1001 bøker - Edgar Allan Poe prosjekt

Edgar Allan Poe var en amerikansk forfatter, poet, redaktør og litterær kritiker. Han levde på 1800-tallet, og ble betraktet som en del av den amerikanske romantiske bevegelsen. Best er han kjent for sine fortellinger om det mystiske og makabre. Da jeg så at ikke mindre enn to av hans titler stod på 1001-lista så ble jeg en smule nysgjerrig. For det første fordi han var amerikansk, og ikke engelsk (dårlig opplæring i amerikansk litteratur på videregående skole på 80-tallet, skjønner jeg) og fordi jeg liker spooky fortellinger. I tillegg fant jeg ut at begge disse titlene lå på Storytel som jeg nettopp har begynt å abonnere på. Fantastisk mye kjekkere å ha en bok på øret når strykehaugen skal angripes! Nuvel..

Første stykke ut var The Fall of the House of Usher. Innlest på norsk. Her møter vi en førstepersonsforteller som er navnløs, og det tyder nok på at hans viktigste jobb er å berette om hva som foregår og ikke spille en særlig større rolle selv. Vedkommende er tilkalt til en herregård - The House of Usher - for å besøke en barndomsvenn av seg som han ikke har sett på veldig mange år. Når fortelleren nærmer seg huset og kan ta dette i øyesyn så får ikke vi lesere vite den geografiske plasseringen av dette, heller ikke når disse hendelsene finner sted. Faktum er at stemningen og atmosfæren i presentasjon av huset er langt viktigere enn fakta om tid og sted. Og det er absolutt en kraftig atmosfære Poe skaper. Utsiden av herskapshuset er den første av mange skumle settinger Poe gjengir. Han skaper like spooky omgivelser inne i huset, og hele settingen skriker: du er i en skrekkhistorie! Etterhvert som dagene går og fortelleren mimrer og tilbringer tid med ham som viser seg å være den siste av Usher-slekten så får vi følelsen av at det ligger noe bak årsaken til besøket. Uten å spoile noe av innholdet så handler det om døde, eller ikke døde (?) mennesker, klamme jordiske graver og en viss herr Usher som kommer mer og mer på randen av hysterisk nervøst sammenbrudd.

Så hva synes jeg.. Vel, historien hadde nok mer punch den gang den ble gitt ut på 1800-tallet. Dette ble for meg en litt for enkel skrekkhistorie uten de store overraskelsene. Egentlig. Fortellerstilen til Poe er likevel interessant, for han klarer å male uhyggestemningen sterkt nok. Jeg syns likevel selve historien ikke fenget meg noe særlig. Boka ble nemlig veldig skjemmet av en utrolig dårlig, norsk innleser! Det må være den verste stemmen ever jeg har lyttet til i forhold til stemningen som vedkommende skulle skape! TonEfallEt var fullstendig på bærtur, og derfor ble også følelsen av skrekk mer eller mindre ikke-tilstedeværende for meg. Historien hadde fått en helt annen driv med en annen innleser, som for eksempel den jeg fant i min neste Poe-tale, The Pit and the Pendulum. 

Denne historien finner sted under den spanske inkvisisjonen og starter med en ikke navngitt forteller som er brakt for retten for ulike skumle dommere. Poe gir ingen forklaring på hvorfor han er der eller årsaken til at han er blitt arrestert. Vi får bare vite at han er dømt til døden, og befinner seg i et besvart rom. Først tror vedkommende at han er blitt begravd levende, men oppdager etterhveert at han er i en celle. Fortelleren, og også her er en førstepersonsforteller, bestemmer seg for å utforske cellen ved å plassere en flik av kappen sin mot en vegg slik at han kan telle skritt rundt i rommet. Han besvimer imidlertid før han får målt hele omkretsen. Når han våkner oppdager han at han har fått mat og vann. Han fortsetter å utforske rommet, og finner til sin forskrekkelse helt tilfeldig et svært dypt hull i gulvet midt i det bekmørke rommet. Dette skulle altså være dommen hans - å falle til sin sikre død. Fangen finner imidlertid hullet, så fangevokterne doper ham ned og plasserer ham i et nytt torturkammer hvor det er en pendel som svinger sakte over ham. En pendel av metall, skarp som barberblad. Han vet nå hvordan han skal dø..

Som lesere vet vi at mannen med stor sannsynlighet overlever. Det er jo han som forteller historien! Hvordan det går videre vil jeg imidlertid ikke røpe. Dette er nemlig noe helt annet enn The Fall of the House of Usher. Spenningen underbygges også av en veldig god, engelsk innleser som har en super stemme og innlevelse til denne typen historie. Det blir rett og slett uhyggelig og nervepirrende, og Poe får virkelig vist seg som en super forteller. Ifølge historikere så gjør Poe ingen forsøk på å nøyaktig å beskrive fremgangsmåtene til den spanske inkvisisjonen, og tar seg betydelige friheter med bakgrunnsteppet til handlingene. Den detaljerte beskrivelsen av torturen i dette stykket har visstnok heller ingen historiske paralleller i forhold til det som kjennes til av aktivitetene til den spanske inkvisisjonen i dette århundret. Men det får vi la gå. Denne historien likte jeg. Da skal jeg heller overleve at jeg lyttet meg gjennom en Usher-time som ikke var særlig givende.

Anbefalingen her er enkel: Er du ny til Edgar Allan Poe, start med The Pit and the Pendulum! :o)


Kilde: Storytel
Formater: Lydbøker
Lengde: Usher: 1t 1min - Pit and Pendulum: 0t 43min
Innlesere: Usher: Knut Risan - Pit and Pendulum: David Bauer
Språk: Usher: Norsk - Pit and Pendulum: Engelsk
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads

Kontrasten til stormen Nina utenfor dørene nå er stor...

.