tirsdag 16. november 2021

Samtykket av Vanessa Springora

Det er ikke ofte jeg sitter igjen etter endt bok og er både opprørt, provosert og sint over innholdet samtidig som jeg er forbløffet og svært imponert over forfatteren. Dette er nemlig hevnromanen med stor H, og aldri har den vært mer passende. Springora har min fulle støtte og trampeklapp etter utleveringen. Å fortelle denne historien var virkelig på sin plass.

Temaet i boka kan hektes på #metoo-knaggen, og min første tanke var - ok, dette her har jeg sikkert hørt før. Ikke fordi jeg overhode aksepterer menn i overordnede posisjoner som tafser og forgriper seg på jenter,  men historiene er mange, vanskelige og såre. Er dette "bare" nok en av dem? 

Nope. Overhode ikke. Dette er nemlig forfatteren, og hovedpersonen i sin egen fortelling, som endelig gjør et fullblods oppgjør mot det hun er blitt utsatt for. Dette er den sjokkerende #metoo-boken som endret Frankrike og som satte svære lyskastere på kulturbransjen i landet. Dette er boka som endret fransk lov. Dette er forfatteren som forteller om sitt forhold fra hun var barn til den berømte mannlige forfatteren og hvordan dette maktskeive forholdet fikk lov å utfolde seg i offentlighetens lys.

Vanessa Springora
Bildekilde: Dagbladet

For å toppe det hele har den mannlige forfatteren - kun kalt G i boka, men alle som kjenner saken vet at det gjelder Gabriel Matzneff - gitt ut flere bøker om hvordan han har lært opp unge jenter til sex og han har også utlevert store deler av forholdet han hadde med V (selvfølgelig Vanessa) i detalj. UTEN å bli anholdt for noen ting. Jentene hadde nemlig gitt sitt samtykke. Men hvor sannsynlig er det at en tidlig tenåring under seksuell lavalder vet hva hun gjør når hun "samtykker" til et forhold med en 50+ år gammel mann?

Dette er Vanessa Springoras første utgivelse, og den slo ned som en formidabel bombe i Frankrike da den kom ut ifjor. Samtidig som den er en hjerteskjærende ærlig fortelling om en ung jente og hennes misforhold til en mye eldre mann (også godkjent av hennes mor??) så kaster den lys over en haug med spørsmål til lovgivningen, både i Frankrike og andre land. Utgivelsen av boka førte til at Matzneff i en alder av 83 rømte landet. Han etterforskes nå for seksuelt samkvem med jenter under den seksuelle lavalder.

Det var prologen til boka som fikk meg til å lese. Den er sterk kost. Her skriver Springora:

«I årevis har jeg gått i ring i buret mitt, med drømmer fylt av drap og hevntanker, helt til den dagen løsningen endelig dukker opp rett foran øynene på meg, som det mest innlysende av verden: Fang jegeren i hans egen felle, steng ham inne i ei bok.»

Unødvendig å nevne, kanskje. Boka anbefales på det sterkeste!


Kilde
: biblioteket - Utgitt på norsk: 2021 - Forlag: Oktober - Sider: 175 - Sjanger: Selvbiografisk



.

9 kommentarer:

  1. Ja,denne boken provoserte meg noe inn for j..... for å si det mildt! Det er jo denne forfatteren Beauvoir og flere med henne skrev under en støtteerklæring til på 80 -tallet. De i kunstner /bohem-miljøet var så opptatt av denne frihetsfølelsen de følte seg så sterk tilknytting til at det innimellom overskyggt det faktum at det ble begått overgrep mot barn. Moren til V ville jo inn i dette miljøet, så opp til de som tilhørte det og når de ikke syntes det å ligge med barn ikke var så ille så kunne det jo heller ikke være det....?

    Dette er jo tema som jeg føler sterkt for og merker at jeg kunne skrevet mye her men jeg skal stoppe. Fikk ikke skrevet om denne boken men nevnte den i forbindelse med den andre boken med samme tema, også den fra Frankrike. Den anbefales også veldig. Den er i grunnen bedre rent språklig men minst like provoserende selv om dette med overgrep knapt blir nevnt.
    https://beathesbibliotek.no/2021/08/30/den-store-familien-av-camille-kouchner/

    Tenker det er godt at bøker som dette blir skrevet og at det eventuelt kan føre til endringer i lovverket, gud skal vite at det trengs en oppdatering når barn ikke har mer rettigheter enn det kan virke som i Frankrike.

    SvarSlett
    Svar
    1. * Det ene ikke i den ene setningen kan med fordel strykes* og jeg undrer meg på hvorfor man ikke kan gå inn å endre en kommentar man har lagt igjen?

      Slett
    2. Ja dette er ei bok man sitter og tripper i forbannelse av når man leser. At dette kunne foregå fullstendig åpenlyst er så vannvittig provoserende. Først i år fikk Frankrike en lov som gjorde det ulovlig å ha sex med mindreårige enten det er samtykket eller ei. Er det virkelig mulig?!?! Vi er for svarte i 2021! Og for en mor, som på en måte syns dette egentlig var...hva da? Kult? Jeghar ikke ord. Bøker som dette, som røsker opp i samfunndebatten og krever - forlanger! - endring er ufattelig bra. Da får det så være at boka kan ha et litt kaldt og følelsesløst preg over seg. Det står uansett stor respekt av å utlevere seg selv som Springora gjør her for å fremme en så viktig sak.

      (man kan ikke endre, bare kopiere teksten, for så å slette kommentaren, for så å legge den inn igjen og endre før man kjører publiser på ny - jepp, noe tungvint).

      Slett
    3. Ja,man kan bli målløs og dette er jo ting man tenker skjer i med land vi i vesten ikke ønsker å sammenligne oss med så viser det seg at man i vesten har et stykke vei å gå likevel på noen områder. Men når man ser hva som skjer i vårt naboland Sverige, hvor kvinnen risikerer fengselsstraff for å ha navngitt sin (påståtte) overgrepsmann i SoME for flere år tilbake. Den samme overgripsmannen navngir henne i en bok men når hun skriver sin versjon uten å navngi personen så blir hun saksøkt og kan risikere tid bak murene så er det mye som skurrer. Nå er det ikke bare Cissi Wallin dette skjer med men andre kvinner også, kan virke som kvinner ikke har den samme rettigheten som menn har i noen tilfeller? Det er egentlig skremmende. Nå er det ikke nødvendigvis slik at jeg syntes det er ok å navngi noen offentlig men det bør jo være likt for begge parter det?

      Jaja, det er fint med bøker som røsker opp litt selv om de ofte er vonde å lese,all ære til Springora og andre som henne som orker å stå i det!

      Slett
  2. Helt sikker på at dette er en sterk bok, leste Beathes innlegg tidligere. Godt mulig jeg leser den i en passende stund, når jeg har lånt den, men først må jeg komme meg gjennom Kouchners Den store familien, en bok i samme gate, men ikke så voldsomt direkte som denne, husker jeg Beathe rett. Den har jeg fått etter forespørsel, og skal leses snart. (hoper seg opp her).
    Og så må jeg si som dere blogger for tiden:) Artig, men jeg føler meg litt i bakleksa, vurderer å blogge om Pettersons Abruzzo, men må få litt mer tid, uti uka, før jeg glemmer hva jeg tenkte.. Nå ryr det inn av bestilte bøker fra Bib også- både fysisk og Bookbites. Stopp stopp, ingen flere bestillinger før nytt år.

    SvarSlett
    Svar
    1. Forslitt uttrykk, men det gjelder lell..: so many books, so little time..
      Ikke la deg presse. Til verken å lese mer, skrive mer eller motta mer enn du orker å fordøye. Jeg leverer uleste bøker tilbake på biblioteket, for så å plukke samme boka opp en måned etterpå. Når jeg har bedre tid. Tror jeg. Det fine med bibliotekbøker er at de ikke stikker av. Man må gjerne bare vente litt, men det er jo ikke som om det ikke er bøker å lese i mellomtiden..
      Denne boka var solid. Jeg har ikke lest rundt #metoo-temaet tidligere, så for meg var temaet "nytt", om jeg kan si det sånn. Har googlet boka i ettertid og lest meg opp på franske forhold. Skrekkelig så enkelt det har vært for beregnende menn å utnytte unge jenter da! De er jo bare "barn".. Nei huff. Er glad jeg har ei datter som nå har passert 25 og er på den trygge siden. Alt det ungene må face nå som vi slapp mye enklere unna en generasjon tilbake...

      Slett
    2. Det gjelder jo for det, uttrykket.
      Jeg leverer også bøker ulest tilbake. Problemet med reserverte nye bøker er at de enten kommer i flokk når de er ledige, eller at jeg ikke har lyst til å lese dem når de omsider kommer etter noen uker eller måneder. Men luksusproblem er det okke som.
      Det er jo jeg som bestiller, låner og spør eller takker ja til bøker, ingen som presser dem på meg, men det er ikke alltid like lett å si nei, fordi jeg så gjerne vil lese mer enn jeg greier. Jeg jobber kontinuerlig med saken. Tror det gjelder flere, og det er jo greit at man ikke er alene;) Plutselig kom det et rush på Bookbites nå (Carl Frode Tiller, Vetle Lid Larsen, Ingrid Rishøi har kommet de siste dagene og Helge Kåre Fauskanger og et par innleveres ulest/uhørt. Jaja. Men som sagt, ikke mer låning og reservering før nyttår.
      Skjønner godt at du synes denne var tøff/solid hvis du ikke har lest bøker om temaet før. Dessverre, får man si, så vet jeg litt for mye om denne siden av verden også gjennom jobben min. Grooming feks lærte vi om på kurs for en del år siden, og ting du refererer til i innlegget er dessverre ikke ukjent. Mange varianter av grusomme overgrep.
      Så derfor er det med timing for å lese slike bøker, viktig, slik at jeg ikke får "dobbelt opp " på jobb og fritid- alt etter som.
      Jaja, er i en litt mer feelgood-lettere-litteraturmodus for tiden, og ser Familien Durrells greske eventyr på NRK TV. Akkurat det jeg trenger:)

      Slett
  3. Dette er et tema jeg må ta sats for å lese om, men jeg moter meg opp innimellom. Skjønner at jeg skal lese denne, hevn er gulla godt å lese om av og til. Er inni en bok om kvinnemishandling, og har nettopp hørt en annen, ikke helt det samme, men det sliter en ned. Takk for tips, boken er notert!

    SvarSlett
    Svar
    1. Beste hevnen i forhold til forbrytelsen jeg har lest! Hatten av for Springora! Denne boka sliter deg ikke ned, men fyrer deg istedenfor opp. En for meg sjelden reaksjon på ei bok, og DET er kult. Ikke lange boka, og jeg tror igjen - at boka passer deg, tross tema :-)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)