Bokomtale - "PUSLING!!!" av Christian Valeur

Det første jeg leste av Christian Valeur var en kronikk i Dagbladet med tittelen En forståelsesfull ung mann. Den startet så her:

"Jeg er en ung, pen, vellykket og ressurssterk mann, og takk og lov for det, for jeg hadde ikke orket å være en taper. At jeg, i en alder av 26 år, står frem som en av livets vinnere setter meg i stand til presist å formulere noen tanker om taperne rundt meg, og de aller fleste taperne finner jeg i disse dager på internett."

Resten av kronikken, med utrolig morsomme kommentarer (understreker nettopp hva Valeur belyser - festlig som få!) finner du her. Er det rart jeg ble solgt ved første avsnitt? Da jeg mottok leseeksemplaret PUSLING!!! av samme forfatter fra Aschehoug (viktig med store bokstaver og utropstegn, ref. nevnte kronikk) ble jeg henrykt. Dette er nemlig boka som tar nærmere for seg "sint tekst skrevet av et vemodig menneske." :o)


PUSLING!!!

Hvordan i det hele tatt begynne en omtale av denne rykferske boka? Hva med at boka beskriver alle de forvirrede, idiotiske, irrasjonelle og tåpelige (legg til adjektiv etter eget ønske) refleksjonene, kommentarene og handlingene en person - her en mann - kan finne på å prestere før, under og i etterkant av et samlivsbrudd. Eller - hvordan overlever en skikkelig pusling scenarioet over? Med å bli sint? Hvordan? Er det i det hele tatt mulig? Og hvor går grensen(e)? Overlever han tragedien eller går han til grunne? Vil Fredelige Fredrik som er Rik på Fred være i stand til å uttrykke hva han føler når kjæresten han har hatt i flere år nå har vært utro? Når FredRik ikke engang fikser å gi klar beskjed dersom han finner hår i maten sin på restaurant eller opparbeider seg det minste snev av irritasjon eller sinne når han uforvarende tar noe glovarmt ut av steikeovnen uten grytekluter, så kan man jo lure på hvordan utroskapen og det påfølgende bruddet vil komme til å påvirke psyken hans... Finner Fredrik omsider sinnet sitt? Fredrik er samboer med Marte, Fredrik er en pusling, han kan ALDRI SI IFRA og Marte - hun er lei! Boka peker på forskjellene til Fredrik og Marte, foranledningene til bruddet, reaksjonsmønstrene på begge sider, dialogene og kontroversene som oppstår. Her kan hver og en ta til seg litt lærdom, flire litt i skjegget og ta en sinnasjekk på seg selv :)

I denne boka er det nemlig mye spennende å ta fatt i, og jeg kan jo ta tak i tittelen først som sist. Pusling!!! Ja, dette handler om puslingen Fredrik som i utgangspunktet virker som en dott uten ryggrad, en mann uten sinne, en mann uten evne til å vise sterke følelser og en mann som ikke vet hvordan VOLUMKNAPPEN i stemmebruk kan nyttes som virkemiddel. Interessant nok så starter også historien, og den første scenen i boka, med puslespill. En mann som vi etterhvert lærer er Fredrik sitter rett og slett i sokkelesten på et kjøkken og pusler! Puslingen pusler puslespill! Er dette tilfeldig? Neppe! Og det viser seg etterhvert at dette puslespillet, i tillegg til puslingen (altså Fredrik, ikke fall av lasset ennå!), skal spille en stor rolle gjennom hele historien. Se bare på oppbygningen av boka. Den er delt inn i 4 emner, kalt "Hjørnene", "Kantene", "Blikkfangene" og "Sorteringen". Emnetitlene er heller ikke tilfeldige. De viser jo hvordan vi angriper et puslespill. Og boka i seg selv, ja den er et puslespill med mange løsrevne brikker som til slutt danner et totalt bilde av Fredrik og Marte. Eller gjør den det? Har vi alle puslespillbrikkene helt til slutt? Dette er faktisk litt spennende! Og litt morsomt! Og ganske så utfordrende når først skissen av boka faller på plass og du får sortert hodet ditt.

Mer puslespill-referanser: Første hovedkapittel i boka heter Hjørnene. Hjørnene inneholder 4 (selvfølgelig) påstander. Kort fortalt - 1. Vi blir ikke sinte. 2. Vi skal bli sinte. 3. Vi må ikke glemme å ha det gøy. 4. Løsningen er lete, prøve og feile for til slutt å finne. En erfaren puslespill-legger begynner med hjørnene! Hva gjør man dernest? Jo, vi finner brikkene som hører til kantene. Ytterrammene. Neste hovedkapittel er nettopp Kantene. Kantene definerer en grovskisse/rammene av Fredrik og Marte. Hvem karakterene våre er, en grov oversikt over hvilket forhold og følelser de har for hverandre, og i denne delen av boka blir bomben droppet - utroskapen - og rammen for den videre utviklingen er gitt. Dernest, som erfaren puslespill-legger, kommer emnet Blikkfangene. Fargeklattene, brikkene som stikker seg ut og som kanskje kan grupperes. Blikkfangene i boka er en lang rekke forskjellige og fargerike snapshots av livene til Fredrik og Marte, både før, under og etter samlivsbruddet, viktige og mindre viktige hendelser som preger valgene deres med tilhørende dialoger. Disse innblikkene kommer tidsmessig i hytt og vær. Litt her, litt der - på samme måte som man finner fargeklatter og blikkfang i puslespillbrikke-haugen. Dette kapittelet dekker størsteparten av boka. Siste kapittel er underlig nok Sorteringen, delen der alle brikkene blir lagt i sine respektive, logiske hauger - der alle hendelsene i våre to hovedpersoners liv blir noenlunde oversiktelige. Men blir puslespillet ferdig? Har vi alle brikkene? Hva er puslespillet vi har vært med på å pusle egentlig et bilde av? Hva med ferdigstillelsen? Konklusjonen? Hvor er den? Hva ser vi til slutt? Som Fredrik interessant nok sa til ekspeditrisen på Norli da han kjøpte puslespillet i utgangspunktet:

Det jeg vil, eller det som hadde vært fint, hadde vært hvis du kunne solgt meg et puslespill uten at jeg fikk se hva motivet på puslespillet er.

Fredrik vil ikke vite hva han går til, han vil ikke kjenne resultatet, bildet til slutt. Han vil pusle uten et forutinntatt bilde i hodet og gjette seg frem, sortere brikker, være logisk og se om han kan komme til mål likevel. Uten mal, uten hjelpemidler, helt på egenhånd. I et tempo han selv bestemmer. Puslespillet representerer livet til Fredrik. Livet til Fredrik er puslespillet.

Christian Valeur
Bildekilde: Dagbladet

La oss se litt på fortelleren av historien. Fortelleren går hånd i hånd med forfatteren, og begge to er bidragsytere. Jeg syns det er vanskelig å skille hvem av dem som er hvem. Kanskje forfatteren faktisk er fortelleren? Jammen ikke godt å si... 

Derfor vil jeg benytte anledningen til å være klinkende klar selv. Det er ingen vits i å prøve å holde noe skjult for deg, så la meg få understreke følgende: Jeg har en høyst personlig agenda.
Jeg prøver å formulere sinne.
Jeg har et mål om å skrive sinne.
Årsakene til at jeg har dette målet er mange og ulike...

Historien blir fortalt i presens. Nuh. Fortellerens stemme er veldig tydelig, og han opptrer oftest i "jeg"-form. Når han setter scenen blir ofte referanse til lyder brukt, og mer (og helst mindre) interessante, men ofte morsomme, detaljer blir med på kjøpet:

Denne rekken av hendelser starter med et grovt overtramp.
Kvinne: (stønn)
Nå tror du kanskje at jeg skal bruke mye tid på mennesket som utfører overtrampet, men nei, ellers takk. Vi vil ikke se så mye til den som tramper. Hun har blodåre-føtter med små, inngrodde negler. Hun har hatt fotsopp.

I dialogene blir også beskrivelse av hvem som prater medtatt, og det gjør at vi kjapt og tydelig ser for oss disse. Det trenger ikke bare være utseende som blir beskrevet, men kanskje også en følelse, eller en sinnsstemning:

Mannen vi er blitt så glad i (på veldig kort tid): Hei. Jeg lurer på noe.
Ung kvinne med oppsiktsvekkende slank mage: Ja, hva kan jeg hjelpe deg med?
...
Norli-ansatt med dårlig ånde: Vil du ha et puslespill uten motiv?
Mannen som føler seg misforstått: Nei, nei...

Fortelleren kommer også med egne synspunkt på hendelser underveis, og forteller leseren klart og tydelig at han vet mye, mye mer enn oss. Han allerede sett det som skjer,  og han er også ofte inni tankesettet på karakterende våre.

Hvordan kan han, Fredrik, forstå og reparere dette? Vi gir ham noen minutter til før han må bestemme seg. Og følg godt med nå, for her avgjør Fredrik denne fortellingens skjebne, den egentlige fortellingens skjebne.
...
Jeg begynner å bli lei deg, Fredrik.

Fortelleren snakker også direkte til deg. Ja, DEG! Han gjør antakelser om deg som leser som provoserer og har meninger som provoserer. Genialt trekk, for man blir garantert revet med. (Og denne provokasjonen finner du igjen i kronikken nevnt helt i starten) Hva med:

..denne handlingen på kaikanten får ringvirkninger for både deg og meg. Satan, altså. Var dette virkelig nødvendig?
Du skjønner ikke helt hva jeg snakker om, du.
De smarte skjønner dette lett. Men det begynner jo å gå opp for meg at du ikke akkurat er av de skarpeste rakettforskerne i topplokket ... Så jeg får hjelpe deg litt på vei.

Skrivestilen til Valeur er direkte. Her legges ikke mye mellom. Man sitter med en tilstedeværelse som er veldig påtakende. Av og til føler jeg at jeg sitter i samme rom som karakterene og opplever livet sammen med dem. Jeg-formen gjør fortellingen ytterligere nær. Du føler virkelig etterhvert at du kjenner fortelleren nesten bedre enn karakterene, selv om han til stadighet evner å overraske. Jeg må imidlertid få pirke litt i språket for eget vedkommende. Jeg er litt sær når det gjelder språkbruk, og jeg kjenner det rykker litt i uviljen når ord som "kukefittefaen, Kukk Kukkesen, knullehull og Asiafitte blir brukt. Kanskje de er brukt med vilje for å skape reaksjon. Mulig det, men jeg liker det ikke lell :o) Som motstykke vil jeg peke på avsnittene i boka som jeg syns var tilsvarende veldig bra, og det er bl.a. der Valeur sammenlikner puslingen Fredrik med Sinnataggen i Vigelandsparken. Veldig innsiktsfullt om årsakene til og konsekvensene av sinne og taushet.

Jeg likte boka. Bedre enn jeg trodde etter de første par sidene. Den var lettlest, og selv om jeg i starten slet litt med å venne meg til den direkte skrivemåten så må jeg innrømme at boka vokste på meg. Den sier faktisk noe. Om sinne, sorg og analysering av egne følelser. Den sier også mye om vemodet som kan ligge bak puslingens stillferdige og veldig avbalanserte uttrykksmåte. Boka viser også ganske så tydelig hvor vanskelig det er å formidle sinne skriftlig, uten å ty til STORE bokstaver, utropstegn og skitten ordbruk. Forfatteren konkluderer helt korrekt på bokas bakside:

Dette er en sint tekst, skrevet av et vemodig menneske. Denne teksten kommer til å bli lest av mennesker som setter pris på lettleste og morsomme tekster. Alle dere andre kan dra til helvete.

Og så vil jeg si til slutt til dere andre som har lest boka (og forfatteren, om han skulle være nysgjerrig) - joda, jeg tok poenget med de så utrolig forvirrende avsnittsoverskriftene (puslespillbrikkene) etterhvert! Jeg tok poenget da jeg hadde kommet halvveis i Sorteringen ;o)

Anbefales fra !&(  til !&) Nemlig !&! 

En liten videosnutt om PUSLING!!! 

 

Kilde: Leseeksemplar
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 253
Språk: Bokmål
ISBN: 9788203352386


.