Det tyder ofte på veldig lite engasjement når det går mange dager fra jeg har lest ei bok til jeg skriver om den.
Sukkerdøden er ei slik bok, og kort fortalt handler boka om følgende:
Kari Helene Bieler husker plutselig hva som skjedde da lillebroren døde
som baby for seksten år siden. Hemmeligheten rundt babyens død har vært
en unik dekkoperasjon for en psykopat som har levd et dobbeltliv i mange
år. Politibetjent Marian Dahles fortid blir trukket inn i saken og
setter hennes profesjonelle forhold til etterforskningsleder Cato
Isaksen på prøve.
Igjen har jeg startet på ei bok langt uti rekka av en krimserie. Dette er den åttende boken om etterforskningsleder Cato Isaksen fra Unni Lindell, og den var helt grei. Verken mer eller mindre. Kanskje jeg bør slutte å begynne på bøker langt ute i en serie? Fordelen med
Sukkerdøden var imidlertid at jeg aldri et øyeblikk fikk følelsen av at jeg manglet de foregående 7 bøkene. Det var få, om noen, hint til tidligere eskapader. Jeg trodde igrunnen jeg fulgte politibetjent Marian Dahle mer enn Isaksen, men nok om det.
 |
Unni Lindell
Bildekilde: kvasir.no |
Boka var som nevnt helt grei, og når jeg nå skal peke på hvorfor - så vet jeg faktisk ikke hva jeg skal henge meg opp i. Det var ingenting med boka som stakk seg særlig ut. Jeg møtte noen helt ok karakterer, hvor Marian Dahle pekte seg ut som den mest interessante og komplekse personligheten, og kanskje den jeg fikk mest kontakt med. Kari Helene Bieler var også spennende nok som menneske, selv om jeg ikke direkte fikk noe medynk med henne (noe jeg absolutt burde). Det var et ok plot med en psykopat-far som lurer familien trill rundt på mange vis. Det var en nesten fraværende spenningskurve og labert spenningsnivå godt under middels i forhold til det jeg hadde forventet fra beskrivelsen av boka i utgangspunktet. Jeg så ikke umiddelbart konklusjonen på historen før jeg kom til slutten - det skal Lindell ha, men den interesserte meg heller ikke stort. Slutten var grei nok, den. Jeg ble absolutt ikke revet med og følte jeg avsluttet boka mer av gammel vane enn at den gjorde meg nysgjerrig. Det er sjelden jeg er så lite engasjert i ei krimbok som var i
Sukkerdøden, og jeg kan ikke for bare livet finne én ting å sette fingeren på. Jeg tror den rett og slett i bunn og grunn kjedet meg. Unni Lindell er en av Norges mest lest krimforfattere og har en hel haug med bøker på baken. Hun traff dessverre ikke meg med denne.
Kilde: Egen e-bok
Forlag: Aschehoug
Sideantall papirformat: 432
Utgitt: 2010
ISBN: 9788203198427
Utfordring: GoodReads, Nye norske forfattere
Noen andre som har lest boken er
Bokelskerinnen (noe avmålt)
Leserglede (overbegeistret)
Beate (noe avmålt)
Eseløret (noe avmålt)
Dagbladet -
Tønsberg Blad (begge veldig begeistret...)
 |
| Pelikaner - Botswana - jeg vil på ferie! ;o) |
Jeg tror bare jeg har lest Sukkerdøden av Unni Lindell. Hun er en forfatter jeg ikke har fått helt "tak på". Men mannen min og jeg er i gang med å lese norske krimforfattere, så da må vi jo ta med Lindell :-)
SvarSlettHa en riktig fin dag!
Da håper jeg en annen bok fra Lindell faller mer i smak. Lykke til! :o) Sandmannen fra Lars Kepler datt ned i postkassen idag. Den frister meg mer!
SlettJeg har lest 8 av Lindell sine bøker, og har to på vent i bokhylla. Leste mye mere krim før. Synes bøkene hennes er spennende, men slet litt i starten på Djevelkysset
SvarSlettJeg vet det er utrolig mange som setter pris på Lindell sine krimbøker, så jeg er noe forundret over min manglende interesse. Hun traff meg bare ikke helt, rett og slett. Kanskje det er fordi jeg har lest nokså mange krimbøker til nå i mars slik at jeg har gått litt lei? Jeg har nemlig satt av hele måneden til krim for jeg har hatt så mange krimbøker liggende på vent... Jeg har jo forstått at hun skriver bra, så kanskje jeg tar opp igjen ei av bøkene hennes ved en senere anledning :o)
SlettDu er jo helt spinnvill, Marianne. Tenk å begynne så langt ut i en serie da O.o Hi hi. Sånn seriøst så tror jeg heller at jeg venter på den boken Lindell har planlagt å skrive etter at hun ble inspirert av ting hun oppdaget da hun sporet opp slekten sin i "Hvem tror du at du er?".
SvarSlettAh.. det programmet fikk jeg ikke med meg på TV. DET er kriminellt det, haha :D Jeg er umulig når det gjelder serier... Innenfor Fantasy og Sci-Fi sjangeren klarer jeg å begynne på 1 og fortsette med 2,3,4 - men ellers... Jeg er et håpløst tilfelle :o)
SlettHar den ulest i hylla mi. Leste Djevelkysset først fordi den fristet. Den var ikke så bra som forventet, dessverre, og derfor kvier jeg meg til å lese Sukkerdøden. Syns bøkene til Lindell var bedre før, men liker Cato Isaksen og syns det er spennende å lese om ham. Drømmefangeren og Honningfellene er de beste bøkene av Lindell så langt, syns jeg da ...
SvarSlettHøres ut som du har lest flere bøker av Lindell som har vært bra! Dette var min første, og sålangt eneste, så jeg får se hvor veien går videre. Det er så mange gode krimforfattere etterhvert, og jeg liker andre sjangere også, så det er vanskelig å få med seg "alt" syns jeg. Noen forfattere må man bare parkere ut fra egne preferanser. Jeg tror kanskje at Lindell havner i den kategorien for min del. Kanskje urettferdig etter kun én bok, men det finnes jo så mange forfattere.. :o)
SlettLeste de første Lindellbøkene men ble vel lei.. Synes ikke hun skrev helt topp heller, ikke som Karin Fossum som er mye bedre og dypere. Men det er nå meg.;) Nå står nye krimhelter for tur, vet du, som Jussi, Tvedt, Brekke, me.fl.
SvarSlettEnig med deg der, Anita. Det finnes etterhvert så utrolig mange nye, og for meg uleste krimhelter, at det bare er å meske seg med godsakene. Jeg har kommet 1/3 ut i en Karin Fossum bok - Evas øye, tror jeg den het - og der ligger den... Humm... Liker jeg rett og slett ikke kvinnelige, norske krimforfattere tro??
SlettJeg har lest flere bøker av henne og faktisk likt dem veldig godt, men denne boka skuffa såpass at jeg ikke engang leste den ferdig. Og det er sjelden vare!
SvarSlettAkkurat. Da har jeg fått bekreftet mistanken min. Jeg pleier ikke være sååå utenfor all allfarvei når det gjelder krim :o) Takk for kommentaren, Pia! :D
Slett(((((kronologi))))
SvarSlett, og mer vil jeg ikke si om det, denne gangen!
Jeg har fremdeles til gode å lese ei eneste Unnibok. Hun har aldri fristet og når man er sykelig opptatt av å alltid begynne på nr.1 hender det ofte at jeg gir bort midtseriebøker som kommer min vei. Har sikkert kvittet meg med halve Nesbøserien av samme grunn.
(Evas Øya er forresten (tror jeg) den eneste av Fossum jeg har lest.
Gasp - den er vel i midten? Hva er det det heter
, - do as I say, not as I do -??)