Alt går ikke som planlagt, og søndagens Kapittel vitner om det. Men, aldri så galt osv.
Beate Grimsrud
Planen var å dra på ihvertfall ett arrangement, og det var Beate Grimsrud. Etter å ha hatt henne (også) som pensum på Uis med den fantastiske boka En Dåre Fri så var jeg lynklar for kl. 19:00 i Kulturhusets Møteplassen og Grimsrud's Evighetsbarna. Istedenfor bilde og omtale av arrangement, her kommer en film om romanen fra Stefan Wrenfelt og Beate Grimsrud selv:
Det jeg imidlertid fikk med meg på Kapittel's siste dag var Jan Kjærstad. Nok en forfatter som jeg ikke har hatt verken på repertoaret eller i kikkerten. Den nye boka hans virker imidlertid utrooolig kul, så den er vel innkjøpt og signert. Slekters Gang er ikke akkurat en tittel som trigger meg, ei heller coveret, men innholdet! Og jeg refererer uten blygsel fra det aller første avsnittet i boka (som også Kjærstad leste høyt for oss):
Det viser seg at nordmennene har en stor betydning for Long-dynastiet i Den kinesiske føderasjonen, og bokas undertittel - Fortellinger fra et glemt land - legger lista for hva vi kan forvente oss. Nok ei bok med røtter i Asia, som både bøkene til Otsuka og Maja Lunde altså. (Kapittel-tittel "Amerika" kan vi kanskje lure litt på? ;-) Ifølge Kjærstad er ikke dette en apokalyptisk roman, ei heller et forsøk på å forklare i detaljer da de aller fleste nordmenn forsvant fra jordens overflate, men heller en fortelling fra tre kvinners synsvinkel på hvordan de har lett og leter seg fram til historien før - for 2000 år siden - før Long-dynastiets spede barndom. Aftenbladet gir Slekters Gang en klokkeklar 6'er med overskriften Dikterfantasien Gnistrer. Jeg med min dystopi-/fremtidsdille klarte ihvertfall ikke stå imot, og boka tas med på ferie 1. oktober, det er garantert! Godt over 600 sider holder vel noen dager. (Og Kindle'n min, goes without saying...)."Norge var et land i utkanten av den verdensdelen som ble kalt Europa. For en som har fløyet over den store halvøya, nordvest i Slavia, er det sikkert uforståelig at denne villmarka en gang har vært befolket, at det har vært byer og en velfungerende infrastruktur her. På sitt høydepunkt som nasjon, på 2000-tallet, skal Norge ha rommet rundt sju millioner innbyggere. Vi vet ikke eksakt hvor mange "nordmenn" eller etterkommere av nordmenn som lever i dette landskapet i dag, men det kan neppe være mer enn noen få tusen. De kalles "den norske stammen" og består dels av kremmer-barbarer som streifer om i randsonen av den veldige ødemarka vi kjenner som Forum Europeum, dels av grupper som roter i jorden om dagen og drikker potetbrennevin om kvelden."
Kapittel 2015 var et svært vellykket arrangement for min del. Og jeg var ikke alene. Et lite uklipp fra omtalen i Aftenbladet:
Les mer i Aftenbladet om
- Julie Otsuka: Det skammelige kapitlet
- Ny Kapittel-rekord
- USA er som ein hamburgar
- Jan Kjærstad - Slekters gang
- Sjekk ellers #Kapittel
Så fine farger det er på husa i Stavanger.:)
SvarSlettAng Kjærstad så ble også jeg veldig nysgjerrig på Slekters gang da jeg hørte han fortelle og lese fra boka på forlagets høstmøte forrige uke.. Glad jeg fikk boka signert der og da, og det er nesten så jeg angrer på at jeg ikke startet på den før Magnet av Saabye Christensen. Men jeg har lest hundre sider av Magnet, den er mye lengre , nesten 800 sider, men det værste er at boka er utrolig tung og har små skrift og det er litt slitsomt å finne en god stilling når jeg leser liggende på sang eller sofa.. Og skriften.. puh, hva har de tenkt på? Antar mange av denne bokas lesere er 50-60 pluss, og har gammelmannsyn så det holder.. vel, vel, boka er morsom, da. mye å humre over i det minste. Så det blir tre gubbemursteiner på meg i høst, Magnet. 60-tallet og Slekters gang.:) Forfatterårgang 1952-53. (du med dystopidille, skal du lese Underkastelse av Houllebecq?)
Det heter ikke Fargegaten for ingenting :) En fyr med et innfall av et anfall fikk godkjent å male alle husene i gata her i (planlagte) regnbuens farger. Her finner du trivelige barer på rekke og rad der favoritten er den eldste, Bøker og Børst - som nå er blitt tvangslesekafe nr 1.
SlettMagnet har jeg ikke notert meg. Saabye Christensen og jeg er ukjent parsammensetning sålangt, men jeg skal lese Beatles har jeg bestemt meg for. Engang. Kjærstad var mye mer fristende som høstmurstein. Skal på Aschehoug sitt forlagsmøte imorgen, så da dukker han opp igjen? Kjekt da! Jeg fikk boka signert på Kapittel, men forstår overhode ikke hva han har skrevet. Skal be ham oversette seg selv, hehe...
Houllebecq må jo leses. Ikke anskaffet meg enda, men er et must for dystopibokhyllami. Ser at The Maze Runner film 2 er kommet på lerretet også. Ikke beste dystopien, men jeg har jo sett film en da...
Er nysgjerrig på hvem vi får presentert/møte imorgen hos Aschehoug. Er noe usikker på om opplegget er likt for alle byene? (Med tanke på at Kjærstad var her på søndag - kanskje han har tatt seg noen dager i Fargegata? :)
Fargegaten, fantastisk.:) Beatles likte jeg da jeg leste den i sin tid.. Hvilke forrfattere som dukker opp i de forskjellige byene kan nok variere. Det kom to i Trondheim som ikke var i Bergen.. Og i Bergen møtte Bjørnstad , ikke Kjærstad.. Så hvem som kommer til din by, blir spennende å se.:)
SlettHar, som deg ikke lest noe av Kjærstad før, men har sett at denne er lest inn. Siden jeg utrolig nok har fått smaken på fremtidsromaner/dystopier så ble denne med ett veldig interessant, takk for supert lesetips! Gled deg til Aschehoug sitt høsttreff, i Bergen fikk vi besøk av intet mindre enn 9 forfattere, så det ble en kjempekveld :)
SvarSlettNi forfattere? Bevares! Nå ser jeg enda mer fram til kvelden. Det er alltid trivelig med forfatterbesøk til forskjell fra filmsnutter de lager om bøkene sine. Etter jeg fikk lov å være med på forlagskveldene har jeg fått mye bedre oversikt over det nye som kommer. Det er langt fra det samme å lese høst(og vår-)listene fra perm til perm. Det gjør jeg jo uansett, men presentasjon får jo så mye mer kjøtt på beina. Skal bli spennende med Slekters Gang!
SlettNå har jeg kost meg med alle Kapitteldagene. Fint plaster på Lillehammer/Treffsåret dette. Synd med Knausgård selvfølglig men masse annet gledelig. Kjærstad hadde jeg egentlig ikke tenkt å lese, men ble litt i tvil nå. Burde være mitt i blinken siden jeg har klaget over alt det korte og etterlyst 'skikkelige' romaner, men merker jeg er litt lei slike episke generasjonssynsvinkelfester - ehm også kalt kollektivromaner som jeg ofte etterlyser. Tror det at jeg - til tross for at jeg har lest flere og likt - ikke er så begeistret for Kjærstad lenger. Shit - tror jeg må lese likevel, kan ikke la meg styre av fordommer på den måten. Fortsetter jeg slik er det snart ingen gubber igjen å lese.
SvarSlettAng. Aschehoug skal jeg ihvertfall lese Flatland.
Ja til periodevis forgubbing! Nå sitter jeg både med Hoem og Kjærstad. To vidt forskjellige romaner, med Kjærstad som absolutte favoritten av de to. Jeg har også savnet en skikkelig mursteinsroman, og denne Inga - bør vi ikke overse. Ref BBP 2015. Det har vært en tendens til riktignok veldig gode, men likevel korte og intense romaner både på lang-/ og kortlista med kvinner i (overdrevent?) flertall? Er det så at vi skygger unna tyngre menn? Kast deg rundt! 600+ sider er for ingenting å regne for deg. Jeg må jo compare notes med noen! :)
SlettEr den så god? Virkelig?
SlettMå lese ut Lila først - og Flatland kanskje, pluss den siste bookerboka (Runaways) og noen andre greier, så skal jeg vurdere på nytt. Du har rett i dette med tyngre menn, bare det er solid grunn for å lese. Dessuten hadde Kjærstad hatt godt av å komme seg på bokbloggtreff.....
Jeg vet ikke om den er så god... Jeg likte bare intro'en, det jeg har lest om boka og ideene til Kjærstad rundt boka. Har ikke lest selve boka. Den blir med på ferie. Og så er jeg lykkelig uvitende, for jeg har ikke lest noe av Kjærstad tidligere. Flatland er notert. Booker har jeg ikke engasjert meg i. Haugene i år har vært altfor store som de er. Dette er lyslesingsåret nemlig :) Kjærstad på bogbloggtreff - jepp!
Slett