Bokomtale - "Gone Girl" av Gillian Flynn

Da har også jeg lest ei bok av Gillian Flynn, forfatteren jeg syns "alle" har lest i disse dager! Min sedvane tro har jeg begynt med sisteboka hennes - den tredje i rekken, that is - men ifølge flere er Gone Girl den "dårligste" (om man kan kalle en veldig spennende bok det da..) av de tre, så da har jeg jo bare enda bedre bøker å se frem til! Kronologi er ikke always king! ;o)

Historien handler om Nick Dunne og hans kone Amy Elliott. Når Nick blir oppringt av sin tvillingsøster Margot med budskapet om at deres mor er veldig syk så bestemmer Nick og Amy seg for å flytte tilbake til Nick's hjemby Missouri. Nick har mistet jobben som journalist og Amy har nettopp også misten jobben sin pga økonomiske nedgangstider og det virker som en logisk ting å gjøre. Amy har vært en storbyjente hele sitt liv og har store problemer med å tilpasse seg livet på landet. Nick og Amy har vært gift i fem år, og selv om de i starten hadde et perfekt ekteskap så har de nå problemer på hjemmebane. På deres femte bryllupsdag forsvinner Amy. Når Nick kommer tilbake fra arbeidet på pub'en finner han tegn på kamp og andre bevis for de har hatt en inntrenger i huset og at noen har bortført hans kone. For ikke å komme med en gedigen spoiler så stopper jeg sammendraget her, for etterhvert som første halvdel av boka utfolder seg så får vi flere og flere spor som peker mot Nick som hovedmistenkt! En Nick som ikke begriper bæret av hva som skjer. Og hvor i all verden er det blitt av Amy??

Gillian Flynn
Bildekilde: gillian-flynn.com

Gillian Flynn benytter en gammel og velkjent fortellerteknikk i Gone Girl hvor kapitlene veksler frem og tilbake mellom Nick og Amy som fortellere av hva som har skjedd. Dette forteller de selvfølgelig ut fra hvert sitt synspunkt. Historiene som legges fram er imidlertid i full konflikt med hverandre, og som leser sitter man igjen og lurer - Hvem skal jeg egentlig tro på? Her er det nemlig mange krumspring i flere retninger, og hver gang man tror man har en viss oversikt over plottet og fremdriften i forholdet mellom Nick og Amy så skjer noe fullstendig uforventet igjen. Her vet leseren definitivt ikke hva han får fra noen av dem, og til slutt så sitter man igjen med samme tanke som Nick og Amy: Hvor godt kjenner man egentlig menneskene nær oss selv? Hva er skuespill og hva er virkelighet? Hvem kan man egentlig stole på?

Jeg hadde lest at dette skulle være en veldig god bok, og jeg forventet meg derfor utrolig mye. Det fikk jeg, og vel så det. Men - og her røyk den ene stjerna - slutten av boka var horribel. Jeg fikk lyst til å kaste Kindle'n i femte veggen da jeg innså at jeg faktisk hadde lest siste side. Kunne DETTE være slutten? Nå? Slik? En periode der var jeg faktisk irritert på meg selv for at jeg hadde kastet bort tid på denne boka. Den sluttet jo helt og fullstendig forferdelig feil! BAAAAHHHH... Jeg var både sur og arg! Men, når alt kom til alt så var det jo ei knallgod bok. Det må den jo ha vært når den fremprovoserte skikkelig forbannelse hos meg! Dette liker jeg - egentlig - og jeg klarte ikke legge boka fra meg etter jeg hadde startet. Boka var knallgod, og jeg er jo (burde ihvertfall være) fullstendig klar over at jeg ikke har noen garanti i starten for at boka skal ende slik jeg selv ønsket det. Her ble jeg lurt! Og ikke bare jeg! Les boka! Du vil (ikke) angre! ;o)


Kilde: Egen e-bok
Forlag: Crown, 1.utgave (kjøpt på Amazon)
Utgitt: 2012
Sideantall papirbok: 432
Språk: Engelsk
ISBN: 978-0297859383
Utfordring: GoodReads

Røldal Skisenter - idag :o)

.