On the Beach av Nevil Shute

On the Beach er en postapokalyptisk roman som gir en skremmende beskrivelse av hvordan en atomkrig utsletter alt liv på jorda. Boka ble skrevet tilbake i 1957 av britisk-australske Nevil Shute, en forfatter  som her hjemme kanskje er mest kjent for klassikeren A town like Alice. 

Dersom halvdelen av verden ble ødelagt av atomkrig, hvordan ville du brukt dine siste par måneder? Dette er forutsetningen for romanen som følger en blandet gruppe mennesker i Melbourne de siste månedene av livet. En ubåtkaptein fra USA som egentlig vet at hans kone og sønn der hjemme er døde, helt til han får høre at det er registrert radiosignaler fra Seattle. En racerbil-entusiast hvis målsetning i livet er å få delta i Grand Prix med Ferrarien sin. Et par med en liten datter som de planlegger fremtiden for. En ung, singel kvinne som ønsker å gifte seg og få barn. Vanlige mennesker med vanlige jobber i havnebyen Melbourne.

Jeg hadde ingen forutinntatte meninger om denne boka. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg gikk til. Den eneste referansen jeg hadde var forfatterens A town like Alice som jeg leste, og elsket, på ungdomsskolen.  Men selv om språket var noe gammeldags og veldig dialogdrevet så fant jeg historien utrolig rørende og ikke så rent lite trist. Samtidig var den ekstremt tankevekkende. 

Likte jeg boka? Med tanke på at all action allerede hadde skjedd - atomkrigen var over og enden på verden forstyrrende nær - så syns jeg persongalleriet ble behandlet i overkant overfladisk. Jeg fikk ikke noe nært forhold til noen av dem. Kanskje det var like greit? For menneskene Shute beskrev når enden kom var temmelig distanserte og oppførte seg med en unaturlig stoisk ro. Er det virkelig så, at man holder på med de vanligste, dagligdagse aktivitetene som å kjøpe fiskeutstyr, planlegge neste års kjøkkenhage og bekymrer seg over datterens første tann når enden virkelig er nær? Jeg vet ikke. Kanskje vi mennesker er skapt slik, å holde livet så vanlig man kan til det er over?

Jeg sitter med en uggen følelse her i soffen mens jeg ser ut over fjorden. Sola skinner fra blå himmel og det er snø på de nærmeste fjelltoppene. Nei. Jeg vil ikke tenke mer på denne boka. Vil. Ikke. Den skremte meg. Det er noe nytt.

Anbefales, men du er herved advart..

(Fun fact: Nevil Shute's fulle navn var Nevil Shute Norway :-)

 

Kilde: egen bok - Utgitt: 1957 - Forlag: Penguin - Sider: 320 - Språk: Engelsk - Sjanger: Roman


On another Beach, Barbuda
Stolt fisker :-)




Kommentarer

  1. Å sitte skremt tilbake i sofakroken er ikke hverdagskost nei, husker Tjenerinnens beretning og et par andre bøker, som har gjort det samme med meg. En by som Alice har jeg nettopp lest, og den ga mersmak, så kanskje jeg neste gang jeg vil ha noe tankevekkende og dystert, skal prøve meg på På stranden :) Stilig bilde!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne var x ganger mer skremmende enn Atwoods dystopi for meg. Boka krøp inn under huden, skikkelig ekkel faktisk. Jeg så for ikke så lenge siden miniserien Tsjernobyl på NRKtv tror jeg det var. Ugh. Den koplingen der var ikke god..
      Vil du finne uhygge, les denne. I all sin makabre distanse så krøp den skremmende nært på..
      Jepp, bildet er kult. Og fiskeren var strålende fornøyd med fangsten. Catch and release :)

      Slett
  2. Haha Nevil Shute Norway. Og så fjernet han Norway ...? :)
    Ville du blitt like skremt om personene hadde agert mer dramatisk?
    Tror det er en naturlig reaksjon for mange når noe truer, å opprettholde en slags normalitet .. så kanskje det som skremmer ikke vil skje?
    Moro at Nevil Shute blir lest nå

    SvarSlett
    Svar
    1. Han brukte Norway som en del av etternavnet til vanlig, bare ikke i forfatterskapet :)

      Jeg vet ikke om jeg hadde blitt mer eller mindre skremt om de hadde agert mer dramatisk. Det ble noe unaturlig for meg, men kanskje det bare understreket den creepy følelsen Shute ville skape? For det klarte han definitivt. Jeg forstod mer sjømannen som stakk av fra jobben på ubåten og valgte å utsette seg for heftig stråling for å ta noen siste par dager i båten "på ferie" før han døde. Vi er alle forskjellige. Det som er garantert er at dette er den mest skremmende boka jeg har lest, spesielt siden det ikke er så lenge siden jeg så Tsjernobyl-miniserien på NRKtv...
      Har du lest On the Beach? Hva syns du?

      Slett
    2. Jeg mumlet da jeg skulle fortelle A om forfatternavnet så han har nå gått rundt og sagt: Den kjente forfatteren Never Shoot Norway ... Jaja
      Nei, jeg har ikke lest Nevil Shute. Sett film basert på En by som Alice. Jeg vet ingenting om Shute og hans bøker - men om On the Beach er så skremmende kanskje jeg bør lese den?

      Jeg har sett Tsjernobyl og er enig i at den skremmende. Så realistisk. Noe av det mest skremmende jeg har lest er Never let me go. En roman uten noe makabert eller grotesk, men en stille paranoid skrekk.

      Slett
    3. Svært enig i Ishiguro-boka. Uhyggelig! Denne var skremmende på en mye mer fysisk måte om du forstår. Never let me go snek seg innpå, On the Beach er in your face. Les den.

      Slett
    4. HAHAHA - Never Shoot Norway!! ROFL

      Slett
    5. Jeg lytter - og har lånt boka på Libby

      Slett
  3. Jeg elsket også boka en by som Alice, leste den faktisk om igjen i 2018. Den er fantastisk og det er vel den boka som har gjort han kjent, ellers regnes vel han som en litt ustabil forfatter. Eller tar jeg feil? Mener å ha lært det en gang.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kjenner ikke så godt til Shute. Vet bare at han har ca 15 bøker oversatt til norsk og at flere av bøkene hans er filmatisert. A town like Alice er den eneste andre jeg har lest. Mye mulig han ikke har vært stabilt god. Sambo her var svært overrasket da han hørte at jeg ikke hadde lest On the Beach. Han leste boka på skolen, men så er han irsk også da :)

      Slett
  4. Uff, nei vi har vel hatt nok dystopi-lignende tilstander i verden det siste året..
    Er det denne boka som er filmatisert med Leonardo deCaprio? Som heter The Beach eller noe sånt..

    SvarSlett
    Svar
    1. Måtte google, nei, den er basert på boka til en Alex Garland. https://en.wikipedia.org/wiki/The_Beach_(film)

      Slett
    2. Ja, nei den kjenner jeg. The Beach altså. Denne er (for meg) tyngre = verre = mer forstyrrende. Vil du lese noe oppløft de er definitivt ikke denne boka løsningen, selv om den faktisk er god. Tror jeg..

      Slett
    3. Ja, regnet egentlig med det, men utålmodig måtte jeg google.. Orker ikke så dystre ting nå, kjenner jeg.. Selv om krim også som regel ikke er det, men der får de ofte som fortjent til slutt- og så vet man hva man får på en annen måte. Men jeg har ikke orket så vedlig mye krim i det siste heller.. Går vel i bølger.

      Slett
    4. Ja hos meg går det i bølger. Lite krim i det siste. Mer andre bøker. Jobber meg fremdeles sakte gjennom Obama-boka. Riktignok politikk, men befriende intelligent skrevet og behagelig lest, som jeg sikkert har nevnt tidligere. Herlig at Trump opptar så lite av nyhetsbildet også. Til og med koronaen er blitt mer "spiselig" etter han forsvant ut av nyhetskartet...

      Slett
    5. Politikk er jo interessant. Og bonus for godt skrevet. Jeg venter til den kommer i pocket. Alt for tykk og tung.
      Så Trump og Melania i en snerten designerkjole på Kveldsnytt ifb med at riksrettsaken mot ham starter i morgen. Var rart å se ham igjen. Nesten morsomt haha!

      Slett
  5. Av og til kjøper jeg brukte bøker gjennom Finn, og en av bøkene jeg kjøpte sammen med Den Store Gatsby, var En by som Alice, to for samme porto som selgeren sa. Så jeg er spent på boken som jeg leser om av og til.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så rart, flere har vært borti A town like Alice i det siste. Morsomt at Shute får en oppsving. Skal bli interessant å se hva du synes. Det er nesten så jeg må lese boka om igjen jeg også. Det er "noen" år siden jeg leste den sist :-)

      Slett

Legg inn en kommentar