Jeg liker når forfattere eksperimenterer, både når det gjelder sjanger og sjangerblanding - utfordrer meg som leser og ikke tar som en selvfølge at ei bok må følge en gitt mal for å lykkes med det budskapet eller historien den søker å fortelle. Egan lykkes særdeles godt på utfordringsfronten, selv om jeg de første ca 25% av boka ikke helt fattet og begrep hva jeg holdt på å lese. Hold ut, sa lesesirkelgeneral Line og antydet at "så snart historien havnet i Afrika så ordner det seg". Jammen fikk hun rett. Jeg fikk øye på det kommende lyset, og plutselig materialiserte det seg en skisse til en slags fragmentert, men dog rød tråd som på et vis fulgte meg gjennom boka. Så hva handler
A visit from the goon squad om?
Hold på hatten og tunga beint i rett munn - for: I det store og hele sirkler historien rundt den amerikanske musikkscenen fra engang på 1970-tallet til rundt 2020, et aldri så lite stykke inn i fremtiden. Vi møter tenåringsjenta Lou som sniffer kokain og samtidig forfører en musikkprodusent. Senere i boka blir hun mentor for den aldeles talentløse bassgitaristen Bennie. Bennie blir etterhvert musikkprodusent selv og ansetter kleptomane Sasha, som hopper til køys med unge Alex som mye senere ender opp med å ansette Bennie for å iscenesette combacket til Scott, Bennies barndomskamerat. Bennie's kone jobber for publisisten Dolly hvis datter Lulu ender opp med å jobbe for Alex. Ser du tegninga? Ikke? Dersom vi putter inn at Dolly på et tidspunkt er ansvarlig for den offentlige rehabiliteringen av en latinamerikansk diktator som var ansvarlig for folkemord, og tar med Lulu ut i ødemarken med mord på menyen så klarner det kanskje. Ikke? Hva med et liv aldeles på kanten av loven i Napoli eller en afrikansk safari med løveangrep på et heavyrock-bandmedlem uten impulskontroll? Nemlig. Dette er the goon squad i et nøtteskall.
 |
Jennifer Egan
Bildekilde: theguardian.com |
Karakterer som bare marginalt er tilstede i ett kapittel blir fokuspunktet i et annet kapittel. Fortellersynsvinkelen veksler mellom første og tredjeperson via den noe uvanlige andreperson fortellersynsvinkelen hvor en selvmordsfokusert ung mann forteller historien sin til et felles "you". Dette fikser Egan med eleganse. Jeg tror det er andre gang jeg leser et vellykket forsøk på en andrepersons synsvinkel. Et fortellerteknisk grep jeg liker svært godt, fordi når det lykkes så er det så utrolig bra. (Ref. Julie Otsuka med
Buddha in the Attic.) Samtidig som fortellerfokus endres i hvert kapittel så hopper også Egan i tid, mellom punkertenåringer i San Francisco's 1970 som senere dukker opp som desillusjonerte voksne i en av New Yorks drabantbyer i 1990. Deres barn treffer vi igjen i den lettere dystopiske fremtiden på en utendørs rockekonsert i ørkenen i California. Og uti der, henimot slutten av boka, så får vi en 70 siders PowerPoint presentasjon hvor Sasha's tenåringsdatter Alison kommer til orde! Ja, du leste rett. Power Point! (En liten utfordring på Kindle'n min, som konverterte sidene til PDF-format med mikroskopisk liten font det ikke gikk an å redigere. Takk og lov for gode lesebriller..) Det merkelige? At PowerPoint presentasjonen fungerte!
Jo lenger ut i boka man kommer (og heldigvis etter jeg antar jeg oppfattet poenget og meningen bak Egans bokprosjekt) desto mer fragmenterte og eksperimentelle blir tekstene. Dette er ikke egentlig én roman. Kapitlene er heller ikke kortprosastykker eller noveller. De er en surrealistisk sammenstilling av tekster som sirkler magnetisk rundt et knippe mennesker hvis skjebner veves inn i hverandre. Hvert kapittel har sin egen stemme og ikke minst stemning. Satire, farse, melankoli, tragedie, og over det hele svever forfatteren og styrer prosjektet med stødig hånd.
Du verden så spesielt, og vannvittig kult! Alle bøker er vel igrunnen unike, men denne? Ja den tar kaka sålangt i 2016. Anbefales så absolutt om man er giret på å lese noe totalt annerledes. Det surret ett ord i hodet da jeg startet på denne omtalen, nemlig:
kaosteori...
"
Chaos is the science of surprises, of the nonlinear and the
unpredictable. It teaches us to expect the unexpected. While most
traditional science deals with supposedly predictable phenomena like
gravity, electricity, or chemical reactions, Chaos Theory deals with
nonlinear things that are effectively impossible to predict or control,
like turbulence, weather, the stock market, our brain states" (...og Jennifer Egans
A visit from the goon squad". Happy read! :-)
Kilde: Egen ebok - Utgitt: 2011 - Sider: 328 - Språk: Engelsk - Kjøpt: Amazon
Utfordring: GoodReads, 1001-bøker, Lines 1001 lesesirkel
Klar for sommerferie, palmer og nydelige solnedganger!
Muscat, ifjor høst..
.
