søndag 8. februar 2015

Gavalda, Howey og Kepler - en gatemix

Jeg har lest tre bøker i rask rekkefølge. Alle tre var bra, hver på sin måte. En sci-fi, en fransk romanforfatter (!) samt hypnosekrim fra Kepler-paret. Jeg leser ihvertfall variert, det skal jeg ha.

Boka jeg ble mest overrasket over var nok Eg elska ho av Anna Gavalda. Et såkalt bokhyllefyll som har ventet på en regnværsdag. Av en eller annen årsak så har jeg nemlig aldri vært særlig glad i franske forfattere, og da spesielt kvinnelige, franske forfattere. Jeg må ha vært usedvanlig uheldig i utvelgelsen av bøker, for Gavalda var ihvertfall noe helt for seg selv. Eg elska ho er ei gripende lita bok som handler om en svigerfar og ei svigerdatter som i utgangspunktet ikke har hatt særlig god kontakt. Handlingen i boka går kun over ett døgn, og i løpet av dette døgnet blir svigerdatteren kjent med sin tidligere kalde og avstandskrevende svigerfar på en hel annen måte. For første gang forteller han om seg selv, om livet sitt, om sin første kjærlighet til henne han ikke kunne få og hvorfor livet - og han - er blitt som han er. Det er ei nydelig lita bok om kjærlighet, ærlighet og savn og viser med all tydelighet menneskets tvil og svakhet når det kommer til de store valgene i livet.

Tove Bakke har oversatt Eg elska ho til nynorsk. Et særdeles heldig sjakktrekk. Nynorskvalget forsterker ihverfall for meg både snevet av melankoli som ligger over historien og håpet og kjærligheten som forfatteren uttrykker både for svigerfaren og svigerdatteren. Forfatteren har skrevet nesten hele historien som en serie dialoger, bunnsolide og troverdige dialoger mellom to oppriktig ærlige mennesker. Derfor er det en historie jeg tror på. Derfor er det en historie som beveger meg. Anbefales!

Silo er førsteboka i en trilogi fra Hugh Howey, og den føyer seg pent inn i rekken av dystopiske trilogier som Hunger Games, Divergent og Maze Runner seriene. Man skulle nesten trodd at etter jeg ble særdeles skuffet over avslutningen på Divergent-serien så burde jeg holde meg for god for å styrte rett inn i en ny dystopi, men neida. Til tross for advarselstrekant fra samboen så gikk jeg igang. Hva hadde jeg å tape? Svært lite viste det seg! Nok engang har jeg lest ei god førstebok. Historien handler i grove trekk om et landskap som etter en krig (eller ulykke) ligger øde pga giftig luft. Her eksisterer det et samfunn i en gigantisk underjordisk silo. Et samfunn med regler og skoler, sheriff og borgermester, etasjer med landbruk og medisin og etasjer med mennesker i forskjellige sosiale lag. Verden utenfor er utilgjengelig og utsikten ut dit er begrenset til noen kamera som prosjekterer det øde landskapet på skjermer i den øverste etasjen i siloen. Det er ulovlig å snakke om verden utenfor, men det er alltid noen som tør å håpe og drømme om at det engang vil bli mulig å slippe ut. Drømmerne er imidlertid farlige, for de kan oppigle til opprør. Og straffen for enhver forbrytelse mot reglementet er at overtrederne virkelig får det de ønsker seg, nemlig komme ut. Der dør de, og det vet de.  Juliette er en drømmer, hun forbryter seg mot siloens reglement, blir satt i fengsel og får sin straff. Hun havner som alle de andre forbryterne utenfor siloens beskyttelse. Der forsvinner hun imidlertid fra kameraene. Hun segner ikke sammen og dør. Hvor ble hun av? Finnes det et håp likevel? Eller er hun død som alle de andre?

Jeg kan ikke si annet enn at jeg slukte denne førsteboka (også). Konseptet er vel kanskje ikke helt nytt, samfunnet minner til tider om sisteboka i Hunger Games hvor også de bor i en svær bunkers under jorden. Men det er noe mer her. Et spenningsmoment som jeg ikke vil avsløre, og som gjorde at jeg lå med nesa klistret til alle av de 527 sidene. Her tror jeg at jeg må angripe bok 2 i serien på engelsk. Silo fikk jeg nemlig av Bazar forlag og neste oversatte bok kommer ikke før 2016... Anbefales så absolutt for dem som like dystopier!

Siste bok ut i trekløveret er ei bok jeg igrunnen hadde bestemt meg for ikke å lese. Jeg ble nemlig skuffet av sisteboka til Kepler, Stalker. Sandmannen var imidlertid utrolig bra, men de fleste som har omtalt Kepler-bøkene har sagt at de har skrevet seg bedre og bedre. Hypnotisøren er nemlig førsteboka med kriminaletterforskeren Joona Linna. Igjen ble jeg positivt overrasket. Dette var spennende krim! Forlaget sier selv om boka: Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien. Da politimannen Jonna Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. For å kunne avhøre sønnen tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til å hypnotisere gutten. Dermed bryter Bark et gammelt løfte om aldri mer å praktisere hypnose, og en skremmende kjede av hendelser settes i gang. 

Egentlig følger vi to tilsynelatende parallelle plott i boka, men etterhvert så viser det seg at de kanskje kan ha en forbindelse? I tillegg til at plottene er spennende så gjør Kepler en god jobb med å bygge karakterene troverdige, da spesielt Joona Linna og Erik Maria Bark. Det blir som vanlig med Kepler avdekket grusomme detaljer utover i historien - jeg har ennå ikke lest ei Keplerbok som ikke tidvis velter seg i vold - men denne beveget seg innafor til en forandring. Kanskje fordi den er den første i serien? God historie, god oppbygning, gode karakterer og nesten ikke for spekulativt gjør at dersom jeg hadde gitt krimbøker terningkast så ville den havnet på en 4'er. Absolutt verd å lese! Påskekrim kanskje?

Jeg er igang med Karen Blixen og en Hemingway biografi allerede. Nå må snart regnet stoppe så jeg får gjort noe annet enn å lese :-)


Blue Jay i den japanske blodlønnen på terrassen. Et fantastisk fargebombe!


17 kommentarer:

  1. Har enda ikke lest noe Gavalda, og kanskje skal jeg lse Silo, hvis/når jeg får tak i den. Men jeg har hyllebøker på vent, mange, og noen nye også. Mye bra i omløp.
    Trur eg.
    Ang Hypnotisøren og det du skriver om volden i den- så er det endig å tenke på at da Hypnotisøren kom var det nettopp all den grusomme volden som ble påpekt av flere. Og derfor orket jeg ikke å lese den, fordi jeg ofte får mareritt av slikt..
    Jeg leste den jo senere, etter å ha stålsatt meg, og jeg synes den var mer enn fæl nok..
    Men når du skriver at den ikke var så ille- betyr det at at det er du som er vant til mye, eller at vi generelt har vent oss til mer og mer vold i krimlitteraturen? Noe som forøvrig har blitt diskutert opp og ned i mente de tre siste årene…om det er for mye, har gått for langt..
    Jeg er nettopp ferdig med Zack, en enda brutal og voldelig krim..og svensk.
    Btw- så skal jeg snart i gang med min bio om Gabriel Garcia Marques. Må bare lese ferdig Kristine Næss sin eksistensielle roman Bare et menneske først.. ikke så lystig akkurat, men hun skriver bra.. Helst vil jeg synke inn i en feelgoodroman snart…
    Ha en fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Når det gjelder volden i Hypnotisøren så måtte jeg tenke meg om litt. Jeg tror faktisk og dessverre det er som du sier at vi - jeg - generelt har vennet meg til mer vold og ikke lar den gå så sterkt inn på meg. Jeg syns Stalker var verre enn Hypnotisøren, mens Sandmannen mer var psykologisk skrekk. Det er et tankekors at det blir mer og mer vold i krimbøkene som skrives. Kanskje det er derfor jeg er så glad i Jørn Lier Horst. Han skriver det jeg kaller politikrim, der nøsting av detaljer for å oppklare et mord blir det vesentlige istedenfor mordet i seg selv. Godt du påpekte dette - viktig å tenke over, og kanskje tenke over hva man prioriterer å lese?
      Når det er sagt - ikke føl du MÅ lese. Ønsker du å synke ned i en feelgood roman, så synk så dypt du bare vil. Cause du er ganske sikkert worth it :-) Fortsatt fin søndag.

      Slett
    2. Ja, det er det, og jeg har hatt krimtørke en god stund nå, kanskje er det på grunn av det.. Nå har jeg startet litt igjen, savner jo spenninga. Men alt til sin tid, og bare jeg ikke leser for mey krim på rappen eller den er for fæl går det ganske greit.. Horst har jeg lest flere av, og det er grei krim, dyktig gjort.
      Må ikke lese noe da vet du- men noen ganger må jeg lese ferdig det jeg holder på med, og så er det disse lesesirkel-tvangslesings-bøkene da vet du.. innimellom.Skjønt jeg har bare den bioen nå, som lover bra, selv om det er små skrift og tettpakka sider, og da trenger jeg uka som kommer tenker jeg , på den.. Tror jeg dropper Jane Austen , den kommer jeg ikke i siget på.. Takk, i lige så, god uke til deg!

      Slett
    3. Litt morsomt det du nevner om Persuasion. Jeg slet også veldig i starten på boka. Måtte 40-50 sider inn for å få grepet på romanen, men så løsnet det. Resten var kjent Austen-kvalitet. Men starten..den var traurig.

      Slett
    4. Gjorde du? Har hørt en cd på lydbok, men det funker dårlig.. kanskje jeg skal gi papirboka en sjanse til før jeg leverer den tilbake til bib..

      Slett
    5. Ja Persuasion fant jeg noe annerledes enn de andre Austin-romanene jeg har lest. Trodde først det var egen motivasjon det var noe galt med, men en eller annen bokblogger pushet meg videre. Glad er jeg for det. Jeg har aldri hørt en Austen-bok, så jeg kan ikke sammenlikne. Jeg har brukt lydbøker i all hovedsak til krim. Nå skal jeg bruke Storytel til bok 2 og 3 i Silo-dystopitrilogien. Ingalill tipset meg nettopp, så nå ligger mobilen på lading :-)

      Slett
  2. Saman er vi mindre aleine står urørt i bokhylla, som eit vitne om eit fordums Mammutsalg. Eg vart meir motivert til å ta den opp no. Språket var, så vidt eg hugsar, veldig flott - ho som oversett er veldig dyktig!

    Må seie at eg er imponert over lesehastigheita di om desse tre berre er frå februar!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hele 4 sålangt i februar Signe, men jeg har ferie - og all verdens tid. Det regner ute og jeg er på tur for å renne snowboard = mange gode lesetimer i uværet... Ikke akkurat det jeg kom hit for, men da får jeg lest desto mere :-) Jeg kommer nok til å lese Saman er vi mindre aleine også. Jeg likte veldig godt Gavalda i nynorskdrakt. Dyktig oversetter, ja det skal være visst!

      Slett
  3. Jeg hadde tenkt å starte med en annen dystopitrio (Vandermeyer), og hadde tenkt å holde meg langt unna Howey siden ALLE leser han fortida, men tok nå et lite søk likevel - og whaddoyaknow - alle tre ligger på storytel - på engelsk. Så straks jeg er ferdig med vampyrlystlesinga - og Chaplin, blir det (kanskje) Howey på meg også. Den lille Gavalda har jeg også som hyllefyll, en av de bøkene jeg alltid planlegger å lese, men aldri gjør, likte bestselger'n hennes godt, (på tross av feelgoodbestemora) så det er strengt talt ingenting å vente på. Så 2 av 3 av anbefalngene dine traff. Den tredje?
    - I'd rather go blind -

    SvarSlett
    Svar
    1. TAKK! Jeg var ikke klar over (er ikke helt kommet inn i vanen med å sjekke) at Storytel faktisk sitter på resten av serien. Så flott!!! Lille Gavalda er så liten, og gir så mye tilbake i forhold til brukt tid, at den ville jeg sklidd ned mellom forrett og hovedrett på tvangslesekafeen. Det blir jo en slags tvangsbokhyllelesing -) Når det gjelder Hypnotisøren så har den stått og ventet i hylla siden den ble gitt ut. Nok en hyllefyll med andre ord. Skal gi den bort og fant ut at jeg burde lese den først. Ikke så god som Sandmannen, men mye bedre enn Stalker som sagt. Men jeg vet bedre enn å overtale deg å lese når du som prinsipp ikke leser Kepler -) Hemingway er litt av en type, men jeg tror den godeste forfatteren av bio'en er litt vel god venn med objektet..for å si det sånn. Får se hvordan boka utvikler seg.

      Slett
  4. Jeg elsket Silo og har kjøpt andreboka til Kindelen, så den skal jeg igang med snart. Passer egentlig godt til tvangslesekafeen når jeg tenker meg om :-) Eg elska ho har jeg derimot gått helt glipp av. Den tror jeg må på leselisten.
    Jeg har lest de fleste bøkene til Kepler-paret. Men så var jeg så dum at jeg så filmen Hypnotisøren, og den ødela helle Jonna karakteren :-) Så jeg har ikke lest sisteboken på grunn av det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Pssst Astrid Terese - begge de neste bøkene i Silo-serien ligger på Storytel !!! :-) Anbefaler Eg elska ho. Den var spesiell. Jeg like slike små, intense og mellommenneskelige historier. De gir ofte nye perspektiv på kjente problemstillinger.
      Jeg ble advart om filmen Hypnotisøren. Heldigvis i tide, så den så jeg ikke. Sisteboken syns jeg imidlertid ikke er blant de beste, så du går ikke glipp av mye om du hopper over den. Det er ihvertfall min mening.
      Jeg har nå lastet ned Shift til telefonen - nesteboka i Silo-serien. Og så fant jeg ut igår kveld når jeg skulle starte å lytte at jeg har glemt headsettet hjemme...grrr... Ferie uten headset... Det blir nok å "låne" samboen sitt :-)

      Slett
  5. Alle har lest "Silo" bortsett fra meg. Men har den i ventebunken og den skal selvfølgelig leses. Det er bare det at bøker jeg har i ventebunkene mine leses i kronologisk rekkefølge (er vel en tvangstanke jeg har, haha), så alt til sin tid. Har forhåpninger til den for den virker dyster og jeg liker dystre saker:) Så håper den er verdt å vente på:)

    SvarSlett
    Svar
    1. haha - alle har sine tvangstanker - helt naturlig :-) Silo er verd å vente på. Nå er jeg 2 timer inn i lydbokversjonen av Shift som er neste boka i serien. Den er helt annerledes. Ikke dårligere, men annerledes. You're in for a treat når det gjelder Silo-serien. Jeg liker den ihvertfall veldig godt. Du får prioritere den i den rekkefølgen som ikke gir deg mareritt om nettene ;-)

      Slett
  6. Ja, dette var virkelig variert. Men det er jo det som er gøy; å lese litt av hvert. Silo har jeg på vent i bokhylla og Hypnotisøren har jeg lest. Fy søren så spennende den var. Gavaldas bok har jeg ikke lest, men den hørtes ut som en liten bokperle :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hypnotisøren var spennende ja, der er jeg helt enig! :-) Jeg syns å huske at du liker små bokperler. Gavalda er en av dem. Boka har stått i hylla mi en god stund. Det var jammen godt jeg fant den fram. Likte den veldig godt. Silo bør du prøve deg på dersom du liker dystopier. Denne er noe annerledes enn de siste seriene jeg har lest. Annerledesheten starter egentlig i bok 2, Shift. Kjekt at Silo-serien ikke følger en standard utviklingsoppskrift. Her blir man i bok 2 nemlig tatt tilbake til tiden forut for bok 1. Det gir et interessant perspektiv.

      Slett
  7. Jeg har lest de flese av Anna Gavalda - den første var Saman er ein mindre aleine, en nydelig roman, men også den korte Eg elska ho, er veldig vakker.

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...