Bokomtale - 1001 boka "The Pearl" av John Steinbeck

Forrige måned leste jeg for første gang ei bok av Steinbeck - Of mice and men - og jeg ble fullstendig solgt. En perle av en liten bok som sitter i meg ennå. Jeg hadde nok ei bok av Steinbeck i hylla, og det var The Pearl, som han vant Nobel prisen i litteratur med i 1962. Vil The Pearl vise seg å være nok en perle med sine kun 96 sider?

I denne historien gjenforteller forfatteren en gammel vandrehistorie fra Mexico - en historie om en gigantisk perle som blir funnet av en dykker, hvordan perlen påvirker livet til mannen som fant den, landsbyen hans og hvordan den til slutt forsvant. For perledykkeren Kino betyr funnet rett og slett et helt nytt liv, både for seg selv og familien hans. De - og hele landsbyen - er ufattelig fattige, og de har såvidt penger og mat nok til å overleve.

Når Kino finner perlen blir det kun perlen som etterhvert betyr noe, og han begynner å drømme om hvordan han skal bruke pengene fra funnet. Han skal endelig få råd til å gifte seg med sin kjære Juana i en kirke, de skal få seg rene klær og sko, Kino skal få seg sitt eget gevær og den nyfødte sønnen deres Coyotito skal få begynne å skole! Drømmen går imidlertid over i grådighet og mistenksomhet når han ser hvordan funnet ikke bare påvirker hans egen familie, men også vennene, landsbyen rundt ham og perle-eksportørene i storbyen som skal verdsette den gigantiske perlen. Til og med hans kone har problemer med å dempe besettelsen hans, og historien ender til slutt i tragedie.

Dette er en nydelig historie som viser farene ved grådighet og hva som egentlig betyr noe i livet. Igjen fremstiller Steinbeck mennesker på bunnen av den sosiale rangstigen på en fantastisk var og nydelig måte - og atter en gang tar han meg med til en tidsepoke og et sted fjernt fra min egen hverdag, men likevel så virkelig. Steinbeck's enkle skrivestil er forførende, og han får ualminnelig mye sagt med få ord. Teksten er nesten naivt enkel, men den understreker perfekt de enkle levevilkårene historien beskriver, de få kravene som Kino og hans folk egentlig har ut over å få dekket sine basisbehov som er mat og tak over hodet og ikke minst den enkle, rene kjærligheten Kino har til sin kone og sønn. Perlens symbolisme i boken er veldig viktig og viser både hvilken uhyggelig stor kontrast det er mellom et fattig og et materialistisk samfunn og ikke minst hvordan grådighet kan korrumpere alle, til og med de fattigste blant de fattige. Steinbeck ser ut for å mene at det enkle liv er å foretrekke fremfor et liv basert på materielle goder. Selv om Kino og Juana har tilnærmet ingenting så har de et veldig lykkelig familieliv. Når perlen kommer på scenen mister de alt. Ikke bare må de passe seg for fare utenfra, for det er mange som ønsker å stjele den, men Kino's egen personlighet endrer seg også i takt med at utsikten til utrolig mange penger nærmer seg. Han ender faktisk opp med å slå sin kjære kone når hun prøver å kaste perlen tilbake i havet, og han blir redusert til morder for å beskytte funnet sitt. Slutten av historien ender som nevnt ut i en fryktelig tragedie, uten at jeg trenger å komme inn på detaljene rundt den.

Det fantastiske med boka er at den er like aktuell idag som da den ble skrevet i 1947. Enkelheten i historien gir den en universell mening og den tjener til å minne leseren om at rikdom definitivt ikke kan kjøpe lykke. Etter å ha lest teksten sitter jeg igjen med følgende spørsmål: Hva ville jeg ha gjort om det var jeg som fant perlen? Tankevekkende! Igjen meget bra fra Steinbeck! Man blir et rikere menneske av å lese slike bøker.


Kilde: Egen pocketbok
Utgitt: 1947
Forlag: Penguin Books
Antall sider: 96
Språk: Engelsk
ISBN: 9780142000694
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads 

Et aldri så lite blikk framover - mot våren!
Børselv-fjellet, Finnmark

.