torsdag 16. november 2017

"Brevet til faren" av Franz Kafka

Jeg har lyttet til en fullstendig annerledes tekst fra Kafka denne gang. En tydelig, klar og konsis tekst begripelig for hvermansen, og det er ikke akkurat normalen fra den kanten.

Brevet til faren er det nærmeste Kafka kom en selvbiografi, og det sies at han ble drevet til å skrive dette brevet pga farens motstand mot Kafkas forlovelse med Julie Wohryzek. Det ble ingenting av bryllupet, og brevet - som ble skrevet i 1919 - ble aldri levert. Det kan nok Kafka' far være glad for, for å si det sånn... Det var Franz Kafka's venn Max Brod som fikk verket utgitt, flere år etter både Franz, hans far og slektningene som omtales var døde.

I brevet får vi stor innsikt i Kafka sin oppvekst og forholdet hans til faren, og dette setter flere av bøkene jeg har lest av Kafka i perspektiv. Forholden mellom far og sønn var nemlig svært lite kjærlig. Franz så opp til sin fysisk og mentalt veldig sterke far, mens faren på sin side gjorde det meste for å holde sønnen nede. Faren var ikke fysisk voldelig, men brukte enhver anledning til å se ned på alt Franz sa og gjorde fra gutten var ganske så liten. Det hjalp så lite hva Franz gjorde for å tekkes sin far, for det var alltid nok å rakke ned på. Alt fra hvordan han spiste, oppførte seg blant folk, var sein til å lære og svømme, gjorde småjobber i farens butikk osv. Ofte rakket faren ned på Franz når andre hørte på, bare så skammen skulle føles enda sterkere. En arrogant og svært dominant drittsekkfar, spør du meg.

Franz Kafka
Bildekilde: wikipedia
Selv om brevet forteller om en svært vanskelig barndom og ungdom som fulgte Franz inn i voksen alder, så er det ikke et utelukkende negativ brev til sin far. Franz kommer også inn på områder der han selv innrømmer skyld i flere av situasjonene, og prøver å forklare hvorfor det ble som det ble. Til å være det jeg anser som et konfronterende brev til sin ødeleggende far, så er det likevel svært så vakkert utformet. Det er mye angst mellom linjene der Franz forsøker å forklare virkningen faren hadde på livet hans, samtidig som han prøver å ikke gi faren skyldfølelse. 

Dette er rett og slett en velskrevet, interessant og tankevekkende tekst som gir meg som leser av Kafka's andre verk flere knagger å henge bøkene hans på. Spesielt hovednovellen i samlingen Fortellinger gir nå et mye sterkere inntrykk..!

Anbefales sterkt om man er interessert i Kafka's besynderlige og absurde verden.

Jeg har også skrevet om disse bøkene fra forfatteren:

Fortellinger
Prosessen
Slottet


Kilde: lydbok Storytel - Utgitt:  2015 - Forlag: Cappelen Damm - Tid: 2t15
Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere



Erevikselva
Like kald som Kafka's forhold til sin far?

16 kommentarer:

  1. Denne leste jeg for noen år siden, men merker jeg husker lite av den annet enn en vag følelse av at jeg likte den da jeg leste. Noe som er mer enn jeg kan si om resten av Kafkas bøker. Foruten Forvandlingen, som jo er en novelle, har jeg enda ikke greid å fullføre ei bok.

    SvarSlett
    Svar
    1. For meg som liker det sære og absurde, i passende doser, så er Kafka en snurrig type. Jeg hadde forberedt meg på nok en diffus vandring i "noe", men her blir mannen servert, av seg selv, på et fat - uten at man må psykoanalysere verken mann eller tekst. Brevet var ikke påtenkt utgitt i bokform, det var jo et privat brev til hans far, som faren aldri fikk. Derfor var han direkte her. Helt annerledes enn sine normale tekster. Sikkert derfor du sannsynligvis likte den. Jeg må ha Kafka i små doser, men de dosene fungerer på meg. Aller helst i novelleform, så dersom du vil forsøke deg på Kafka igjen så anbefaler jeg definitivt samlingen "Fortellinger" :)

      Slett
  2. Las Prosessen en gang i min ungdom, og det er blitt med den. Men denne ser virkelig ut til å være interessant, og overkommelig. Fint bokforslag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne er definitivt overkommelig. Og svært annerledes til Kafka å være. Jeg har googlet litt og funnet flere biografier av Kafka der ute, men dette brevet er absolutt biografi i seg selv godt nok. Dønn ærlig, kanskje for ærlig, siden brevet aldri ble sendt..?

      Slett
  3. Denne leste jeg også for noen få år siden. Husker jeg likte den. Jeg var på Kafkamuseet i Praha i 2013, det var etter den turen, tenker jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg husker når du var der! Jeg tror jeg skal se om jeg finner en bio også skrevet om Kafka. Interessant skrue.

      Slett
  4. Har ikke lest noe av Kafka men kunne tenke meg det,er nysgjerrig på han og forfatterskapet, kanskje jeg skulle begynt på denne..

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne er tydelig og klar, så god idé! Hans romaner og noveller/fortellinger kan være/er(!) temmelig mye mer diffuse og sære. Jeg liker dem, men er ikke for alle. Jeg anbefaler Fortellinger som bok 2. Korte, men svært kafkaske 😊

      Slett
  5. Interessant tips, denne tror jeg at jeg må lese. Har kun lest The Metamorphosis og In the Penal Colony, men det høres ut som om dette er en god bok å lese før jeg fortsetter på hans forfatterskap. In the Penal Colony er for øvrig en av de beste novellene jeg har lest, den var helt strålende. Kjøpte en bok med Kafkas samlede noveller til mamma en gang, tror jeg må låne den!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sååå kjekt at andre også ser syn på det kafkaske univers :) Jeg har også lest In the Penal Colony/I Straffekolonien, den var en del av novellesamlingen Fortellinger. Novellesamlingen som helhet kan forøvrig anbefales sterkt - I Straffekolonien var den definitivt beste novellen av dem, men flere interessante historier å krype ned i der. Jeg må lese Kafka med gode mellomrom for å fordøye, men denne var klar, tydelig og konsis. Og jeg lærte svært så mye mer om mannen bak.

      Slett
  6. (Kommer ruslende i sneglefart, må kjøpe nye briller men prokrastinerer, ender i stedet opp med å unngå alt forstyrrende lys, + alle de andre sperrende)
    Noterer alt som kan brukes i senere biosammenheng, for det kommer garantert en fadermordkategori på sikt. Kun lest Slottet og Prosessen og kan ikke si jeg er noe stor fan, ikke engang dengang. The Penal Colony er allerde sirlig nedskrevet. Skriver i mørket grunnet en uforklarlig jordfeil som slår inn hver gang man slår på kjøkkenlyset. The joys of oldtidshus med el-anlegg fra 40-tallet. Prøver samtidig å speedrippe Skada Gods, for å bli klar til hundeturen. Har ikke hørt noe annet enn podcast siden Tiller, nesten så jeg vegrer meg..

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne boka passer utmerket til rusletur med hunden. Ligger på Storytel og tar hele 2 timer! Hvilket bedre argument trenger du? :) Nei, det er ikke en podcast, men som fitbitselskap var den super. Rene kinderegget. Tur med bikkja, trim i passe tempo selv og ny bok ferdiglyttet. Alt på en dag!
      Jordfeil i gamle hus er no skiiit. I gamlehuset (nei, ikke solgt ennå!) så hadde vi jordfeil hver desember og januar. Viste seg det var en nabo som holdt på med noe greier rundt juletider og i perioden etter jul. Tror det var en vedsag av some sort. Kom hjem fra Canada ene året, med blodbad på matboden. Strømmen var godt, hele huset iskaldt, og fryseskapet avfryst. Med en halv elg inni... Say no more...

      Slett
  7. Åååå det er lenge siden jeg leste Kafka, og det var ikke denne boken. At den er annerledes enn hans øvrige bøker vekker nysgjerrigheten min. Denne setter jeg på leselisten :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt valg! Kort, men lærerik :) Innimellom syns jeg det er kjekt å lese eldre litteratur. Det kan bli litt vel mye samtids-/nye krimromaner iblant. Nå lytter jeg til John Scalzi, gammel sci-fi. Storytel er et funn :D

      Slett
  8. Ønsker deg et riktig godt nytt år :))

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt sein å se denne - men likeså Birthe! La 2018 bli et godt bokår :)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)