Bokomtale - "Agnes i Senga" av Heidi Linde

Da har også jeg lest det som nå er blitt definert blant bokbloggerne som årets morsomste norske roman sålangt i 2012. Holdt den mål? Sannsynligvis :o)
I utgangspunktet trodde jeg denne ville bli en litt bleik utgave av Helen Fielding's "Bridget Jones's Diary", men det viste seg heldigvis å være en ubegrunnet antakelse!


Litt om innholdet

Agnes har passert det magiske 30-tallet, hun jobber som flyvertinne og ved bokas start finner vi henne i senga. Dumpet av kjæresten etter et 6 års langt forhold. Egentlig vil hun bare dø og har snurret flere filmversjoner i hodet av egen begravelse. Hvem vil komme? Hvilken sang skal følge henne til graven? Kommer William, hennes store kjærlighet, til å sitte hysterisk tilbake og tenke - "hva gjohoorde jeg nåhåå?" Variantene er mange og tårene likeså. Jo mer dramatisk begravelse Agnes ser for seg, desto mer hysterisk blir hun. Helt til en dag hun går tom for tårer og begynner å utforske eiendelene til den egentlige leieboeren i leiligheten hun midlertidig har fått lov å benytte. Det som begynner med en sniktitt i en sammensurret sort søppelsekk utvikler seg plutselig til lån av klær og ender opp med at hun overtar en mye større og mer betydelig del av leieboer Åsa's eiendeler. Går det bra til slutt? Kanskje?


Hva synes jeg?

Heidi Linde

Det er ingen tvil. Boka er morsom, og gjenkjennelseselementet er mer enn stort. Hvilken jente over 30 år har ikke gått gjennom hele eller deler av Agnes' følelsesspekter i kjærlighetssorgen over "tapet av den eneste ene"? Joda, her kjenner vi oss igjen. Jeg med. Og jeg ler med Agnes. Ikke minst ler jeg AV Agnes, og jeg flirer litt skamfull i skjegget. Var jeg noen gang slik? For Agnes er kjærlighetssorgen grav alvorlig, for meg som leser er det dette gravalvoret som bærer humoren. Det mest makabre øyeblikket i hele boka, og som fikk meg til å brøle høyest i latter, kan jeg ikke annet enn å referere. Det er seansen hvor Agnes sitter ved siden av en gravid kvinne på legekontoret for å prøve å snike til seg flere sykemeldingsdager pga. sin egenerklærte ustabile tilstand som følge av samlivsbruddet:

"Du også?" spør hun lavt.
"Hva?" sier Agnes.
"Er du også i lykkelige omstendigheter?" Hun smiler forsiktig og skotter nedover Agnes.
"Ikke akkurat", sier Agnes. "Jeg har nettopp fått fjernet livmoren"...

Å hvor jeg gjenkjenner den makabre galgenhumoren som får Agnes til å vrenge av seg denne ufattelig fryktelige kommentaren. Og så på kornet. Kommentaren made my day der jeg lå og leste boka med omgangssyke og det hele. Nå skal jeg ikke sammenlikne "Agnes i Senga" med Bridget Jones, men paralleller finnes jo. Ei heller skal jeg slå om meg med narrative teorier, det har Lines bibliotek gjort på en aldeles utmerket måte her (forøvrig en fornøyelig bokomtale etterfulgt av et hysterisk morsomt kommentarfelt i ren Agnes-stil). Jeg vil bare nøye meg med å si, at dersom du likte humoren hos Helen Fielding så vil du definitivt like denne boka fra Heidi Linde! :o)

Som med andre feelgood romaner har denne historien en forsåvidt lykkelig slutt. Jeg sier forsåvidt, for vi mer aner enn vet i hvilken retning livet til Agnes vil gå. Boka er lettlest og gjort på en kveld. Kan absolutt anbefales dersom du vil ha noen festlige, underholdende timer i sofakroken. Jo, det er nok den morsomste norske boka sålangt i år!


Hvor på treet?

Den når nesten helt opp hos meg

+  av 5

Kilde: Egen e-bok

Utgitt: 2012

Forlag:Gyldendal

Antall Sider: 264

ISBN: 9788252580785

 

 

Flere bokomtaler

 

Les mye

Lines bibliotek

Kasiopeiias bøker

Bokverket

Nydelige høstfarger 

.