"Stillhet i støyens tid" av Erling Kagge

Jeg var først noe redd for at Kagges bok enten skulle være a) nok en hjelp til selvhjelp mindfulness bok eller b) nok en vandring alene i egne tanker mot Sydpolen. Den viste seg imidlertid å være litt av begge deler, men likevel mye mer. Som person er jeg, eller - har jeg ihvertfall alltid vært, utpreget ekstrovert. Det har alltid vært mye støy rundt meg, både i form av lyd og aktiviteter. Som ung kjente jeg sjelden på stillheten. Det gjaldt heller å få puttet så mye inn i 24-timers døgnet som mulig. Etterhvert ble stillheten imidlertid det Kagge beskriver så godt, nemlig en luksus verd å ta vare på. Nå i voksen alder nyyter jeg stillheten og avkoplingen, både fra fysisk støy, men også fra den elektroniske støyen fra iPad'er, smarttelefoner, laptop'er og PC'er. Dette er også Kagge's utgangspunkt.

I boka gjør nemlig forfatteren seg en rekke refleksjoner rundt stillhet, både i forbindelse med egne ekspedisjoner hvor han har besteget fjell, gått alene over isen mot Sydpolen, vært på seiltur i Stillehavet, vandret under jorda i New York's kloakksystem eller klatret opp på Williamsburg Bridge og sett soloppgangen bade New York i morgenlys. Under et foredrag om stillhet som Kagge holdt på St. Andrews universitetet i Skottland dukket det opp tre spørsmål fra studentene som han begynte å gruble videre på, og det er disse tre spørsmålene som er fundamentet til denne boka: Hva er stillhet? Hvor er den? Hvorfor er den viktigere enn noen gang? Stillhet i støyens tid har 33 forsøk på svar til disse spørsmålene. Så kan man tenke - et veldig enkelt utgangspunkt for ei lettvint bok med banale svar? Kanskje sånn på papiret, men i de 33 kapitlene finner jeg også mye mer. Kagge baserer seg nemlig ikke bare på egne erfaringer, han siterer også hyppig flere av mine favorittforfattere, bla. Jon Fosse her fra en e-mail utveksling de to hadde rundt stillheten som luksus:

"Det er kanskje fordi stilla har undringa med seg, men den har også eit slags velde i seg, ja som eit hav, eller som ei endelaus snøvidde. Og den som ikkje undrar seg over dette veldet , han vert redd for det. og det er truleg difor mange er redde for stilla (og difor er det musak overalt og over alt.)" 

Erling Kagge
Bildekilde: kagge.no

Her finnes bla. også deler av dikt fra den nå avdøde lyrikeren Rolf Jacobsen, referanser til kjedsomhetsteoretikeren Blaise Pascal, bilder av oljemalerier fra den amerikanske pop-art artisten Ed Ruscha og kopling mot filosofen Immanuel Kant. Litt av hvert, med andre ord, så boka ble både interessant og lærerik. Jeg må likevel innrømme, selv om jeg leste boka i ett fra start til mål, at den ble noe repeterende etterhvert. Filosofer, grundere og forfattere siteres på løpende bånd, og selvfølgelig rundt samme lest - riktignok med forskjellige innfallsvinkler. Det mest finurlige med boka var at den bygget stadig opp mot det trettitredje og siste kapittelet. Det var tomt............. Noe som virkelig fikk meg til å tenke!

Anbefales? Ja hvorfor ikke. Ingen har vondt av å sette seg ned et par timer og fordype seg i verdien av å finne et stille sted i seg selv. For stillheten er faktisk i dagens samfunn en luksus!

Kilde: Egen e-bok - Utgitt: 2016 - Forlag: Kagge - Sider: 140 - Utfordring: GoodReads, Nye norske forfattere 

Og så må jeg rett og slett ha med et dikt av Jon Fosse, siden Kagge har sitert og referert ham flere ganger i boka si:

EIN STILLE VIND

ein vind går igjennom livet
og andar stille rørsle

han seier det finst ei stille
open for deg og for meg

han seier det finst ei redsle
som ikkje gjer oss redde

han seier det finst ein lagnad
og lagnaden er stille

Fra samlingen: Stein til stein, 2013

Et stille sted på jord
Coco Beach, Barbuda

.