"Hadde jeg vinger" av Margaret Skjelbred

Dette er mitt første møte med Margaret Skjelbred, og det var utrolig fint. Hva jeg fant? Ja si det med få ord, her er det nemlig mye å ta tak i. Boka ble lest på bryggekanten i sola en av de varmeste dagene her på vestlandet. Bølgeskvulp og minner fra tidligere somre gjorde nok sitt, men likevel.

I denne novellesamlingen fant jeg nemlig en nerve jeg ikke ofte kommer over. Og en melankoli sammen med et sett med minner som stemmer utrolig godt overens med mine, på flere plan. Bare for morro skyld tippet jeg alderen på forfatteren underveis i boka, og måtte google for å sjekke. Jeg bommet kun med tre år. Skjelbred er født i 1949, og er tre år eldre enn hva min egen mor kunne ha vært. Det føles, gjennom hele novellesamlingen.

Nå skal jeg ikke si at Hadde jeg vinger kun kommer til å treffe lesere på min egen alder, men mer gjenkjennelige historier, fortalt med varme, innlevelse og sjarme er det lenge siden jeg har lest. Om noen gang. Novellene er korte, direkte og åpne. Et par fikk meg til å felle en tåre, flere til å flire gjenkjennende, et par tankefulle og samtlige - i mangel av et bedre uttrykk - utrolig koselige.

Dette er en samling historier om mennesker i sorg, kjærlighet, forelskelse, savn og lengsel. Novellene beskriver livet slik det var da min egen mor og bestemor levde, men som også på mange måter spenner over min egen barndom. Kanskje et vanskeligere, men likevel enklere liv? Her er fine nyanser som beskriver en barndom fra midten på ca 60-tallet og det hviler en stille stemning over hele samlingen. Noen noveller er korte, kun 3-4 sider. Den lengste på ca 15. Perfekt sommerlesing på bryggekanten i sola. Jeg storkoste meg, og anbefaler boka sterkt.

Kilde: Sølvberget bibliotek - Utgitt: 2019 - Sider: 159 - Forlag: Tiden

Utfordring: GoodReads, Nye norske

Fra bryggekanten til Lysefjorden Marina
Herfra skal det leses flere bøker