Den aller første Murakami - "Hear the Wind Sing"

Tilfeldighetene hadde seg slik at jeg kom over den aller første romanen til Haruki Murakami, nemlig Hear the wind sing - den første i en trilogi om romanfiguren The Rat. Hear the wind sing ble utgitt i 1979 og ble faktisk også filmet på japansk i 1981. De første to bøkene i trilogien, denne og Pinball, ble imidlertid lite distribuert i den engelsktalende verden. Dette fordi Murakami selv så på sine to første romaner som "arbeid fra hans umodne periode". Boka jeg fikk tak i ble utgitt i USA i 2015 og er oversatt av Prof. Ted Goossen fra York University.

Fun fact: Murakami drev en Jazz-kafé på denne tiden, og fikk ideen med å skrive boka mens han så på en baseball kamp i kaféen sin. Han satt av 1 time hver kveld til skriving og ferdigstilte sin debutroman på 4 måneder.

Historien er svært enkel og finner sted i løpet av 19 dager, mellom 8 og 28. august 1970 og handler om en ung, ikke-navngitt mann på 21 år. Mannen er student ved et universitet i Tokyo og er hjemme på sommerferie et sted langs kysten.  Han tilbringer tiden sammen med kompisen The Rat, og de drikker og skravler på favorittbaren J's de aller fleste dagene. En kveld kommer gutten over ei jente som har besvimt på gulvet på toalettet i baren. Han tar henne med hjem, og de får et slags forhold denne sommeren. Jenta har fire fingre på den ene hånden og nettopp hatt en abort, ellers lærer vi lite mer om henne. Gutten returnerer til universitetet etter sommerferien, The Rat skriver og skriver, men gjør ingen gjennombrudd som forfatter og gutten treffer jenta aldri igjen. The end, mer eller mindre.

Haruki Murakami
Bildekilde: NewYorkTimes

Ingen komplisert story, som sagt. Men likevel ei god bok. Det er snev av den mer modne Murakami i denne førsteboka, men hadde jeg ikke kjent forfatternavnet på forhånd ville jeg ikke trodd denne kom fra forfatteren som skrev Kafka på stranden, for å si det sånn. Likevel var det interessant å få et innblikk i den unge Murakami, hvordan han startet sin forfatterkarriere, hvordan språket var og hvor lite skrudd og komplisert tankegangen hans var da han var ung. Nå lurer jeg jo svært på hvordan alle disse mystiske, mytiske og i mine øyne helskrudde senere bokidéene hans kom fra. I denne boka skinner nemlig forfatteren tydelig gjennom som en mye mer sårbar og ordinær, ung mann.

Jeg må rett og slett finne meg resten av trilogien, og den fjerde, oppfølgende boka til serien som også er oversatt. Den unge Murakami er interessant!

Kilde: Storytel - Format: Lyd - Forlag: Pax - Tid: 2t57min - Språk: Engelsk - Innleser: Kirby Heyborne

Det nærmer seg vinter :-)

Rødvin og sjokolade - The Strange Library av Haruki Murakami

Leselysten pinger i all sjangerretninger for tiden. Gi meg sakprosa, krim, sci-fi, bibelberetninger og Knut Nærum. Alt frister! Nå også Murakami. Eller, for å være helt ærlig - det var tittelen på boka som fanget meg først. Stående med coveret mot meg i bokhandelen, lysende The Strange Library - var det rart jeg ble solgt? Murakami og strange er som rødvin og sjokolade. Aldri den ene, uten den andre. Sleng på et bibliotek for en bokorm, og slaget er tapt.

Kort fortalt (om det er mulig med ei Murakami-bok) så handler historien om en ensom gutt, ei mystisk jente og en plaget sauesanker som sammen legger en plan for å rømme fra et marerittbibliotek. Sier jeg mer, så spoiler jeg boka, for den var kort - 99 sider - og annenhver side er kun en illustrasjon. Først trodde jeg The Strange Library var ei barnebok, men den er vel egentlig for barn i alle aldre. Skrevet så tidlig som i 1982 er den et av forfatterens tidligste verk, og uten å påstå at jeg er noen Murakami ekspert så finner jeg også her de forventede elementene av magisk realisme, følelsen av å ikke helt befinne seg i sitt eget univers - bare nesten, og et bakenforliggende mørke som en trussel eller vendepunkt? Jepp, murakamisk rart, creepy og surrealistisk dette.

Likte jeg boka? Som en 20-minutters tidtrøyte var den spesiell nok til å bli interessant, men jeg liker nok Murakami sine tjukkere bøker bedre. Mer av det sære og rare, mer rødvin og sjokolade. Det holder sjelden med 20 minutter til noen av delene :-)

Kilde: egen bok - Utgitt versjon: 2014 - Sider: 99 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Andre land

Kul hotellresepsjon, Indigo - Houston

.

"South of the Border, West of the Sun" av Haruki Murakami

I denne for meg ganske så annerledes boka fra Murakami møter vi middelklassegutten Hajime og følger ham fra tidlig barndom og frem til førtiårene. Hajime er enebarn og etterkrigsårene har bragt ham et godt ekteskap, to døtre og en misunnelsesverdig karriere som innehaver av to jazz-klubber. Hajime er likevel ikke lykkelig, og barndomsminnene om en klok, ensom og poliorammet 12-år gammel jente som heter Shimamoto spøker hele tiden bak i bevisstheten. Hun er den eneste som har forstått ham, og er enebarn som han selv. Det uunngåelige skjer, Shimamoto dukker opp på en av Hajime's barer, og fra da av blir livet hans ikke det samme. Men kanskje ikke på den måten Hajime selv har sett for seg? Mer ønsker jeg ikke å fortelle om historien.

Det er ganske vanskelig å karakterisere denne romanen. Jeg har lest Murakami tidligere, og dette er ikke typisk forfatteren. Det er heller ikke en typisk romantisk historie. Det ruver en tung stemning over hele boka, og jeg sitter hele tiden og forventer det uforventede. At noe merkelig eller forunderlig er like om hjørnet. At mysteriet i denne boka er så altomfattende at bare noe fantastisk vil forklare alt som skjer. Istedenfor så slutter historien, og mysteriet forblir - uløst? Musikk spiller også i denne historien en viktig del. South of the Border (down Mexico way) refererer til tittelen til sangen som er gjort berømt av Nat King Cole, men det refereres også til Cole's Pretend you’re happy when you’re blue. Noe som beskriver Hajime veldig godt. Han synes nemlig å tilbringe store deler av livet med å synes synd på seg selv til tross for egen tilsynelatende suksess. Ikke akkurat en tillitvekkende person i mine øyne. Jeg ble også overrasket over at til tross for at Murakami virkelig drøvtygger Hajime's liv og følelsesspekter så kommer det aldri fram noen uoverensstemmelser i ekteskapet. Hajime og kona argumenterer aldri med hverandre, de har aldri en krangel, det passerer faktisk aldri et dårlig ord mellom dem selv om kona en gang investerer alle sparepengene deres i en temmelig lyssky affære. For ikke å snakke om slutten, der Hajime gjør hva han gjør. Der ville ihvertfall jeg forventet et aldri så lite følelsesutbrudd. Er dette troverdig? Neeehhh... Ikke for denne leseren ihvertfall.

Haruki Murakami
Bildekilde: tsunagujapan.com

Jeg tror jeg hadde altfor høye forventninger til denne boka, og så endte jeg opp med å finne den lite engasjerende. Eneste grunnen til at jeg kom meg gjennom hele historien (på 2 uker(!) er at innleseren på Storytel, Eric Loren, var usedvanlig god. Han passet veldig godt til stemningen. For Murakami skriver godt. Språket er godt. Men jeg fant historien noe tynn, sub-plottene var ikke særlig spennende, karakterene var lovende, men ikke særlig troverdige når det kom til stykket, og hvor interessant er det å lese side opp og side ned om en mann som går og småsyter om at han ikke har det helt bra i livet. Problemstillingen er jo troverdig, men skaper ikke akkurat halleluja-stemning her i stua... Jeg er noe lunken til denne ja, men det er en lett tilgjengelig Murakami. Det skal boka ha. Her er Murakami's vanligvis så surrealistiske univers særdeles fraværende.

Kilde: Storytel - Språk: Engelsk - Lydbok utgitt: 2014 - Tid: 6t32min - Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere

Definitivt South of our Border...
Fra Antigua 2012