1001-boka "Den Lille Prinsen" av Antoine de Saint-Exupéry

Å du verden, jeg har lest ei søt lita barnebok som har fått plass blant klassikerne våre, og der hører den definitivt hjemme. Hva jeg ventet meg av Den Lille Prinsen er jeg egentlig litt usikker på. Hva jeg fikk, var uansett noe mye større. Boka er skrevet i 1943 og er både ei barnebok og en etisk fabel for voksne.

Den lille prinsen bor på en liten asteroide, og en dag bestemmer han seg for å begi seg ut på reise. Den eneste vennen han har er en rose som blomstrer på planeten hans, derfor ønsker han å se om han kan treffe noen andre på de nærmeste planetene. Den lille prinsen ønsker å finne en skikkelig venn, men han møter bare negative og destruktive mennesker. Først en konge som kun lever for å kunne herske over andre, deretter en fyllefant som flykter fra livet og skammen som følger med alkoholavhengigheten. Forretningsmannen han møter er ikke særlig bedre, han teller kun stjerner for å kunne sette dem i banken, og kartleggeren er mer opptatt av å registrere hva han finner enn å leve sitt eget liv. Den lille prinsen møter også den sterke forfengeligheten og tvangsnevrotikeren på sin vei. Han reiser fra planet til planet, helt til han innser at han faktisk elsker sin kjære rose hjemme på sin egen asteroide. Den lille prinsen møter en flyger som har krasjlandet i ørkenen på jorden, og til ham forteller prinsen sin historie. Etterhvert så forstår flygeren på samme måte som den lille prinsen hva som egentlig er viktig i livet, og prinsens forundring over voksne menneskers tenke- og handlemåte kan får hvem som helst til å kikke nærmere på seg selv. Den Lille Prinsen er rett og slett et stykke livsfilosofi, men det er helt opp til leseren å lese historien på sin egen måte. Og jo mer åpent du leser den, desto høyere vil du sette pris på historien. Dersom du leser den med kun ett syn for øyet, desto mer trenger du faktisk denne historien.

Bildekilde: fagsider.org

På overflaten er nemlig historien temmelig lite troverdig. Hvor stor sjans er det for at en strandet flyger i Sahara-ørkenen treffer en gutt fra en fjern asteroide som driver planethopping på høyt nivå? 

Først trodde jeg at flygeren innbildte seg at han så den lille prinsen i et delirium og at historien var en indre dialog hvor flygeren tenkte over hva som var viktigst for ham i livet, siden han med stor sannsynlighet kom til å miste sitt. Dernest tenkte jeg at reisene fra planet til planet fortalte noe om meningen med hele livet - hva er det vi søker etter? -hvordan vet vi når vi har funnet det? -hvordan kan vi klare å miste noe som er så viktig? Historien kan også leses med sci/fi øyne: hvordan ville en alien sett på menneskeheten? Hvordan ville han reagert, og ikke minst - ville han blitt eller dratt videre? Historien kan også vinkles religiøst, hvor den lille prinsen representerer en Jesus-skikkelse som forteller om hvordan man bør og ikke bør leve sine liv. Ja her er det mye å ta av, og det til tross for at boka er så forunderlig tynn og inkjevetta (så me seie på stavangersk).. Det merkverdige er, at denne boka gav meg en fantastisk leseopplevelse og nå - et par uker etter endt bok - så tar jeg meg enda i å tenke på historien. Den Lille Prinsen var rett og slett en nydelig skrevet dannelsesreise, og jeg har lest Inger Hagerup's oversettelse av boka fra 1962. Anbefales både barn og eldre barn, som meg :-)

Saint-Exupéry var en fransk aristokrat, forfatter, poet og flyver. Det som er litt spesielt er at etter Saint-Exupéry skrev Den Lille Prinsen så fløy han for det frie, franske flyvåpenet i Nord-Afrika. Rekognoseringsflyet hans forsvant imidlertid over Middelhavet under et alliert rekognoseringstokt i slutten av juli 1944. I år 2000 ble vrakrestene av flyet gjenfunnet av dykkere utenfor Marseille. Så kan man lure på da, om den godeste Saint-Exupéry var framsynt året før da han gav ut boka, som starter med at en flyver får et uhell med flyet sitt og lander midt i den afrikanske ørkenen hvor han møter den lille prinsen...

Kilde: Egen bok - Forlag: Finnes på Aschehoug - Utgitt: første gang 1943, norsk 1962

Ja, elefanten min har relevans til boka :-)

.