Et helt liv av Robert Seethaler

Det er en første gang for alt. Også her på bloggen. Jeg velger nemlig å gjengi hele omtalen av Et helt Liv som jeg fant i Aftenbladet 18.09.2016 (den ligger dessverre bak betalingsmur). Omtalen er skrevet av forfatter og litteraturkritiker Jan Askelund og solgte meg umiddelbart. Denne boka er (som det forslitte uttrykket) rett og slett en perle.

Østerrikske Robert Seethaler (1966) lå et helt år på tyske bestsellerlister med denne romanen, og den har blitt en internasjonal suksess, oversatt til tretten språk. Den er et praktstykke av skrivekunst, lett å lese, og man må være følelsesmessig lobotomert for ikke å berøres.

Rosen den har fått, er ofte merkelig begrunnet: Det norske forlaget kaller «Et helt liv» for historien om «en ordinær mann», Mail on Sunday sier at «Seethaler viser oss at selv for de mest vanlige mennesker er livet et ekstraordinært eventyr», mens Daily Mail hevder den handler «om en enkel mann som ... fanger noe universelt vi alle har i vårt liv.»

Den mannen det er snakk om heter Andreas Egger. I 1902 sendes han fire år gammel til sin bondeonkel i en østerriksk alpelandsby. Han vokser opp, pint og plaget, hundset og ordfattig, invalidisert, uten fakter og opprør, og utvikler seg til en gevaltig anleggsarbeider. Da Marie kommer hans vei, gifter de seg. Han bygger et slags hus til dem i en fjellside, bryter litt jord, inntil raset kommer og tar huset og begraver Marie.

Robert Seethaler
Bildekilde: Discogs

Han melder seg til tjeneste i andre verdenskrig. Etter to år ved fronten, tilbringer han seks nye i sovjetisk fangeleir der han ikke har det så verst: «vi har arbeid og mat». Slik fortsetter livet etter han kommer tilbake til landsbyen. Men det er ikke der Seethaler åpner soga om Andreas Egger, som på de første sidene på en innskytelse drar til fjells og finner en radmager, stinkende og døende eneboer som han på sin rygg bærer ned til landsbyen.

Andreas Egger er mer enn «et vanlig menneske, en alminnelig mann, en ordinær mann» som rører litterære lenestolmennesker: Han er den livskraften og overlevelsesevnen som til alle tider har holdt de mange gående, og som vi selv mest fornemmer på avstand og forviser til et andre steder. Han er herosen, det og den normale over alt i verden, og som bare blir spesiell ved den teksten som en forfatter av Robert Seethalers kaliber er i stand til å skape i oss. På 130 sider. Og han er over alt.

Anbefales!

Kilde: Biblioteket - Utgitt norsk: 2016 - Forlag: Press - Sider: 130 - Sjanger: Roman

 

 

Kommentarer

  1. Ja,sant denne er fin? Skrev om den for noen år tilbake. Har etter det lest to bøker til av forfatteren som jeg har likt. Boken blir sammenlignet med både "Togdrømmer" av Denis Johnson og "Stoner" av John Williams om du ikke har lest nevnte bøker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Togdrømmer kjenner jeg ikke og Stoner har aldri fristet å lese. Kanskje jeg burde revurdere? Du ser jeg dropper hyper og plukker dem opp senere :) Det var nok smart med denne boka. Husker jeg leste mye om den da den kom ut, men fikk meg aldri til å låne/kjøpe/forespørre boka. Boka var veldig fin, og selv om et helt levd liv ble komprimert til 130 små sider så ble ikke historien fortettet og oppramsende. Jeg er svært enig med Askelund i at dette er et praktstykke av skrivekunst. Først Ernaux, nå Seethaler. Jeg er on a roll med gode romaner. Herlig :) Han har skrevet to romaner etterpå, The Tobaccoist og The Field. Har du lest noen av dem?

      Slett
    2. Kan i mange tilfeller være lurt å lese bøker etter at hypen har lagt seg litt. Har blitt litt sånn i det siste jeg også selv om jeg av og til blir fristet til å lese bøker når "alle andre" gjør det. Enig i dine beskrivelser av Seethaler og ja,det er de to bøkene jeg har lest i etterkant. I The Tobaccoist var vel Freud litt innblandet om jeg ikke husker feil.

      Har, eller rettere sagt, jeg skal stifte nytt bekjentskap med en annen fransk forfatter,Nathalie Sarraute, litt i samme gate som Duras og Beauvoir, sistnevnte var hun visst venninne med en stund. Jeg begynte på en roman av henne for et par uker siden men ble anbefalt å lese en innføring i forfatterskapet hennes i forkant-den boken kom inn dørene i dag så jeg er vel i gang igjen i løpet av uken. Kanskje ta et par lettbeinte først. Jeg gleder meg i hvert fall.

      Håper du leser mer av Seethaler!

      Slett
    3. Det blir sannsynligvis mer Seethaler ja, og da tror jeg Freud skal få bli med på reisen. Han er alltid en interessant add-on. Ref bla. Amalie Skram og André Bjerke (parapsykologi). The Tobacconist next up, men først noen andre forfattere. Leser bla. en litt annerledes Hjorth-bok akkurat nå. Romanen Et dikt til mormor. Fra 1990. Tidlig-Hjorth. Interessant!

      Slett
  2. Artig at du drar den fram igjen. Las den i 2016 då den kom på kortlista til den internasjonale Booker-prisen. Meget god bok!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja du vet meg og hyper :) Jeg fikk den ikke med meg fra den internasjonale bookerlista. Enig. Svært god bok! Har du lest noe annet fra Seethaler, kanskje?

      Slett
    2. Eg har ikkje lest meir frå Seethaler, eg og lister. Leser kun dei som er på lista ;-)

      Slett
    3. Du får sette ham på lista over "Gode Forfattere" så skal du se du får lest litt mer av ham ;-) Vi har alle våre særegenheter, Elida. Jeg ser ut for å samle på dem, hehe.

      Slett
  3. Der var den bestilt på biblioteket, herlig begeistring å spore hos deg her :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gode bøker må spres. Vanskelig å ikke være begeistret, selv om jeg (igjen) er seint ute :) Jeg liker derimot ikke at det norske coveret har teksten "En internasjonal bestselger" godt synlig over tittelen på boka. Det er å fordumme lesere. Teksten "Kortlistet til den internasjonale Booker-prisen" hadde vært et mye bedre salgsargument. Syns det som står nå virker som et billig salgstriks... Jajaja, jeg og cover... hehe.

      Slett
  4. Jeg har ikke en gang hørt om (registrert) navnet Seethaler. Og jeg som pleier å lese om Booker. Jaja. Kommer ikke til å lese En første gang for alt nå, men skriver den på lista over interessante titler. Det hjelper jo med engasjerte omtaler :)
    Oftere og oftere blir bokomslaget tekster som "En internasjonal bestselger". Ordene betyr ikke noe lenger. Og det er jo ikke nødvendigvis tegn på kvalitet :)
    Det er spennende når bokbloggere finner skatter som ikke er helt nye.

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig i at billige slagord ikke betyr noe som helst. Men kanskje det er for oss? Som leser mye og følger med litt? Jeg er litt redd for at det er salgsargument som disse som gjør at bøker ender opp på første hylla man ankommer i bokhandelen. Bøkene som står stablet innerst bakerst bak pallesalgene er taperne. Jeg tenker nå f.eks på julehandel. Hvilke ligger under treet? Jo dem som får størst hype. Synd. For det er ofte bak der jeg finner bøkene som er av interesse. Men igjen. Det er jo bedre at det leses istedenfor scrolles på mobiler og nettbrett/PC...
      Elisabeth (tidligere blogger, nå Youtuber Bookish North) kjører periodevis SoMe Detox. Jeg er fristet til å gjøre det samme. Utrolig mye tid man frigjør til bøkenes verden når man blir obs på hvor mye tid man EGENTLIG sitter og vaser bort... Men det var jo en helt annen greie :-)

      Slett
    2. Skal sjekke ut den youtube kanalen.
      Selv er jeg hverken på Facebook, Instagram, Snap eller noen av de andre. Jeg har bloggen og leser andre blogger. Ser innimellom på YouTube videoer.
      Jeg har ADD (og Asperger) og føler at mange gir seg selv utfordringer med fokus og engasjemnet ved å alltid scrolle, alltid se etter noe nytt, lengte etter likes. Facebook og sånt kjør meg utmattet (og så er mye som blir lagt ut drit kjedelig :)

      De billige slgordene som du skriver er nok med på å utvanne hvilke bøker som blir lest. Som om det kun er 10 interessante fisker i ett hav og alle må se på de samme fiskene (teit metafor - men det er litt sånn) - og ofte er de fiskene/bøkene som ikke synes så godt som er de interessante. Skattene finner man ikke lett tilgjengelig.
      Ofte når jeg er i en bokhandel setter jeg små snåle bøker foran en Nesbø eller annen "bestselger" krim.

      Slett
    3. Jeg må innrømme det høres deilig ut å ikke være på andre kanaler enn blogg. Selv bruker jeg både FB og Insta til å spre blogginnleggene mine og på Snap har jeg av og på vært ei i gjengen hos Snaplioteket hvor vi snapper om bøker. Mesteparten av min SoMe-aktivitet er i utgangspunktet litteraturrelatert (eller planterelatert - elsker grønne planter og drivhuset mitt og liker å få nye tips og lære triks), men så scroller man jo videre, og plutselig så flyr tiden. Er lite interessert i likes, men liker å nå ut til forskjellige folk med litteraturgleden min. Forstår godt at SoMe kan gjøre deg utmattet. I er ikke på FB/IG/Snap i det hele tatt, mye av de samme årsakene, men han er nyhets"avhengig" og scroller i sitt univers istedenfor.
      Ja til snåle/sære bøker! :-)

      Slett
  5. Har lest om denne boka før, men aldri fanget helt interessen min. Too many books, osv. Men jeg liker korte gode romaner, så vi får gi den en sjanse, til en anledning jeg feks finner den på salg. Noteres:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne er både kort, og god. Som Ernaux. Leses på en kveld. Fin høstbok. Bruker du aldri biblioteket?

      Slett
    2. Jeg bruker biblioteket masse, både Bookbites og fysisk. Har flere som skal leveres.
      Men jeg har ikke behov for å låne flere nå, har for mye ulest her. Bruker å kjøpe godbiter på salg innimellom, som ligger og mørner til jeg får lyst til å lese dem. Det var det jeg tenkte, angående denne boka.

      Slett
    3. Skriver ofte i blogginnlegg og på insta at jeg låner bøker, og hvilke;)

      Slett
    4. Ja det gjør du garantert, og det er sånne detaljer som hjernen min alltid har klart å gjemme bort. Småting som burde ha vært husket, men som sklir rett gjennom. Teflon. Av og til lurer jeg på om jeg er litt dement light. Og har vært det gjennom hele livet. Enten det, eller så har jeg en svært så automatisk selektiv hukommelse. Skreller bort ting som den selv mener er uaktuelt å samle på av info. Hehe, jeg burde vært en case for studie. Tuller ikke en gang :-)

      Slett
    5. Jeg synes ikke det høres noe unormalt ut. Glemmer lettere jeg også nå, har vært mye stress/belastninger de siste årene og det gjør noe med hukommelsen, som i grunn alltid har vært veldig god. Men jeg vet at de fleste ikke husker så godt.. Hjernen er en snedig ting, og selektiv hukommelse er nå ganske vanlig. :)

      Slett
    6. Takk! Du får meg til å høres helt normal ut. Jeg har mange ganger lurt på det med hukommelsen. Hva er det egentlig som styrer hvilken informasjon som blir værende? Jeg husker nemlig de teiteste ting, mens vesentlighetene passerer gjenom meg uten å stoppe opp på vei ut døra igjen. Og jeg skal love deg at det ikke gjelder stress for mitt vedkommende. De siste fem årene har sklidd på hjemmeværende husmorskinner ;) Ja, hjernen er virkelig snedig.

      Slett
    7. Kan bekrefte at det går an å huske mye rart som virker helt uvesentlig.:) lol.
      Det har kommet flere gode bøker om hjernen og hukommelse de siste årene. Det har jo skjedd en utrolig utvikling innen hjerneforskning. Har lært en del om det på kurs gjennom jobb og annet, samt lest en del artikler etc- det er et digert område, spennende.
      Min psykologdatter er bl.a. spesielt interessert i nevropsykologi og anbefalte blant annet disse bøkene: Å dykke etter sjøhester, en bok om hukommelse av Hilde Østby og Ylva Østbye samt Hjernen er stjernen av Kaja Nordengen. Populærvitenskaplige bøker som skal være lette å lese. Jeg har begge, men ikke lest dem ferdig, men har lest en del i Dykke etter sjøhester. Bøker blir skaffet og så glemt... gjemt.. Men nå kom de fram igjen. Trenger påminnelser, gitt.

      Jeg mener å huske at Reading-Randi har lest og blogget om dem, i alle fall Kaja Nordengenes bok.
      sånn apropos, hvis du vil lese og lære litt om hjerne og hukommelse:)

      Nå er jeg ferdig med Polarsirkelen av Liza Marklund. Svimlende bra krim! På tide med middag:)

      Slett
    8. Hjernebøker notert! Marklund? Ikke lest noe fra henne, og maaaange ligger på Storytel. O'lykke :) God middag!

      Slett
    9. Takk.:) Det ble også en dupp, sovnet under et webinar med Gro Dahle.
      Leste mye Liza Marklund tidlig i forfatterskapet hennes. De første bøkene om Annika Bengtson likte jeg godt. Så kom en "pause" eller hva jeg skal kalle det, før jeg leste denne som hun har fått mye rosende omtale for. Og det skjønner jeg. Det er en ny serie som skal bli tre bøker. Kjenner igjen mye fra egen ungdomstid- paralleller derfra og til nåtiden. Og så handler den om en lesesirkel og byr på litterære referanser og diskusjoner i Polarsirkelen som lesesirkelen heter. Morsom ramme rundt en krimgåte.

      Slett

Legg inn en kommentar