride. (Ikke mange detaljer? Nei! Og jeg kommer tilbake til det...). Et fun fact: GRRM har deltatt på absolutt alle WorldCon's (World Science Fiction Conventions)siden 1971. Det sier litt om dedikasjon, gitt.

Jon Snow - død eller ikke død?
Bildekilde: Huffington Post

Det er blitt trukket flere paralleller mellom Game of Thrones og Lord of the Rings av Tolkien. Både i bok- og filmformat. Men der hvor LotR utmerker seg som en trilogi i filmformatet så ville ikke GoT kunne prestere like godt. Årsaken? LotR er basert på kun ei bok fra Tolkien, og ble til tre svært lange helfilmer. Med tanke på at GoT er på totalt 7 bøker, så ville tilsvarende blitt 20 filmer. En umulig og svært kostbar affære og hvor svært mye måttet ha blitt utelatt. Produsentene endte derfor opp med TV-serie formatet og komprimerte hver bok inn til en TV-sesong hver. Som alle vet, en stor suksess. Den største forskjellen mellom Tolkien og Martin? At sistnevne tar livet av karakterene sine underveis! Der hvor Tolkien bevarer mer eller mindre hele "fellowship of the ring" gruppa, så knerter Martin en av hovedrollefigurene allerede i sesong 1. En uhørt tankegang på papiret, men du verden som det fungerer! Time Magazine uttalte i 2011 at George R R Martin var "one of the most influential people in the world." Kanskje å ta litt hardt i, men likevel.

Om sin egen skriving sier Martin:

"I can tell you generally that when treating with magic in fantasy, you have to keep it magical. Many fantasy writers work out these detailed systems and rules, and I think that's a mistake. For magic to be effective in a literary sense, it has to be unknowable and strange and dangerous, with forces that can't be predicted or controlled. That makes it, I think, much more interesting and evocative. It functions as a symbol or metaphor of all the forces in the universe we don't understand and maybe never will."

Game of Thrones var inspirert av den historiske War of the Roses mellom Plantagenet husene i Lancaster og York såvel som Sir Walter Scott's 1820 roman Ivanhoe. Et annet lite fun fact - jeg har vært på Hadrians Wall, en 117 km lang mur som engang markerte den nordligste romerske grensen i det vi idag kaller Storbritania. Denne muren er inspirasjonen til muren mellom menneskene og the wildlings i GoT.

Hadrians Wall - også kalt den romerske mur, påbegynt 122 e.kr

Om biografien

Så hvorfor disse digresjonene, filminfo og bilder? Vel - forfatteren av denne biografien er som nevnt Lily McNeil. Og for å være helt ærlig - den er utrolig dårlig!!! (Boka rett og slett suger! Sa jeg det? Ja det sa jeg!) Det er ei tynn flysse av ei bok, og jeg lærte mer om forfatteren ved å google i 10 minutter enn hva hele boka klarte å prestere - ferdiglest på 20 min. Her er det knappe 30 sider med copy/paste fra intervjuer av forfatteren, kort wiki-info og størst fokus på GoT filmen. Sørgelig lite om Mr. Ice and Fire himself. Forarbeidet mitt har vært svært dårlig da jeg plukket boka, det skal innrømmes - men, til mitt forsvar så var det kun denne biografien jeg fant av mannen på Amazon. Så jeg trodde osv... Mitt tips: Stay away fra biografien! Google rules! Jeg så i ettertid en ærlig sjel på GoodReads hadde skrevet følgende om denne boka: "Looks like it was cut and paste from Wikipedia, can't believe I paid for this horseshit." Så vet dere det... Nei les istedenfor mursteinene A Song of Ice and Fire. FAN-TAS-TISK! :D

Kilde: egen ebok - Utgitt: dessverre - Forlag: Amazon - Sider: 40 - Utfordring: Biosirkelen, GoodReads

 

Min egen drage - langs bassenget her i Bangkok :-)

 
.

"Stillhet i støyens tid" av Erling Kagge

Jeg var først noe redd for at Kagges bok enten skulle være a) nok en hjelp til selvhjelp mindfulness bok eller b) nok en vandring alene i egne tanker mot Sydpolen. Den viste seg imidlertid å være litt av begge deler, men likevel mye mer. Som person er jeg, eller - har jeg ihvertfall alltid vært, utpreget ekstrovert. Det har alltid vært mye støy rundt meg, både i form av lyd og aktiviteter. Som ung kjente jeg sjelden på stillheten. Det gjaldt heller å få puttet så mye inn i 24-timers døgnet som mulig. Etterhvert ble stillheten imidlertid det Kagge beskriver så godt, nemlig en luksus verd å ta vare på. Nå i voksen alder nyyter jeg stillheten og avkoplingen, både fra fysisk støy, men også fra den elektroniske støyen fra iPad'er, smarttelefoner, laptop'er og PC'er. Dette er også Kagge's utgangspunkt.

I boka gjør nemlig forfatteren seg en rekke refleksjoner rundt stillhet, både i forbindelse med egne ekspedisjoner hvor han har besteget fjell, gått alene over isen mot Sydpolen, vært på seiltur i Stillehavet, vandret under jorda i New York's kloakksystem eller klatret opp på Williamsburg Bridge og sett soloppgangen bade New York i morgenlys. Under et foredrag om stillhet som Kagge holdt på St. Andrews universitetet i Skottland dukket det opp tre spørsmål fra studentene som han begynte å gruble videre på, og det er disse tre spørsmålene som er fundamentet til denne boka: Hva er stillhet? Hvor er den? Hvorfor er den viktigere enn noen gang? Stillhet i støyens tid har 33 forsøk på svar til disse spørsmålene. Så kan man tenke - et veldig enkelt utgangspunkt for ei lettvint bok med banale svar? Kanskje sånn på papiret, men i de 33 kapitlene finner jeg også mye mer. Kagge baserer seg nemlig ikke bare på egne erfaringer, han siterer også hyppig flere av mine favorittforfattere, bla. Jon Fosse her fra en e-mail utveksling de to hadde rundt stillheten som luksus:

"Det er kanskje fordi stilla har undringa med seg, men den har også eit slags velde i seg, ja som eit hav, eller som ei endelaus snøvidde. Og den som ikkje undrar seg over dette veldet , han vert redd for det. og det er truleg difor mange er redde for stilla (og difor er det musak overalt og over alt.)" 

Erling Kagge
Bildekilde: kagge.no

Her finnes bla. også deler av dikt fra den nå avdøde lyrikeren Rolf Jacobsen, referanser til kjedsomhetsteoretikeren Blaise Pascal, bilder av oljemalerier fra den amerikanske pop-art artisten Ed Ruscha og kopling mot filosofen Immanuel Kant. Litt av hvert, med andre ord, så boka ble både interessant og lærerik. Jeg må likevel innrømme, selv om jeg leste boka i ett fra start til mål, at den ble noe repeterende etterhvert. Filosofer, grundere og forfattere siteres på løpende bånd, og selvfølgelig rundt samme lest - riktignok med forskjellige innfallsvinkler. Det mest finurlige med boka var at den bygget stadig opp mot det trettitredje og siste kapittelet. Det var tomt............. Noe som virkelig fikk meg til å tenke!

Anbefales? Ja hvorfor ikke. Ingen har vondt av å sette seg ned et par timer og fordype seg i verdien av å finne et stille sted i seg selv. For stillheten er faktisk i dagens samfunn en luksus!

Kilde: Egen e-bok - Utgitt: 2016 - Forlag: Kagge - Sider: 140 - Utfordring: GoodReads, Nye norske forfattere 

Og så må jeg rett og slett ha med et dikt av Jon Fosse, siden Kagge har sitert og referert ham flere ganger i boka si:

EIN STILLE VIND

ein vind går igjennom livet
og andar stille rørsle

han seier det finst ei stille
open for deg og for meg

han seier det finst ei redsle
som ikkje gjer oss redde

han seier det finst ein lagnad
og lagnaden er stille

Fra samlingen: Stein til stein, 2013

Et stille sted på jord
Coco Beach, Barbuda

.

Da er vinneren kåret!

Med over 100 lodd i potten gikk jeg til valg-urnen nå i formiddag. Det var helt tydelig stor interesse for Adlibris Letto Frontlight lesebrettet jeg skullel gi bort gratis. Trekningen foregikk på følgende måte:

• Excel regneark ble brukt for å liste opp alle lodd i nummerert rekkefølge. Hadde Kåre 3 lodd stod Kåre på linje 1,2 og 3 osv. 
• Random.org tok seg av trekningen av nummer, og det var 112 lodd i potten
• Loddet som vant var lodd nr 16
• Og for informasjonens skyld: 1-tallene forteller meg hvor vedkommende har delt linken. I dette tilfellet var det deling på Facebook som stakk av med seieren.

Og hvem stod på linje 16 i regnearket?

På linje seksten ligger nemlig Tårn Hovda Døskeland som den heldige vinner :-)

GRATULERER!!!

Send meg adressen din på e-mail: ebokhyllami@gmail.com så skal jeg få sendt lesebrettet til deg snarest.

Til dere andre: Takk for at dere deltok. 

OG HUSK:

Adlibris har en kampanje gående på dette lesebrettet. Kr. 950,- inkl. 11 e-bøker.

Les gjerne mer om dette HER om du er interessert.

"Intimiteten" av Rune Christiansen

Å du verden så deilig ei bok! Jeg har lest nok en nytelse fra en av mine nyoppdagede, norske favoritter av året - Rune Christiansen. Denne gang en (slags) roman fra 2003. Forlaget Oktober forteller følgende om boka: 

"Intimiteten er en roman om verden speilet i en astronauts blikk, om kjærligheten mellom far og datter, om en reise til solen, om tap og oppstandelse, om det store begjæret og de små bagatellene som danner de dyrebare og trivielle omgivelsene våre, men først og fremst er Intimiteten et portrett av en mann som kjemper for å opprettholde sin struktur."


Det ligger noe underlig sårt og sart over alle de nå tre bøkene jeg har lest fra forfatteren. Denne boka er intet unntak. Christiansen var i utgangspunktet poet, men har etterhvert beveget seg fra lyrikken og over i romanformen. Til forskjell fra mine to første bøker av Christiansen, Ensomheten i Lydia Ernemans liv og Fraværet av musikk, så er Intimiteten mye mer eksperimentell i sjangeren. Boka starter som en roman, men etterhvert blir fortellerformen mer og mer fragmentert. Vi møter jeg-personen Sune i sykehussengen etter en bilulykke vekselvis med perioden før ulykken når han tilbringer tid med sin datter. Først i fortellende førstepersons romanform, dernest blir teksten oppramsende poetiske tekstbolker - fremdeles med tydelig handling, før den ender opp i sider med fragmenter og tanker uten synlig sammenheng. Som sporadiske tankeglimt. Slutten av boka samles imidlertid igjen i romanformen. Til tross for den fortellertekniske stilen så oppleves boka komplett og hel. Den er tett, den er inderlig og veldig intim der den utforsker relasjoner mellom fortelleren selv og de nærmeste rundt ham. 

Rune Christiansen
Bildekilde: litteraturhuset.no

Selv om Intimiteten var noe vanskeligere å få grep på så er Christiansens språk like vakkert. Det er noe med nerven i teksten som forankrer meg i boka, og ikke minst hvordan forfatteren med tilsynelatende enkle grep klarer å gjøre de mest ubetydelige hendelsene i et liv interessante. Etter å ha lest tre bøker fra Christiansen i år så ser jeg flere gjennomgående trekk. Tematisk så handler de nemlig alle i større eller mindre grad om foreldre/barn forholdet (i denne boka far/datter), barndommen, tiden og døden. Alle historiene er også mye mer preget av erindringer, refleksjoner og drømmer enn faktiske handlinger. Svevende, men konkret. Gir det mening? 

Klassekampen skriver om boka: "Noe av styrken i ikke-lineær, modernistisk prosa er at forfatteren avler noe nytt idet han forlater sin sti og hengir seg til tankens myke bevegelighet...«Intimiteten» er på sitt beste sjelden vare, rett og slett en spennende måte å fortelle på."

Anbefales sterkt!

Kilde: Egen bok - Forlag: Oktober - Utgitt: 2003 - Utfordring: GoodReads

Stjernehimmel over Tau
Bilde: tatt av sambo