"SINthetic" av J.T. Nicholas

Her en dag jeg satt og surret på Storytel kom jeg over denne rykferske 2018 utgivelsen av ei ny sci-fi bok. Ikke ofte jeg blir solgt av en reklame, men denne boka hadde såpass mange likhetspunkter med ei av Isaac Asimov-favorittene mine - I Robot, at jeg bare måtte sjekke den ut.

Det viste seg at boka vagt hadde Asimov's tre robot-lover i bunn: 1) En robot skal ikke skade et menneske eller gjennom inaktivitet tillate at et menneske blir skadet. 2) En robot må adlyde alle ordre som kommer fra menneskene unntatt dersom dette kommer i konflikt med lov nr. 1. 3) En robot skal og må beskytte seg selv og sin eksistens sålenge dette ikke kommer i konflikt med lov nr. 1 eller lov nr. 2. Men der slutter forsåvidt likheten. Og det var helt greit. Dette er nemlig en sci-fi krim mer enn ei robot-bok. Bra! Var litt redd for at dette skulle bli en tam Asimov-kopi, nemlig.

Storyen er som følger

Jason Campbell, menneske og politi i New Lyon, etterforsker et mord. En kvinnekropp blir funnet  maltraktert og lemlestet i et smug, uten et spor å følge. Og - det skal heller ikke følges noe spor. Liket, eller kvinnekroppen, er nemlig en Synth, et syntetisk menneske, og da blir det ingen etterforskning. En Synth er nemlig regnet som et stykke eiendom/dings selv om denne dingsen både ser ut og oppfører seg som et vanlig menneske. Et mord på en Synth sammenliknes med mordet ... på en mikrobølgeovn... og man etterforsker vel ikke en istykkerrevet mikrobølgeovn?

J.C. Nicholas 
Bildekilde: firstbooklove.wordpress.com

Campbell blir derfor tatt av saken, som jo egentlig ikke er en sak likevel. Men (selvfølgelig), Campbell fortsetter etterforskningen, for han blir nemlig kontaktet av en merkelig fremmed som ber ham kikke nærmere på det som ikke er et mord. Fra her av og utover i boka blir historien mørkere, og mer skremmende. Det viser seg nemlig at psykopater og andre mindre moralske individer har full rett til å ta ut sine spesielle lyster og aggresjoner på disse syntetiske menneskene uten å bli etterforsket. Men jo dypere Campbell graver, desto mer likner mordet av Synth'en på mordet av en vanlig kvinne. Det er her spenningen i historien ligger og gir boken sin filosofiske sci-fi vri, nemlig mellom hva Synth'ene er teknisk og juridisk, og hva de ser ut og fungerer som. I "I, Robot" så robotene ut som, vel, roboter, selv om de fikk menneskelige sanser. Her høynes spillet, og vi beveger oss etterhvert inn i slaveriets verden med sexhandel, barnemishandling, rasens renhet osv. Med andre ord tilbake til det eldgamle spørsmålet: hva betyr det å være menneske? 

Ja, dette ble mørkt og det ble en god dose sci-fi, og jeg elsket det! Basert på Asimovs tankegang, utviklet til sin egen historie og det beste? Dette er bare førsteboka i en planlagt serie. (Det var nok derfor den var så kort). En serie jeg garantert ikke vil gå glipp av! Det er nemlig første gang jeg har kommet over en Asimov-variant jeg har likt og ønsker å utforske videre! Anbefales for sci-fi nerder ;-) Ikke teknisk, ikke komplisert, kun interessante tankespill og veldig gode, gjennomarbeidede og spennende karakterer jeg ønsker å følge videre! Jepp!

Kilde: Storytel - Utgitt: 2018 - Forlag: Rebel Base Books - Sider: 176 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Kaos

Mange dører, like mange løsninger?

.