"Kledd Naken" av Agnes Lovise Matre

Øystese i Hardanger er for meg sommer, idyll og moreller. Kontrasten til innholdet i Kledd Naken, som er lagt nettopp til denne lille bygda i Norge, kunne ikke vært større. Derfor legger også slagkraften igjen store fotspor i sinnet, og gjør meg forbannet og uhorvelig trist, men også en aldri så liten smule provosert. Av kvinnen som individ.

Bakpå boka leser jeg følgende: "Etter en fuktig bygdefest på Holmatun, det lokale festlokalet, blir Iselin brutalt voldtatt av en nær venn. Redselen for bygdesladder og skammen over at hun ikke var i stand til å forhindre overgrepet, fører til at hun holder voldtekten for seg selv. Et valg som får fatale konsekvenser når ryktene i bygda begynner å svirre og gjerningsmannen blir mer og mer truende. Iselin er svært preget av overgrepet, og det blir ikke bedre av at overgriperen til envher tid lusker rundt henne og familien hennes."

Agnes Matre tar her opp et viktig tema, nemlig isfjellet som voldtekt av kvinner faktisk er. En studie fra 2014 gjort av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress vitner om en sterk realisme i situasjonen til forfatterens hovedperson, Iselin i Øystese. Ifølge studien er det få av kvinnene som blir utsatt for voldtekt som går til medisinsk undersøkelse den første tiden etterpå (så få som 11%). Nesten en tredjedel forteller heller aldri om voldtekten til noen andre. En annen skremmende statistikk når det gjelder gruppene av overgripere er at det er venner, bekjente, naboer, kollegaer eller kjærester/partnere som representeres i den aller største gruppen av voldtektsmenn.

Agnes Lovise Matre
Bildekilde: agnesmatre.com

Kledd Naken lener seg derfor godt mot reelle fakta i samfunnet vårt og det er dette som gjør meg både forbannet og uhorvelig trist. Troverdigheten i situasjonen er fullstendig, og persongalleriet passer som hånd i hanske til historien Matre forteller. Den er vondt realistisk, og menneskene vi treffer er ikke karrikaturer, men ekte mennsker av kjøtt og blod. Alt fra Iselin selv, mannen Tore som jobber 2/4 i Nordsjøen, den kommende fjortis-in-spe-Sara datteren og hennes utfordringer, naboene, venninnene, sladdersentralen på bensinstasjonen og Bygdedyret med stor B. (Bor selv i bygd og vet hvordan det kan oppføre seg...). Historien er fortalt kronologisk, hvor hvert kapittel starter med et romertall samt sted, dato og eventuelt tidspunktet på dagen. Det er 53 kapitler i boka, noe som gjør at historien flytter oss hyppig i tid og sted. Det gir et godt driv fremover. Boka har også et fargerikt språk. Matre gjør effektiv bruk av både metaforer og personifikasjon og bruken av kursivert skrift viser Iselin's tanker innimellom dialogene og den fortellende strukturen. Vi er i rommet, vi er inni hodet til Iselin, og vi opplever den temmelig klaustrofobiske og angstfyllte situasjonen gjennom henne. Dette er bra! Men det er også her jeg blir provosert. For jeg engasjerer meg sånn at jeg setter meg selv inn i situasjonen, og bare vet - at jeg selv ikke kunne tiet om voldtekten. Uansett hvem som forgrep seg på meg. Om det var en far, en nabo, en eks-kjæreste eller en venn. Jeg hadde dratt sporenstreks til sykehuset/legen, anmeldt forholdet til politiet og sørget for at jævelen fikk som fortjent. Uansett!

Ei viktig bok med et stikkvåpen rett inn i et isfjell av en verkebyll i samfunnet vårt.

Kilde: Mottatt fra forfatter - Forlag: Comino - Utgitt: 2015 - Sider: 339 - Utfordring: Norske Forfattere/GoodReads

.