"Hadde jeg vinger" av Margaret Skjelbred

Dette er mitt første møte med Margaret Skjelbred, og det var utrolig fint. Hva jeg fant? Ja si det med få ord, her er det nemlig mye å ta tak i. Boka ble lest på bryggekanten i sola en av de varmeste dagene her på vestlandet. Bølgeskvulp og minner fra tidligere somre gjorde nok sitt, men likevel.

I denne novellesamlingen fant jeg nemlig en nerve jeg ikke ofte kommer over. Og en melankoli sammen med et sett med minner som stemmer utrolig godt overens med mine, på flere plan. Bare for morro skyld tippet jeg alderen på forfatteren underveis i boka, og måtte google for å sjekke. Jeg bommet kun med tre år. Skjelbred er født i 1949, og er tre år eldre enn hva min egen mor kunne ha vært. Det føles, gjennom hele novellesamlingen.

Nå skal jeg ikke si at Hadde jeg vinger kun kommer til å treffe lesere på min egen alder, men mer gjenkjennelige historier, fortalt med varme, innlevelse og sjarme er det lenge siden jeg har lest. Om noen gang. Novellene er korte, direkte og åpne. Et par fikk meg til å felle en tåre, flere til å flire gjenkjennende, et par tankefulle og samtlige - i mangel av et bedre uttrykk - utrolig koselige.

Dette er en samling historier om mennesker i sorg, kjærlighet, forelskelse, savn og lengsel. Novellene beskriver livet slik det var da min egen mor og bestemor levde, men som også på mange måter spenner over min egen barndom. Kanskje et vanskeligere, men likevel enklere liv? Her er fine nyanser som beskriver en barndom fra midten på ca 60-tallet og det hviler en stille stemning over hele samlingen. Noen noveller er korte, kun 3-4 sider. Den lengste på ca 15. Perfekt sommerlesing på bryggekanten i sola. Jeg storkoste meg, og anbefaler boka sterkt.

Kilde: Sølvberget bibliotek - Utgitt: 2019 - Sider: 159 - Forlag: Tiden

Utfordring: GoodReads, Nye norske

Fra bryggekanten til Lysefjorden Marina
Herfra skal det leses flere bøker

Krigende tsjetsjenere og jenter i skittentøyskap

Jeg har fått lest to bøker på kjappen, og mer forskjellig tema skal man jammen lete lenge etter å finne. Begge gode på hver sin måte, den ene mer krevende enn den andre.

Det er ikke ofte jeg kjøper med meg historiske romaner, spesielt ikke dersom de handler om krig og elendighet. Denne klarte jeg imidlertid ikke legge fra meg da jeg hadde plukket den opp fra hylla på Norli. Karpinskihøyden er nemlig noe så spesielt som en bok skrevet av en tsjetsjener som har levd i eksil i Trondheim siden 2004 og boka skildrer det tsjetsjenske folkets opprør mot Moskva-kommunistenes makt i 1991. Et forøvrig vellykket kupp, men med et svært tragisk etterspill for det tsjetsjenske folket.

Historien blir vinklet fra flere synspunkt, og Musa Mutaev har også flettet inn en svært troverdig kjærlighetshistorie mellom to mennesker oppi disse tragiske hendelsene. Etter å ha lest bokas kun 159 sider var jeg ikke bare blitt mer kunnskapsrik, men også fullstendig matt og utslått av enkelte menn(esker)s innstilling til og fokus på krig. Jeg ser også hvorfor denne kampen var så fryktelig umulig i utgangspunktet, men med et viljesterkt og stolt folk så kan det være vanskelig å få overblikk over potensielle konsekvenser på forhånd. For ikke å snakke om hvordan flokkmentalitet fullstendig kan overkjøre såkalt fornuftig tankegang. Anbefales!

Kilde: egen bok, Norli - Forlag: Communicatio - Språk: Norsk - Utgitt: 2019 - Sider: 159
Utfordring: GoodReads, Nye land

Andre boka jeg leste igår var Ord som slutter på skap av Sanne Mathiassen. Ei bok om et forhold mellom to unge mennesker hvis forhold går i knas. Etter forholdet ryker flytter jenta inn i garderobeskapet til sin tidligere unge samboer. Hvordan det går? Ja hvordan tror du? Parallelt med historien om jenta i garderobeskapet får vi også fortellingen om hennes forhold til faren, en sjarmør og spillemann som aldri er til stede mer enn en uke om gangen i datterens liv. Resten av tiden er det farmoren som passer på henne. Dette er et sårt forhold, hvor jenta tydelig savner faren og det ankringspunktet hun hele tiden ønsker at han skal være for henne, men som han aldri blir. Hvordan boka slutter? Det vil jeg ikke si.

Det jeg imidlertid kan si, er at jeg fant formen på denne historien svært så interessant. Enkelt språk, naivt til tider, men likevel med en nerve. Det at kapitlene - 137 i antallet fordelt på 158 boksider - veksler mellom forholdene jenta har til hhv faren og samboeren i svært hyppige sceneskift gjør at vi får kun fragmenterte bilder fra begge disse forholdene. Et kapittel kan gjerne bestå av kun 8 korte linjer med dialog, før historien hopper videre, enten i samme spor, eller skifter til spor 2. Man er aldri sikker på hva som skjer i neste instans. Boka er svært lettlest, men den setter igang tanker. Om forhold. Om styrke. Om ekteskap, jævelskap, fangenskap, samboerskap og garderobeskap. For å nevne noen :-) Anbefales!

Kilde: biblioteket - Forlag: Vigmostad/Bjørke - Utgitt: 2019 - Sider: 158 - Språk: norsk
Utfordring: GoodReads, Nye norske forfattere

.

"Ny Grunnlov" av Are Kalvø

På tampen av min gjesteopptreden på lydbok-tjenesten Fabel fikk jeg med meg ei bok fra Are Kalvø. Han pleier å være temmelig humreverdig, så også denne gang. Ny Grunnlov er ei kort lydbok -  omgjort til papirsider 191, men en perfekt start på leseåret 2019. GoodReads sier derfor allerede at jeg har lest 1 bok i år, og er foran skjema. Det bør jeg ta kopi av, for det er vel første og siste gang før jeg gjør en durabelig innsats på tampen av året...

Viktig å gå optimistisk og pedagogisk riktig til verks
ved starten av nytt år med nye mål...

Tilbake til boka. Som sagt går Kalvø grundig til verks når han skriver Norges nye grunnlov, og tar derfor også utgangspunktet i den gamle grunnloven fra 1814. Boka er faktisk lærerik. Jeg fikk utdrag fra vår egen grunnlov som jeg med hånden på hjertet "aldri" hadde hørt før (ihvertfall ikke husket...kan være alderen, men det er beside the point) og Kalvø hadde også besøkt byer både nord og sør i landet vårt og intervjuet Folket og hva de/vi mente om den eksisterende grunnloven. Hva synes vi for eksempel om monarkiet, norske politikere og stemmeplikten - hvem skal få lov å stemme, hvilke 4 ord kan best beskrive Norge og det samfunnet vi ønsker å leve i og ikke minst - hvordan kommer Kardemommeloven inn i det hele.

Are Kalvø
Bildekilde: wikipedia.no

Joda, humreverdig dette, og Kalvø leser selv. Det er ALLTID et pluss. Han er ironisk på egne og andres vegne, språket er krydret med nordnorske hjelpeverb og det var noen hyggelige 5 timer på øret mens jeg strikket. Kan absolutt anbefales som lett bakgrunnsstøy, evt som gå-bok.

Jeg er som nevnt på vei ut av lyttetjenesten Fabel igjen. Jeg hadde en mnd gratis-abonnement, og har betalt for ytterligere 2 måneder. Men, jeg savnet Storytel og de engelske bøkene der, selv om jeg også via Amazon har gjesteopptredener på Audible. Hvorfor Storytel er bedre? Vel - ideelt burde jeg hatt begge, fordi det er interessante forfattere på begge plattformer, men det får holde men en - om gangen. Så da går jeg inn i 2019 med Storytel på øret igjen. For der ligger jo Outlander! Jeg maktet ikke flere uker uten Jamie på øret. Noen valg er enkle...

Ha en flott start på året alle!

Kilde: Fabel - Utgitt: 2013 - Forlag: Samlaget - Sider: 191 - Utfordring: Nye Norske, GoodReads

Mimrebilde fra julepynten 2018
Pr 1.1 2019 er den allerede pakket bort her inne i fjorden,
La det nye året begynne!