SAKTEFLYTENDE, MEN SOLID
Etter at Gard Sveen gikk hen og vant Rivertonprisen med debutromanen Den Siste Pilegrimen i 2013 er vi nå kommet til den femte boka i serien om etterforsker Tommy Bergmann. Det gleder meg stort å se at Sveen igjen leverer en overbevisende krim-/spionthriller, denne gang med to parallelle historietråder å følge.
Beirut 1982. Det er borgerkrig og byen er gått fullstendig i oppløsning. Israelsk militærpersonell er tungt representert og det er svært utrygt å bevege seg utendørs. Norske journalister, ambassadepersonell og hjelpemannskap prøver likevel å utgjøre en forskjell. En norsk kvinne og en gift ambassadør møtes og en kjærlighetshistorie utvikler seg. Denne viser seg å skape uante konsekvenser langt inn i fremtiden.
Oslo 2017. Lars Wilberg, en tidligere ambassadør, blir drept av en bilbombe og hans kone Hanna Svarstad forsvinner sporløst. Tommy Bergmann, nå engasjert av PST, innser tidlig at skal man komme nærmere drapet på Wilberg og ha en sjanse til å finne hans kone så må det graves i fortiden etter svar. Det han finner, peker tilbake mot Midtøsten på åttitallet.
Til å være spionthriller er ikke plottet komplisert, men det er overraskende nok til at leseren nødvendigvis ikke trekker de rette konklusjonene underveis. Vi forstår tidlig at det er Hanna Svarstad begge historietrådene dreier rundt, vakker og forførende som hun er. Men hvor mye er hun egentlig involvert i sakens kjerne?
Drømmenes Gud er en godt sammenskrudd historie med et svært troverdig og ikke minst interessant persongalleri. Leter du etter høyoktan action finner du det imidlertid ikke her. Dette er en sakteflytende, men solid spionthriller godt forankret i sjangeren. Dreiepunktet i historien - massakren i Al-Shubra - er inspirert av virkelige hendelser fra Beirut, nemlig massakrene i flyktningeleirene Sabra og Shatila i 1982. Sveen lar historietrådene utvikle seg vekselvis mellom dagens Oslo og åttitallets Beirut frem mot et forløsende endepunkt. Spenningen flater kanskje litt tidlig ut før avslutningen kommer, men dette er ei bok som har flere lag enn selve spenningshistorien i seg, og jeg anbefaler den gjerne.
Kilde: leseeksemplar fra forlag - Forlag: Cappelen Damm - Utgitt: 2019 - Sider: 304
Oppdragsgiver: Forsvarets Forum - Utfordring: GoodReads, Nye norske
.
Flott omtale Marianne, og veldig gøy at du har lest, likt og omtalt :) Jeg likte også boken godt, og har kjent i uken som har gått siden jeg var ferdig, at boken har gjort mer inntrykk enn det jeg først trodde.
SvarSlettJa den var veldig god! Føltes igrunnen ikke helt som fiksjon. Det KUNNE ha skjedd. Sabla bra, som Anita sa her om nyeboka til Fjell. Jeg har begynt såvidt på førsteboka til Sveen nå, Jeg er pilegrim, men får se om den blir prioritert. Nå bader jeg i Atwoods The Testaments. DEN er spennende!
SlettJa, det høres ut som en bok jeg kan like.. men først; Pilgrimen, for den har jeg.
SvarSlettPilgrim har jeg nettopp lånt, for jeg ble temmelig hektet både på skrivestilen, den solide bakgrunnssjekken hans og ikke minst på protagonisten. Spennende!
Slett