Biografisirkelen - "Sigrid Undset" av Liv Bliksrud

Engang i februar i år, da jeg gikk amok på Gardum bokhandel's opphørssalg, kom jeg over trilogien Kristin Lavransdatter - i ett bind (årets murstein!). Like ved siden av i hylla fant jeg Bliksrud's biografi av Sigrid Undset. Siden jeg ikke hadde lest noe (komplett) av Undset tidligere så havnet begge bøkene i posen. Glad er jeg, for nå er det forfattere som står for tur i biografisirkelen.

Biografien jeg fikk med meg hjem er skrevet av Liv Bliksrud, som er professor i nordisk språk og litteratur ved universitetet i Oslo, og den er - som jeg etterhvert har fått med meg - noe mindre kjent enn Tordis Ørjasæter's Bragepris-vinnende biografi Menneskenes hjerter, Sigrid Undset - en livshistorie. Så vet man det, dersom behovet for å lese nok en Undset-biografi dukker opp.

Sigrid Undset's liv - rene fakta

Sigrid ble født i Kalundborg i Danmark og flyttet med familien sin til Kristiania i 1884 da hun var 2 år gammel. Faren var en kjent norsk arkeolog, Ingvald Undset - mens moren, Anna Maria Charlotte Gyth - var dansk. Foreldrene fant tidlig ut at Sigrid var et begavet barn, og da faren ble syk fant man Sigrid ofte ved sykesengen hvor hun drev høytlesning for ham. Ingvald Undset levde bare til Sigrid var 11 år, men han preget tankene hennes gjennom hele livet. Som 17-åring fikk Sigrid seg kontorjobb, men den kjedet henne. Undset's debutroman - Fru Marta Oulie - kom ut i 1907, og tre år senere ble hun forfatter på heltid. Hun fikk et stipent og reiste til Roma. I kunstnermiljøet der traff Sigrid maleren Anders Svarstad - en 13 år eldre, allerede gift mann med 3 barn. De giftet seg i 1912 og fikk 3 egne barn. Ekteskapet var preget av adskillelser og etterhvert ønsket Sigrid å skille seg fordi hun ville bli katolikk. Hun konverterte i 1924, ble medlem av Dominikanernes 3.orden og tok navnet søster Olivia. Sigrid kunne ikke praktisere sin religion, for hun var jo skilt, men var likevel en overbevist katolikk. Undset skrev en rekke bøker, fikk nobelprisen i litteratur for romanen Kristin Lavransdatter og døde i 1949 etter å ha vært en glødende patriot gjennom hele krigen og holdt foredrag for et fritt Norge.


Biografien

Liv Bliksrud
Bildekilde: hf.uio.no

Liv Bliksrud's Undset-biografi er noe annerledes enn hva jeg forventet. Bliksrud bruker nemlig brorparten av boka på å analysere Undset's tekster og vurderer karakterene i bøkene hennes opp mot hverandre. Samtidig fletter hun inn detaljer og bruddstykker fra Undset's liv. Dette er absolutt en interessant vinkling, men jeg tror jeg ville nok fått noe mer ut av boka om jeg hadde kjent Undset's tekster før jeg leste biografien. Jeg får imidlertid en flott intro til flere av Undset's bøker enn den kommende Kristin Lavransdatter som jeg har lagt klar for høsten, og det er for meg et stort pluss. Biografien tar også for seg samfunns- og litteraturtrendene i tidsepoken og ser på Undset's tekster i lys av disse. Dette var veldig lærerikt, og spesielt var det interessant å lese om Undset's spesielt tunge kompetanse på middelalderen. Jeg er virkelig blitt fascinert av dama, og Kristin Lavransdatter er ikke blitt mindre interessant å kaste seg over. Bliksrud beskriver Sigrid så her..

"Hun var også utpreget temperamentsfull og deltok med spiss penn i samtidens mange opphetede debatter." "...Undset's intensjon var å overvinne det 19. århundrets romantisering av menneskelivet. Hun ville nå frem til et litterært og filosofisk ståsted som skulle være fritt for det foregående århundres sentimentalitet. Realisme var for henne en moralsk forpliktelse."

Det er liten tvil om at Sigrid var veldig påvirket av sin fars arbeide, og hans vitenskap og skrivearbeid går igjen i Undset's diktning på flere måter. I Jenny finnes spor av farens reiseskildringer i beskrivelser av Oslo og byens nærmeste omgivelser, og gjennom skildring av en av bipersonene kommer hun inn på farens vitenskapelige drivkraft. "Det er trangen til etterprøvbarhet, til å se med egne øyne og røre med egne hender de gjenstander som faglitteraturen berretter om."

Sigrid Undset
Bildekilde: wikipedia

Like lite som Undset kunne identifisere seg med de skandaløse bohemdamene følte hun noen tilhørighet til den småpludrende og kokett-uskyldige "backfish" typen. Hun foraktet den gjengse ungpikesmaken for pastellfarger og rokokkofigurer i porselen og malte istedenfor soverrommet sitt blodrødt med innslag av knallgrønt. Italiensk renessanse og norsk rustikk i skjønn forening. Det var dama si, tenker jeg. Hun har nok vært litt av en håndfull, der hun med selvinnsikt og humor morer seg med å tolke sin egen virkning på andre mennesker, og det er ikke uten en viss triumf at hun konstaterer at ingen kjenner og forstår henne.

"For mama er jeg en fin, sky, stille drømmerske, som ikke passer i livet, men er mest tilfreds mellem drømme og bøger - med en stænk af klodsethedens komik, saaden et stort, uskadeligt dyr. For mine søstre er jeg den, der har forgyldt barndommen med dikt og morro og dukker og komedier og eventyr... Folk ellers - ja, gamle herrer og damer synes, jeg er en snil, beskeden fordringsløs ung pige, der minder om de unge piger i de gode gamle dage - og ellers meddeler man mig at jeg er affektert, unaturlig, klodset, usikker i min fremtræden, kritisk, prøver at være original, prøver at være moderne, er ukvindelig, kynisk, raa - indtil direktøren paa kontoret, der til bogholderen har udtalt: at frk. Undset var saa uskyldig, at han ikke turde sige "Faen" saa hun hørte paa det."

I 1919 erklærer Sigrid at hun har gitt avkall på kristendommen, i 1920 flytter hun til Lillehammer uten sin mann og i 1924 blir ekteskapet med Svarstad oppløst. Ifølge katolisismen var Sigrid ikke lovlig gift, siden Svarstad var gift fra før og hans (eks)kone enda i live. De 10 årene på Lillehammer er Undset full av skapertrang og det er her hun skriver de 3 bindene om Kristin Lavransdatter som blir en voldsom kritiker og salgssuksess. I samme periode skriver hun to romanverk som hun i 1928 får tildelt Nobel Litteraturpris for - 1925: Olav Audunssønn i Hestviken - 1927: Olav Audunssønn og hans børn.

Sigrid Undset gjennomlever to verdenskriger og blir preget av dette. Hun flyttet til Amerika før 2. verdenskrig brøt ut og der oppholdt hun seg gjennom hele krigen. Undset var særdeles kritisk til diktaturet og talte også dette offentlig. Det ble lite skjønnlitterær skriving i krigsårene, og hun hellet mer og mer over til journalistikken for å kunne livnære seg selv og sin eneste gjenlevende sønn. Undset er med sitt tyskerhat blitt beskyldt for rasisme, men selv var hun skeptisk til hele rasebegrepet. "Rase er verken en moralsk eller umoralsk kvalitet...men en særskild farvetone som preger hele blandingen av de moralske og umoralske faktorer i hvert enkelt menneskes vesen." Hun så istedenfor på tyskerne som en etnisk gruppe.

Etter krigen er ikke Sigrid like optimistisk som alle andre, og hun er igjen kjerringa mot strømmen. Hun fremholder at demokratiene alltid har vært en minoritet i verden, og derfor gjaldt det "..å holde sammen, for det ser ut som om demokratiets fremtid akkurat nu er nokså prekær..". Frihet og demokrati er ikke umistelig, og hun maner til nøkternhet. Sigrid Unset dør ikke lenge etter 2. verdenskrig. I juni 1949 må hun gi tapt mot en nyrebekkenbetennelse og dør på fylkessykehuset i Lillehammer.

"Si aldri en løgn, si aldri en sannhet, hvis det ikke er nødvendig. Si de sannheter du er nødt til å si. Si dem selv om de lyder urimelige, uhyggelige, rystende."
Sigrid Undset's estetiske og etiske grunnprinspipp.

Flere biografier i Ingalill's biografisirkel ligger HER.


Kilde: egen bok
Utgitt: 1997
Forlag: Gyldendal
Sideantall: 154
ISBN: 9788205373136
Utfordring: Biografisirkel, GoodReads

Jeg gleder meg :-)