"Eg snakkar om det heile tida" av Camara Lundestad Joof

Jeg har begynt å lese meg opp på forfattere som kommer til litteraturfestivalen Kapittel 19 nå i september, da aller helst de forfatterne jeg ikke har lest noe av fra før. Camara Lundestad Joof er ei av disse, og boka hennes - ja den smalt godt i hodet! Det er ikke ofte helt nye (for meg) forfattere klarer å sette meg så ettertrykkelig ned i stolen som Joof klarte med Eg snakkar om det heile tida.

Joof har norsk mor og gambisk far og skildrer hvordan rasismen hun opplever påvirker tankene hennes og styrer hverdagen hennes så til de grader at hun føler seg fullstendig infisert. Hun er blitt nesten besatt på å fortelle sin egen historie så nøyaktig som mulig for at vi andre skal oppleve henne som troverdig. Og tro meg, her er det situasjoner som jeg aldri ville trodd en norsk/gambisk kvinne ville oppleve her i Norge. Kvalmende skammelig!

Tekstene i boka er korte, og samtlige er sanne historier fra hennes eget liv og hennes egne opplevelser. Hvordan hun ble behandlet som barn, ungdom og voksen. Situasjoner hun er havnet opp i kun pga hudfargen sin, og også pga navnet sitt. Forfatterens fulle navn er Camara Christina Lundestad Joof. I sin første telefonselgerjobb som 18-åring ble hun bedt om å presentere seg som Christina Lundestad, for - som gruppelederen sa: ".. det innbaud til tillit, og at det ville gagne meg, siden eg jobba på provisjon". Djeeeezz... Og dette er bare en pitteliten filleting i forhold til de virkelig skammelige og ikke minst skremmende situasjonene hun har opplevd som farget kvinne i Norge.

Jeg ble satt fullstendig ut av denne boksehansken av ei bok. Joof setter i denne debutboka si ord på hverdagsrasismen som folk ikke tror finnes, men som forfatteren går og kjenner på hver eneste dag. Hun er redd for å bli redusert til hudfargen sin og skiiite lei av å spille pedagogen og trøsteren når andre mennesker forstår de har gått over streken de i blinde har passert.

Camara Lundestad Joof
Bildekilde: Framtida

"Når folk spør meg kvar eg kjem frå, misforstår eg med vilje. Eg svarer Sandefjord. Og når dei spør kvar eg eigentleg kjem frå, så svarer eg Bodø.

Å, du lurer på kvifor eg er brun?

Og ubehaget er til å kjenne på."

Fæle opplevelser fra barndommen og ungdommen får vi også ufiltrert fra Joof. Og det preger tekstene hennes. Det finnes ikke ett eneste sted i boka der jeg ikke tror 100% på det jeg leser. Og det er skremmende!


Fra smusscoveret på boka lærer jeg følgende om forfatteren. Camara Lundestad Joof (f. 1988) er en norsk-gambisk dokumentarisk scenekunstner og dramatiker. Hun er med og leder den mangfoldige scenen, og har spillet over to hundre framstillinger i skandinavia med den selvbiografiske soloforestillingen Pavlovs Tispe. Fra 2018 er Joof husdramatiker på Dramatikkens Hus.

LES!

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2018 - Forlag: Samlaget - Sider: 94 - Språk: Norsk
Utfordring: GoodReads, Nye norske

Nei jeg har ikke reist på ferie ennå... åååhhh... nå trenger jeg snart en strand som denne... 

.