KRIM - "Rekviem" av Øystein Wiik og "Personal" av Lee Child

Jeg ser jeg har boltret meg mest i krim i det siste. Uvant, men en lett inngang til leseåret. Jeg har funnet nye favoritter, og begynner å bli lei gamle helter?

Første bok ut er Rekviem av Øystein Wiik. Jeg har dessverre lest bøkene hans om Tom Hartmann i hovedrollen temmelig ukronologisk, og har startet med de tre siste i serien. La meg si det sånn, jeg skal også lese de tre første, og den manglende kronologien har ikke ødelagt særlig mye med tanke på plottet. Wiik er veldig bra. Veeeldig bra. Denne gang er historien lagt til black metal miljøet i Oslo hvor kongen av black metal, vokalisten Wotan Wagner, står i sentrum. Han våkner en morgen på hotellet The Thief med en svært ung og svært død jente i sengen ved siden av seg. Wotan husker ikke bæret, kun at han var på fest kvelden før etter sin egen konsert. Samtidig forsvinner Tom Hartmann's datter Cecilie etter å ha vært på selvsamme black metal konsert. Er dette to sider av samme sak? Og hvem er det egentlig som er ute etter Wotan Wagner?

Øystein Wiik
Bildekilde: Aschehoug

Jeg var temmelig usikker på hvordan jeg skulle rate denne boka på GoodReads. Det er en usedvanlig velplottet og bra krim, derfor en 4. Men kvalmefaktoren var høy et par steder, og det er svært uvant fra min side. Jeg tåler normalt temmelig mye gørr i bokform, men har med denne boka nå smertelig erfart at jeg ikke liker detaljerte beskrivelser av kannibalisme og torturmetoder på både dyr og mennesker. Dette skal likevel ikke gå på bekostning av boka, som jeg fant kvalmende god... Hatten av for Øystein Wiik! Anbefales imidlertid ikke for sarte sjeler. Noen steder her er sterk kost. Og husk det kommer fra meg... (Men hvorfor i all verden har Wiik oversatt black metal til svartmetall? Høres jo aldeles fjernt ut...(?))

Kilde: fått fra forlaget - Forlag: Aschehoug - Utgitt: 2015 - Sider: 487 - Utfordring: GoodReads

Lee Child's 23. bok om Jack Reacher - Personal - ligger helt i andre enden av kvalmespekteret. Harding er en god innleser, og Lee Child skriver godt. Jeg merker likevel at entusiasmen min begynner å dale. Er det meg? Eller er det forfatteren som begynner å gå tom for kompliserte plott?  

Noen har prøvd å ta livet av Frankrikes president. Kulen var amerikansk. Avstanden mellom drapsmannen og målet var eksepsjonell. Hvor mange snikskyttere kan skyte fra 1200 meters avstand med full tillit til å treffe blink? Svært få, men John Kott - en amerikansk skarpskytter som har skiftet side - er en av dem. Etter femten år i fengsel, er han omsider ute. Og det kommende G8-toppmøtet i London er et sannsynlig neste mål. Det var Reacher som buret John Kott inne første gang, denne gang er det annerledes. Jakten på morderen blir personlig.

Lee Child
Bildekilde: en.wikipedia.org

Boka er like lang som de aller fleste Jack Reacher bøkene, men virker dobbelt så lang. Følelsen av å ha actionfilm på øret blir etterhvert slitsom. Ikke pga innleseren. Men fordi plottet er tynt. Det blir for mye snakk. For mange forklaringer og overforklaringer, digresjoner og fyll som ikke tilføyer historien nevneverdig tyngde. Bare bredde... som utvanner hele greia. Personal burde vært en kortroman, en komprimert tre-timers lytteøvelse hvor helten Reacher kunne fått boltret seg med kunnskap, erfaring og kompetanse. Nå ble det en bleik versjon av det jeg er vant til fra Lee Child. Styr unna denne. Det er altfor mange andre gode bøker i serien.

Kilde: Storytel - Tid: 11t9min - Innleser: Jeff Harding - Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads

Over 1m av dette stoffet er meldt de kommende 4 dager - yeyhhh!

.

"Rødsonen" Gert Nygårdshaug, "Skorpionen" Øystein Wiik og "Wienerbrorskapet" Ingar Johnsrud

Jeg kan være noe treig når det gjelder å teste ut nye (for meg) norske forfattere på krimfronten. Lesing av krim går nemlig i bølger, og dalene kan være dype... Jeg har imidlertid prestert å lese tre krim mer eller mindre på rad, og samtlige ble jeg særdeles imponert over. Ikke bare Tom Kristensen og Jørn Lier Horst som kan norskekrim, nei :-)


Nå er i og for seg ikke Fredric Drum bøkene til Nygårdshaug nye for meg da, men - dette er den aller første, norske krimforfatteren jeg har lest en hel serie til, og DET står det respekt av! Kronologisk leste jeg dem også, og har gjennom alle 10 bøkene blitt særdeles glad i den godeste Fredric. Nygårdshaug har her klart å holde på meg gjennom hele serien, og det er utelukkende hovedpersonene i bøkene sin skyld og/eller evt. fortjeneste. En karakterutvikling det virkelig står respekt av.

Rødsonen er sisteboka i serien, og krimgåten Drum kommer over denne gang utfolder seg i all hovedsak i Ny-Guinea. En nordmann tilknyttet Regnskogfondet blir funnet død, og en norsk etterforsker og kollega av Drum blir meldt savnet under etterforskningen av saken. Fredric og Skarphedin må derfor selv til Ny-Guinea, og på menyen står både korrupte politimenn, ukjente regnskogstammer, hogst og salg av vernede tresorter, lik uten hoder og en knytning til - Fredric Drum's egen bestefar? Sirkelen sluttes, faktisk, og Nygårdshaug har et etterord i denne boka, som viser at han har hatt et poeng med de litt underlige kronologiske krumspringene til Drum. En utfordring/gavepakke til alle som har lest seg gjennom hele serien. Har du ikke lest Fredric Drum bøkene tidligere, så har du jammen litt å se fram til. Hvem kan vel ikke annet enn å trykke den vinelskende og lettere distré gourmetkokken Fredric Drum til sitt bryst. For å toppe kransekaka: Dette er den ultimate lydbok serien. Finnes i sin helhet på Storytel, og leses inn av Helge Winther-Larsen. Favoritten! Husk bare å starte med bok nr 1 i serien, Honningkrukken :-)

Øystein Wiik. Forfatteren som for meg er ny av året, og jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke har lest forfatteren tidligere? Jeg trodde i utgangspunktet at Øystein Wiik hadde nok med å være både sanger, skuespiller og musikalforfatter, og tenkte at .. næh, kan han skrive da? Med alle de bøkene jeg har hatt på ønskelista, så var ikke Wiik i nærheten. Før jeg fikk det for meg. Takk og lov for det. Første romanen hans, Dødelig Applaus, ble nemlig nominert til Rivertonprisen. Siden 2010 har Wiik fortsatt å skrive. Skorpionen er hans sjette bok med Tom Hartmann i hovedrollen.

To fortellinger samles i boka. Den første handler om linebåten Skorpionen i Antarktis, ukjente våpen og ekstreme naturvernere. Den andre om en ung, kvinnelig eritreisk asylsøker som hopper fra Nybrua i Kongsberg, fast bestemt på å ta sitt eget liv. Hva kan disse historiene ha som felles knytningspunkt? Hartmann begynner å nøste i saken, og må i tillegg forholde seg til the darknet, den mørke siden av internettet og får mer enn bare øynene opp for farene ved den elektroniske avhengigheten i våre dager. Å ja - dette er bra! Dette er en plottdrevet action-thriller. Ikke for teknologisk, ikke voldsspekulativ, men med et veldig tempo, grundige forundersøkelser og en skrivestil som passet meg som hånd i hanske. Tom Hartmann, du kommer snart i flere eksemplarer til en Kindle nær meg. Takk Wiik! Anbefales!

Johnsrud, tidligere journalist i VG Helg - nå forfatter på heltid, imponerte! Så enkelt. Wienerbrorskapet er hans debut som forfatter, og boka er allerede solgt til 20 land. Neste bok i serien om Fredrik Beier, Kalypso, kom ut i august i år.  I Wienerbrorskapet er persongalleriet stort, tidssprangene flere, ukjente serum og laboratorier etterforskes og dødpunktene få. Vi veksler mellom å følge nazister i Norge under andre verdenskrig og angrepet mot en sær, religiøs sekt på østlandet i nåtid hvor medlemmene plutselig er som sunket i jorden. Beier kommer på saken, og den nøstes i stadig mer uforventede retninger. VG triller 6'er på terningen, og jeg siterer: "Et rikt og variert språk og troverdige replikker hører også med i denne formfullendte krimdebuten. Innenfor sin sjanger fremstår Johnsrud allerede som en fullbefaren veteran." Slettes ikke den verste attesten å få på sin debutroman! Boka er planlagt som den første i en trilogi, men står likevel fjellstøtt på egne bein. Anbefales også!


Når ovennevnte er sagt, så kom Jørn Lier Horst ut med Når det mørkner, og Tom Kristensen med Pandora, tidligere i år. Begge bøkene rykker stadig oppover på leselista mi. Jeg ser ikke bort fra at begge kan legges til ovennevnte liste over særdeles trygge julegavekjøp for 2016. Samtlige finnes også i ebok-formatet. Selvfølgelig ;-)

Jeg krampeholder på sola, for utenfor sprutregner det...

Himmelske North Beach Cottages, Barbuda

.