Krigende tsjetsjenere og jenter i skittentøyskap

Jeg har fått lest to bøker på kjappen, og mer forskjellig tema skal man jammen lete lenge etter å finne. Begge gode på hver sin måte, den ene mer krevende enn den andre.

Det er ikke ofte jeg kjøper med meg historiske romaner, spesielt ikke dersom de handler om krig og elendighet. Denne klarte jeg imidlertid ikke legge fra meg da jeg hadde plukket den opp fra hylla på Norli. Karpinskihøyden er nemlig noe så spesielt som en bok skrevet av en tsjetsjener som har levd i eksil i Trondheim siden 2004 og boka skildrer det tsjetsjenske folkets opprør mot Moskva-kommunistenes makt i 1991. Et forøvrig vellykket kupp, men med et svært tragisk etterspill for det tsjetsjenske folket.

Historien blir vinklet fra flere synspunkt, og Musa Mutaev har også flettet inn en svært troverdig kjærlighetshistorie mellom to mennesker oppi disse tragiske hendelsene. Etter å ha lest bokas kun 159 sider var jeg ikke bare blitt mer kunnskapsrik, men også fullstendig matt og utslått av enkelte menn(esker)s innstilling til og fokus på krig. Jeg ser også hvorfor denne kampen var så fryktelig umulig i utgangspunktet, men med et viljesterkt og stolt folk så kan det være vanskelig å få overblikk over potensielle konsekvenser på forhånd. For ikke å snakke om hvordan flokkmentalitet fullstendig kan overkjøre såkalt fornuftig tankegang. Anbefales!

Kilde: egen bok, Norli - Forlag: Communicatio - Språk: Norsk - Utgitt: 2019 - Sider: 159
Utfordring: GoodReads, Nye land

Andre boka jeg leste igår var Ord som slutter på skap av Sanne Mathiassen. Ei bok om et forhold mellom to unge mennesker hvis forhold går i knas. Etter forholdet ryker flytter jenta inn i garderobeskapet til sin tidligere unge samboer. Hvordan det går? Ja hvordan tror du? Parallelt med historien om jenta i garderobeskapet får vi også fortellingen om hennes forhold til faren, en sjarmør og spillemann som aldri er til stede mer enn en uke om gangen i datterens liv. Resten av tiden er det farmoren som passer på henne. Dette er et sårt forhold, hvor jenta tydelig savner faren og det ankringspunktet hun hele tiden ønsker at han skal være for henne, men som han aldri blir. Hvordan boka slutter? Det vil jeg ikke si.

Det jeg imidlertid kan si, er at jeg fant formen på denne historien svært så interessant. Enkelt språk, naivt til tider, men likevel med en nerve. Det at kapitlene - 137 i antallet fordelt på 158 boksider - veksler mellom forholdene jenta har til hhv faren og samboeren i svært hyppige sceneskift gjør at vi får kun fragmenterte bilder fra begge disse forholdene. Et kapittel kan gjerne bestå av kun 8 korte linjer med dialog, før historien hopper videre, enten i samme spor, eller skifter til spor 2. Man er aldri sikker på hva som skjer i neste instans. Boka er svært lettlest, men den setter igang tanker. Om forhold. Om styrke. Om ekteskap, jævelskap, fangenskap, samboerskap og garderobeskap. For å nevne noen :-) Anbefales!

Kilde: biblioteket - Forlag: Vigmostad/Bjørke - Utgitt: 2019 - Sider: 158 - Språk: norsk
Utfordring: GoodReads, Nye norske forfattere

.