"I Hodet på en Gammel Dame" av Tordis Ørjasæter

Og det er akkurat der jeg har befunnet meg, i hodet til en gammel dame. Eller, rettere sagt - jeg følte vel egentlig at jeg satt og hørte på min gamle mormor fra dengang hun reflekterte over samfunnet og livet - dengang da og nå. Det ble en riktig trivelig opplevelse. I Ørjasæters hode fant jeg nemlig både en ro og en erkjennelse av at alder faktisk er mer enn bare et tall. Alderdommen er også en vekstperiode, et utviklingsstadium man jammen ikke skal kimse av. Samtidig er også alderdommen en balansegang mellom det å resignere og det å faktisk ikke gi opp.

For å referere Cicero i parateksten i boka:
"For meg har avfatningen av denne boken vært så gledelig at den ikke bare har utslettet alt ubehag ved alderdommen, men til og med gjort den hyggelig og innbydende."

Kanskje det er fordi jeg nettopp er blitt femti selv og er inne i et heftig renn av 50-årsdager som absolutt setter fokus på at jeg har kommet meg helskinnet gjennom ihvertfall halvparten av livet at jeg fant boka interessant. For det er den, men jeg tror kanskje man bør ha fått noen år på baken før boka har sin virkning? Jeg vet ikke. Jeg fikk plutselig lyst til å referere noen få kapitteloverskrifter fra boka og litt av deres innhold for å skissere hva denne boka egentlig inneholder.

• Vi blir alle gamle, hvis vi lever lenge nok
  Hvordan hver periode i livet har sitt særpreg
• Voksen - eldre - gammel?
  Hva ligger egentlig i disse begrepene? Hva insinuerer de og hvordan påvirker de oss
• Mye er annerledes nå enn før
  Nei, dette er ikke et "alt var mye bedre før" kapittel...
• Fra fattigdommens dager til velferdsstaten
  Et blikk på utviklingen av samfunnet vår
• Fjernsynet og bøkene venter på oss
  Til forskjell fra fotturer i fjellet, utforske verden og være aktive på mange arenaer?
• Våre formødre og forfedre
  Sies best med Kolbein Falkeid's ord: "Et menneskes røtter er en liten melankolsk sang på bunnen av hjertet"
• Og saligheta var et bæssmorfang
  Hvordan barn og barnebarn kan være både til glede og sorg
• Korte dager - endeløse netter
  Når alderen legger tungsinnet over den mest optimistiske
• "Jeg skulle så gjerne ville forføre deg"
  ...sa Aksel Sandemose til forfatteren og vennen Margareta Strømstedt kort tid før han døde, "men jeg orker ikke". Om å få en kjæreste eller venn i voksen alder.

Tordis Ørjasæter
Bildekilde: lydbokforlaget.no

Med 32 kapittel fordelt på 154 sider berører forfatteren mange sider av livet, uten at hun graver seg for dypt ned i hvert emne hun tar opp. Dette gjør at boka blir lettlest og ikke kjedelig. Dette er ikke en eldre dame som henger seg opp i et tema for aldri å bli ferdig. Med sine 88 år har Tordis Ørjasæter et langt livs erfaring å øse fra. Innimellom korte fortellinger, tilbakeblikk, refleksjoner og kommentarer siterer hun nydelig fra flere av våre kjente og kjære forfattere og poeter. I flere avsnitt kommer hun også med noen gode råd til hvordan man kan håndtere en situasjon som kanskje ikke er så enkel. Som eksempelvis at man i alderdommen får uforholdsmessig mye tid alene.

Boka er, som det står bakpå, "boken for dem som er blitt gamle, men også for dem som er yngre og erkjenner at de selv skal bli gamle en gang." Det har jeg erkjent og følt spesielt sterkt på de siste par årene. Så er det jo opp til hver enkelt hvordan man møter alderdommen - i panisk stress for å holde seg evig ung, eller å akseptere livets realiteter og gjøre det beste ut av hver alder. Jeg vet hvor jeg har landet.  Boka anbefales derfor rett og slett for dem som "er blitt gamle, men også for dem som er yngre og erkjenner at de selv skal bli gamle en gang." :-)

Kilde: Leseeksemplar - Forlag: Kagge - Utgitt: 2015 - Sider: 154 - Utfordring: GoodReads/Norske forfattere

En flott, gammel dame jeg traff på det flytende markedet utenfor Bangkok