Litt om boka
Peter Wessel jobber undercover. Han er noe så uvanlig som en norsk spion, eller mer korrekt - etterretningsoperatør. Etter en traumatisk opplevelse et års tid tilbake der hans beste venn og kollega, Høvdingen, ble drept under et oppdrag i Midtøsten, har Peter holdt seg borte fra aktiv tjeneste. Hendelsen forfølger ham fremdeles og gir seg utslag i mareritt om nettene. Å kjøre på en mine er ikke pent. Nå er Peter imidlertid på vei inn i samme konfliktområde igjen, hvor i første omgang Dubai er målet. Hensikten er å verve en informant fra den iranske revolusjonsgarden. Istedenfor å komme tilbake med informanten, et oppdrag som går fullstendig skeis, får Peter og teamet hans nyss i at et parti raketter er på vei til Afghanistan. Rakettenes endelige mål er ikke kjent, men sannsynligheten er stor for at de skal rettes mot norske interesser.
Peter og Fredsduene, etterretningsgruppa som Peter er en del av, blir sendt til Kabul under dekke av å være journalister. Hensikten er å finne ut hvem som er i besittelse av rakettene, hva målet for rakettene egentlig er og ikke minst avverge angrepet. Oppdraget i Kabul viser seg å bli komplisert, og Peter blir stilt overfor flere ubehagelige moralske problemstillinger når det gjelder motivene til den på papiret så idealistiske fredsnasjonen Norge. Hva foregår egentlig bak lukkede dører på toppnivå i Midtøstens etterretningsverden? Hvilke underliggende faktorer spiller inn når beslutninger tas?
Peter og Fredsduene's oppdrag starter i kunst- og kultursenteret Kabul, går videre til dopmisbrukere og smuglere i Kabuls's underverden via moskeene i Herat vest i Afghanistan til vi befinner oss på en fjellhylle midt i landet med utsikt over deler av smuglerrutene til Iran som går gjennom det ugjestmilde fjellandskapet som dekker over 3/4 av Afghanistan. Etterretningsoperatørene har ett mål for øyet, å avverge et angrep mot norske interesser, men vil de komme tidsnok? Kan de stole på informantene de baserer sin etterretning på? Og ikke minst, kan de stole på hverandre?
Hva mener jeg?
 |
| Aslak Nore |
Spennende: Nok vage hint droppet gjennom historien til at man forstår at alt ikke er som det ser ut for å være. Hintene er imidlertid ikke klare nok til å avdekke hva som egentlig ligger og murrer i kulissene. Dette driver meg ubønnhørlig videre. Jeg er jo en garvet spionroman-leser! Jeg vil vite! Jeg nyyyter slike bøker!
Detaljrik: Det er helt klart at Nore har bakgrunn fra miljøet. Han har selv vært soldat på Balkan, han vet i ryggraden hvordan det er å være innrullet i en militær enhet med de kodekser som gjelder. I tillegg har Nore også jobbet som journalist med nordmenn i Afghanistan og også med soldater fra USA i Irak. Han har førstehåndskjennskap til soldatlivet. Ikke rart at boka er utrolig troverdig og spekket med interessante detaljer! Jeg tror på Peter Wessel. På utfordringene han og Fredsduene blir utsatt for og at livet som soldat og etterretningsoperatør virkelig er slik som beskrevet. Selv om boka er veldig detaljrik så tar detaljene aldri overhånd. Jeg finner boka godt balansert, og den blir definitivt aldri kjedelig.
Omfattende: Historien handler om raketter på vei mot norske interesser og Fredsduenes oppdrag for å forhindre at dette skal skje. I tillegg finner vi flere historier i historien. Starten av boka hopper elegant mellom det pågående oppdraget og Peter's forrige oppdrag i Midtøsten for et år siden der han mistet sin kollega og beste venn Høvdingen. Gjennom hele boka får vi også inngående kunnskap, ikke bare om de kompliserte politiske forholdene i regionen, men også innenfor området kunst- og kulturhistorie - for ikke å snakke om religionene og deres innflytelse på de politiske konfliktene i Midtøsten. Dette gjør boka så levende! Så aktuell! Og troverdigheten rykker ennå et par hakk oppover. Det skader heller ikke at det er et kjærlighetsforhold involvert i historien også...
Sterke personligheter: Her er det mye testosteron! Det vil det nødvendigvis være i et miljø nesten utelukkende bestående av menn i styrende posisjoner. Men - det er også en kvinne med i Fredsduene. Heldigvis blir hun ikke brukt som verken sexobjekt, lokkedue eller til "å ta notater". Ivana har "balls" og det likte jeg! Hun gir litt balanse til det mannsdominerte miljøet, selv om jeg kanskje kunne tenkt meg å se enda litt mer av henne i aktiv tjeneste. Peter og Kåre stod for meg som troverdige etterretningsoperatører. Peter som den tenkende, beregnende og moralsk sterke med påtagelig stor samvittighetsfølelse av de to, Kåre som den litt uanstrengte, lettsindige og impulsive. En god mix i et team, hvor Digre - lederen - står fjellstøtt som en klippe bak dem. Nore har her gitt meg noe som bla. Le Carré har klart tidligere i samme sjanger, nemlig personligheter som er konsekvente og troverdige gjennom hele historien, men som likevel klarer å sjokkere! Nore er dyktig her. Jeg tror på miljøet hans. Disse personene fremstår som veldig ekte.
Komplisert plot? Her er jeg mer usikker, uten at det forringer boka det minste. Dersom jeg tar utgangspunkt i at jeg var Le Carré tilhenger og spionthriller-leser på 80-90 tallet så vil jeg ikke si at plot'et i En norsk spion var komplisert sammenliknet med de beste (verste?) bøkene hans. Plot'et her er mer oversiktelig, uten at det blir forutsigbart eller dårligere av den grunn! Det finner man ut i slutten av boka! Det skal innrømmes at jeg fikk mine mistanker til hvordan ting hang sammen litt over midtveis i historien, men likevel var jeg ikke helt sikker. Nå viste det seg at jeg hadde rett i mine antakelser, men det hadde ingen påvirkning på totalopplevelsen av boka. Det sier vel mer om meg og min paranoide holdning når jeg leser spionromaner. Et resultat av litt for mange døgn med Le Carré i hine hårde dager, kanskje? :o)
Hvor på treet?
Det er overhode ikke tvil - for meg hører Nore til blant de aller beste. En klokkeklar
Kilde: Leseeksemplar fra Aschehoug
Sideantall: 400
Språk: Bokmål
Utgitt: 2012
Pris: 349,-
ISBN: 9788203197802
 |
| Bagan, Burma - et fantastisk sted! |
.
For et herlig innlegg, Marianne! Ikke bare er vi veldig enige her, men du skriver så entusiastisk om boken at jeg får lyst til å lese den på nytt. Godt poeng om Ivana; jeg var freidig nok til å ta for gitt at hun skulle være superkul og supertøff. Jeg skjønner at jeg har lest altfor få spionromaner hvor de pene damene er veggpryd og hviner hysterisk i penible situasjoner.
SvarSlettApropos: Hvilken av John Le Carré sine romaner likte du best? Det er tre av dem på 1001-listen, og jeg tenkte jeg skulle lese en av dem. Enten Tinker, Tailor, Soldier, Spy; Smiley's People eller The Spy Who Came in from the Cold. Bør de leses kronologisk? Eller bør jeg begynne med den beste?
Jeg ler forresten fortsatt av "Dette va mad for mor!" Hahaha! Du burde enten skrive hele innlegg på stavangersk eller starte videoblogg! :-D
Eg bruge stavangersk som skriftspråg på Facebook, men eg tror det bler någe snålt å skriva bogomtaler på dialekt. Det va imidlertid ein tanke... Gjerna eingang det passe ;o) Videoblogg står jeg imidlertid over! Har jeg ikke hatt prestasjonsangst før..? hehe...
SlettApropos Ivana: det finnes sterke, kvinnelige karakterer i spionromaner der ute som er dyktige - ref. en av mine favoritter fra Le Carré som faktisk er "Piken med Trommestikkene" (The Little Drummer Girl) - men ofte syns jeg kvinnene i disse spionromanene står veldig i skyggen av sine mannlige ekvivalenter. Noe som var "litt" irriterende i En Norsk Spion var at Ivana ikke er norsk! Hvofor? Er det liksom mer eksotisk med Ivana enn ... Agnes? Ja, kanskje det...
Når det gjelder favoritter fra Le Carré.. Jeg likte veldig godt både Muldvarpen og Den Usynlige Spion og slukte dem rå. Jeg leste dem kronologisk, husker jeg. Kan ikke erindre om det ville gjort noen forskjell å snu på flisa. Det er jo samme hovedperson da, George Smiley, og han blir bare eldre og eldre etter som jeg husker. Ville nok lest dem kronologisk. Jeg må innrømme at jeg ikke husker hvilken av 1001-bøkene fra Le Carré jeg likte best. Det begynner å bli noen ti-år siden jeg leste dem :o)
Hehe, jeg skjønner hva du mener. Hvis jeg skulle ha skrevet om bøker på nordnorsk, ville alle innleggene mine ha virket som skrøner fra rorbua... :-) En annen som burde hatt videoblogg er Solgunn. Jeg hadde den store glede å få servert en spontananmeldelse av Fifty Shades of Grey av Solgunn under middagen etter bokbloggertreffet, og den hadde egnet seg godt på nett, for å si det sånn.
SvarSlettKanskje Ivana er bosnisk fordi det er vanskeligere å tro på en like tøff norsk jente? Å ha opplevd krigen på Balkan gir tross alt en ganske annen mentalitet enn å ha vokst opp i Gudbrandsdalen. Jeg har faktisk en venninne fra Bosnia som er like språklig begavet som Ivana, så jeg syntes det var rasende festlig at Ivana var akkurat derfra. Selv om venninnen min kom til Norge som tenåring, er det umulig å høre at hun ikke er født her. Og så jobber hun som tysklærer. Nei, jentene fra Balkan er nok noe for seg selv;-)
Da begynner jeg kronologisk med Le Carré, enkelt og greit. Jeg tror den første av de aktuelle er The Spy Who Came in from the Cold.
Å ja, den glemte jeg jo. "Spionen som kom inn fra kulden" bør du nok starte med ja. Det er faktisk så lenge siden jeg leste disse, at jeg nå vurderer å ta fram en av dem for gjenlesing. Sånn bare fordi :o)
SlettIvana er nok bosnisk av en grunn ja. De er nok noe tøffere enn norske persilleblad.. Men nå har jeg alltid vært ei guttejente, det sklir ikke helt greit ned. Men ok, jeg aksepterer grunnlaget. Jeg har tross alt ikke krigserfaring bak meg ;)
Skulle svært gjerne ha fått med meg spontananmeldelsen av Fifty Shades fra Solgunn!! Jeg sitter ennå her og surmuler over årets beste timing av sykdom ever... Kos deg med flere spionromaner! Jeg ser fram til å høre hva du syns om "gamlehelten min"!
Flott omtale og innlegg Marianne!:-) Nå som jeg har lest din omtale gleder jeg meg enda mer til å lese denne!Har aldri lest noen spion bøker så jeg er veldig spent på om det er noe for meg, men det vet en ikke før en har prøvd. Du gjorde at den kom litt lenger opp på TBR listen min!
SvarSlettTakk for det, Beathe! Du vet, en gang må være den første :o) Nå har du sjansen, for jeg har sjelden lest en så aktuell spionroman som denne! Og norsk, til og med. Det er faktisk ganske så stort (syns jeg) så den fortjener å havne høyt HØØØYYYT på lista di :-)
SlettHar du lest Allahs tårer av Rikard Spets? Den likte jeg veldig godt da den utkom, syntes også den var godt skrevet og den oser av testosteron. Tror den er ute i pocket nå, den finnes hvert fall som eBok.
SlettHei! Nei Allahs Tårer har jeg ikke lest! Kjenner heller ikke til Rikard Spets. Interessant! Notert bak øret og skal jammen sjekke den ut - takk for tipset! :o)
SlettLeste nettopp innlegget ditt om teksten fra nrk.no/litteratur. Veldig bra! Interessant lesing. Det er helt klart at bokbloggerne virkelig er kommet på plakaten i det siste. Jeg forstår imidlertid ikke den negative vinklingen i flere av uttalelsene. Det er som om noen VIL at vi bokbloggere skal bøye oss i skam og si at, "jo - vi blir betalt for å skrive gode omtaler, nei vi vet egentlig ikke noenting om bøker og litteratur, vi er igrunnen bare interessert i krig og fred og sånn.." Jeg forsøker å la være å bli provosert...
Jeg har skrevet kort om den her: http://bokelskerinne.blogspot.no/2011/09/gode-terrorthrillere.html
SlettHan var debutant i fjor.
Det jeg blir mest oppgitt over er at det virker som om det ene skal utelukke det andre, jeg tenker tvert i mot at det er bra at litteratur blir omtalt, enten det skjer i avis eller på blogg.Det at man får betalt for noe betyr heller ikke at kvaliteten på arbeidet er bra. Også forstår jeg ikke alt dette snakket om skjulte bindinger og betaling. Jeg mener jeg har god oversikt over det norske bokbloggermiljøet, og jeg har ikke en gang hørt et rykte om disse tingene. Kjenner kun til saken om Fotballfruen, men hun er ikke bokblogger. Det tas nærmest også for gitt at alt vi skriver om er anmeldereksemplarer, og det er jo også galt. Jeg mener at man bare kan møte slike ting ved å påvise faktafeil og bidra med kunnskap, og det er det jeg forsøker å gjøre.
Og det gjør du bra! Er enig i at det er godt at litteratur blir omtalt, enten her eller der. Jo flere mennesker som engasjerer seg i bøker og bokdiskusjoner desto bedre er det jo for litteraturen totalt! Som Line nevnte også, det betyr ikke å bety at det nødvendigvis er ekstraordinært bra fordi en litteraturkritiker har skrevet anmeldelsen... Noen føler posisjonene sine truet her, føler jeg.
SlettUps - og der var Rikard Spets kjøpt, betalt og nedlastet til Kindle. Fort gjort av og til :o)
SlettHei. BLir alltid imponert over dine fantastiske bokomtaler. Synes de er så gjennomførte! Og så liker jeg så godt at du så detaljrikt forteller oss hva dine opplevelser med boka var!
SvarSlettTakk for boktips!
Sv: ikke moderne dans? vet du hvilken sjanger dans carte blanche tilhører da? :) (Takk for at du rettleder)
Ønsker deg en fin dag
Klem Tonje
Ja, nå så jeg det. Skrivefeil... hihi:) Takk:)
SlettGod omtale, og jeg ble saa fristet til aa lese den at den ble bestilt som ebok i dag. Alltid hyggelig aa lese dine innlegg, haaper bare ikke min paperwhite har det lille problemet du beskrev i det senere innlegget ditt. Jeg reiste ut igjen foer den ankom, saa naa ligger den uaapnet hos min bror hjemme i Norge.
SvarSlettGrattis med Paperwhite! :o) Gleder meg til å høre hva du synes etterhvert når du får brukt den litt! En Norsk Spion var super, så du har litt å se fram til! Takk for hyggelig kommentar :)
Slett