"Dødspakten" av Tom Kristensen

Det er noen norske forfattere som alltid leverer. Uansett. Tom Kristensen er en av dem. Etter dårlige serier, tunge og omstendelige klassikere, for enkle plott eller uinteressante oppvekstromaner er det alltid en lise å sette seg ned med krim fra Kristensen. Denne gang ble jeg likevel noe overrasket, selv om Dødspakten også kom ut som ei sterk bok fra forfatteren. Den var bare annerledes enn de foregående seks bøkene jeg har lest av ham tidligere.

Handlingen er denne gang lagt til Afghanistan og hovedpersonen er Jahn Christofferen, en 23-år gammel soldat som er på sitt første aktive oppdrag for Telemark bataljon. De skal eskortere en lastebilkolonne med nødhjelpsmateriell gjennom et av de farligste områdene nord i Afghanistan. Selv om den ca. 50 mann tunge eskorten antar å møte utfordringer underveis kommer det kraftige angrepet fullstendig uforventet, to norske soldater blir drept og flere såret når en landmine går av under den første eskortevognen og blåser den til himmels. I den sitter Jahn's beste venn. Jahn blir sendt tilbake til Norge pga posttraumatisk stressyndrom som setter ham ut av aktiv tjeneste. Vel hjemme hører han at rykter begynne å svirre i Meymaneh, den norske leiren i Afghanistan. Hva inneholdt egentlig lastebilene med nødhjelp? Hvorfor og hvor forsvant de? Og ikke minst, hvem stod bak angrepet og kan holdes ansvarlig? Jahn sverger hevn på sin kamerats grav og allierer seg med en TV2-journalist for å kikke nærmere på saken. Synnøve Sunqvist får straks blod på tann når hun blir presentert noen mobilbilder Jahn har fått tilsendt fra en medsoldat. Sammen jobber de for å finne sannheten, og avsløringene kan resultere i krise - ikke bare for det norske forsvaret.

Tom Kristensen
Bildekilde:
Kongsberg Krimfestival

Igjen beskriver Kristensen, som i sin tidligere bok Dypet, et kynisk, storpolitisk maktspill. Både CIA og den Afghanske Hæren er involvert, og det spilles skittent på flere hold. Telemark bataljon blir utnyttet på det groveste, og til hvilken pris? Kunne denne historien vært sann? Kanskje ikke på samme måte som Dypet satte sine spor hos meg - en bok som anbefales på det sterkeste, men Dødspakten bærer preg av de samme spenningselementene. Persongalleriet i denne boka har noe mer oppskriftsmessig over seg, boka er ikke særlig kontroversiell og nokså forutsigbar. Men den er god. Den er spennende. Og den har et høyt tempo. Her er det som i Sandmannen av Lars Kepler hyppige sceneskifter, og med bokas 414 sider så har den faktisk 134 kapittel. I utgangspunktet trodde jeg dette ville være veldig forstyrrende og oppstykkende for historien, men det viser seg etterhvert at en slik oppdeling faktisk trengs for å skifte scene raskt nok og for å holde driven denne fortellingen trenger. Dette var nok ei god bok fra Kristensen som jeg absolutt kan anbefale! Perfekt til hyttekos i vinterferien!

Kilde: fått som leseeksemplar fra forlaget
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2014
Sideantall: 414
ISBN:  9788203358456
Utfordring: GoodReads

Ikke glem at over (det tjukke, grå) skylaget er himmelen faktisk blå :-)

.