Novellesamlingen
Eg vil at nokon skal vente på meg er franske Anna Gavalda sin debutbok. Utgitt i 1999 oppnådde den å få Frankrikes viktigste bokhandlerpris og er nå oversatt til ca 30 språk. Intet mindre enn en brakdebut.
Samlingen inneholder 12 noveller, alle forskjellige, men samtlige er lagt til og rundt Paris. Temaene varierer mellom kjærlighet, voldtekt, fyll, overdreven mobilbruk som sexkiller, sykdom, savn og tyvlåning av pappas Jaguar for å nevne noen. Felles for dem alle er at menneskene som skildres er svært så realistiske - humoristiske og alvorlige om hverandre, og som leser bryr man seg rett og slett om hvordan det går med dem. Innholdet er ikke så sukkersøtt som coveret tilsier, novellene har overraskende vendinger, men uten å være revolusjonerende på noe vis, språket er friskt og levende og treffer meg rett og slett veldig godt.
 |
Anna Gavalda
Bildekilde: Wikipedia.org |
Litt underlig egentlig, for i utgangspunktet er ikke Anna Gavalda i målgruppen for leseinteressen min overhode. For det første er hun fransk, og jeg har hatt svært dårlige møter med franske forfattere tidligere. For det andre er boka oversatt til nynorsk. Ikke fordi jeg ikke leser nynorsk per se, det gjør jeg ofte og som oftest med glede, men kombinasjonen ble litt rar. Det festlige er at jeg plukket opp novellesamlingen nettopp av samme grunn. Jeg leste nemlig
Eg elska ho av Gavalda tilbake i 2015. Den boka var oversatt til nynorsk av Tove Bakke og var ganske enkelt nydelig. Omtalen kan du lese
her. Der og da bestemte jeg meg for å lese mer av Gavalda. Novellesamlingen er oversatt av Ragnar Hovland og den er også eksepsjonelt god. Anbefales!
Kilde: egen bok - Utgitt: 1999 - Språk: Nynorsk - Sider: 154 - Ufordring: GoodReads, Noveller
 |
Muscat, Oman
For tre år siden var jeg her - eia var jeg der... |
Jeg har lest Anna Gavalda med stor glede, ikke minst liker jeg nettopp at de er oversatt til nynorsk. Så denne samlingen skal jeg nok få med meg! Takk for tipset.
SvarSlettVeldig fin novellesamling dette, og interessant å se at du også liker at Gavalda er oversatt til nynorsk. Det er (ihvertfall kan være) noe mer poetisk med nynorsken som bokmålet kanskje ikke helt klarer å fange. Her er ihvertfall valg av språkform påtakelig fin. Jeg har tilgode Saman er ein mindre aleine, mursteinen på over 600 sider. Skal også leses ved anledning. Gavalda er fin!
Slett