søndag 31. mars 2013

Bokomtale - 1001 boka "The Judge and his Hangman" av Friedrich Dürrenmatt

Lesesirkelboka for mars visste jeg hørte hjemme i krimsjangeren, mao. en veldig passende påskekrim-i-solveggen-historie. Boka er skrevet av Friedrich Dürrenmatt, en sveitsisk forfatter (1921-1990) som i tillegg til kriminalromaner også skrev komedier. Etter ferdiglest bok er jeg imidlertid noe usikker på hvilken kategori jeg skal putte The Judge and his Hangman i... Jeg hadde av en eller annen årsak fått for meg at Dürrenmatt var en sveitsisk hannkjønnsvariant av Agatha Christie. Så feil kan man ta!

Historien handler i grove trekk om mordet på en politimann. Kriminaletterforsker Barlach blir satt på saken sammen med betjent Tschanz. Sistnevnte var vedkommende som fant politimannen skutt, drept og forlatt i en bil langs veien i den sveitsiske fjellheimen. Det viser seg at den døde Schmied var en tidligere kollega av Barlach, og like etter finner vi ut at Schmied (selvfølgelig) ikke var drept uten grunn. The End!

Nei, boka ender selvfølgelig ikke med en slik påstand. Men det var allerede der jeg begynte å irritere meg. For det første fikk jeg veldig tidlig en umåtelig sterk mistanke til hvem morderen var (nemlig, det var han det var) - og, det kan da ikke bare være jeg som reagerer på at Dürrenmatt kjører på med rene Sir Arthur Conan Doyle plot kopien av Sherlock Holmes og hans erkefiende Moriarty? Bortsett fra at her er det Barlach som etterforsker, mens Gastmann er Barlach's Moriarty!? Barlach har nemlig gjennom en hel mannsalder prøvd å få Gastmann dømt for flere kriminelle handlinger uten å lykkes, og Gastmann ser på seg selv som overlegen i forhold til Barlach og hans etterforskningsmetoder. Sherlock og Moriarty i et nøtteskall! En interessant vri er imidlertid at Barlach - som er inne i sitt siste leveår ifølge hans egen lege - omsider klarer å få Gastmann drept, og det av morderen til Schmied, som er ... jeg bare må ... Tschanz, som jeg mistenkte veldig tidlig.

Friedrich Dürrenmatt
Bildekilde: wikipedia
Nei - jeg likte ikke plottet. Nei - jeg likte ikke den automatiske koplingen jeg fikk mot Sherlock Holmes og Moriarty forholdet. Det var ingen synlig spenningskurve og jeg var aldri spent på om "de" fant morderen, for han avdekket jeg tidlig selv. Case closed! Persongalleriet var flatt, lite engasjerende og lite levende. Jeg burde kanskje ha hatt medlidenhet og empati for Barlach, dødssyk som han var, men jeg kunne vel ikke brydd meg mindre om han falt død om selv.  Det sies at Dürrenmatt med denne boka utforsket moralske og filosofiske utfordringer. Javel? Hvilke? ...er mitt spørsmål. Hvorvidt det er moralsk forkastelig at Barlach bruker Tschanz som bøddel for å ta livet av Gastmann? Ja, kanskje det er et moralsk spørsmål der.  Barlach kan nemlig ikke dømme Gastmann for mordet på Schmied, for det er jo ikke han som har drept ham, så han får en annen morder til å ta livet av ham for så å få politimannens morder til å ta livet av seg selv. Henge du me? Det gjorde The Hangman... Jeg kan til en pitteliten grad forstå at boka ble oppfattet som at Dürrenmatt kritiserte det sveitsiske politiets metoder. Følgende scenario er vel ikke helt A4: Politimann1 finner Politimann2 drept og alene i en bil langs veien. Politimann1 dytter bare liket over i passasjersetet, setter hatten tilbake på Politimann1 samt sikrer liket med bilbelte for så å kjøre til politistasjonen med den drepte. Det finnes noe som heter åstedsgranskning (jeg har da sett CSI...) og at man ikke skal kontaminere et drapsåsted, men er dette graverende? Det er jo fiksjon! (Vel, kanskje litt da - dersom man virkelig ser på CSI...).

Nei - og det er mitt tredje nei - jeg kan ikke anbefale denne boka som noe mer enn tidtrøyte, og knapt det. Jeg leste den ferdig. Den var kort og det var påskefri... og - jeg beklager om denne omtalen var någet flåsete, boka inspirerte meg midt i vrangviljen, og da klarer jeg ikke prestere bedre...


Jeg KAN derimot anbefale boka The Pledge, også av Dürrenmatt, og det gjør jeg med glede. The Pledge hadde en så creepy undertone og "løsning" at den ble direkte herlig ekkel. The Pledge handler om mordet på en ung pike og en etterforsker som lover offerets mor at han skal finne jentas egentlige morder. Etter hans mening er nemlig feil mann dømt for drapet. Etterforskeren setter derfor en ubegripelig moralsk-dilemma-felle for drapsmannen med all tålmodighet som kun en fluefisker kan opparbeide seg. Hendelser utenfor etterforskerens kontroll gjør imidlertid at han må betale veldig dyrt for å bevise casen sin. Her er persongalleriet fyldig og spennende, og man kommer virkelig inn under huden på etterforskeren og besettelsen hans om å finne den rette morderen. Dialogene og "timingen" er veldig bra og etter man har lest boka ferdig...vet man egentlig resultatet da?

Jepp! Denne er bra den. Dropp lesesirkelboka denne gang og bruk heller tiden på The Pledge - en virkelig forstyrrende kriminalroman!

Her er filmtrailer til The Pledge - med Jack-min-absolutte-creepy-favoritt-Nicholson i hovedrollen!





Tittel: The Judge and his Hangman
Kilde: Egen bok
Utgitt: University of Chicago Press
Språk: Engelsk
ISBN: 978-0226174440
Antall sider: 208
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads, Nye land


Påsketuuuur :o)


.

26 kommentarer:

  1. Så bra at the pledge falt i smak! Jeg anbefaler suspicion. Og ja, jeg er enig i at bøddelen ikke var noe særlig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke lest Suspicion. I suspect at jeg ihvertfall ikke kommer til å lese mer av Durrenmatt'en i år. 2 bøker får holde, selv om The Pledge faktisk var GOD. Forstår du har lest flere av forfatteren du også. Hvilken likte du best?

      Slett
    2. Jeg har bare lest suspicion og bøddelen, og har satt the pledge og the visit på ønskelista. Suspicion var bra, spennende og med mange interessante karakterer som morfin-avhengige nazidoktorer, en gigantisk jøde og en dverg.

      Slett
    3. Bevares! Den ene setningen der du beskrev Suspicion var mer spennende enn hele Hangman-boka spør du meg :o) Jeg har hatt krimoverdose i mars og ser nå fram til å bli ferdig med krimboka jeg leser nå, Fanget av Fortiden, så jeg kan gå løs på litt andre bøker. Begynner å bli nooooe lei mordere ;)

      Slett
  2. Nå har jeg kost meg med din, Line og Elisabeth sine omtaler og tror egentlig det holder i forhold til Durrenmatt. Jeg føler ikke noen stor trang til å utforske hans forfatterskap videre. Filmen The Pledge likte jeg godt, forresten :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror du har fått nødvendig dose da Silje :o) Jeg har imidlertid ikke sett filmen The Pledge, og den fristet virkelig! Kanskje jeg skal se om jeg finner den på nettet et sted! Ser fram til neste lesesirkelbok nå - en IKKEkrim :D

      Slett
    2. Ja, jeg gleder meg til litt Austen - så denne måneden er jeg med på lesefesten :-D

      Slett
  3. Hehe, ingen sympati for dødssyke Bärlach her heller ... Selv om jeg likte boka!

    Ønsker deg en fortsatt glad siste rest av påsken!
    Pia

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Pia :o) Nå er krimmåneden heldigvis over, hehe... Happy siste påskedag!

      Slett
  4. Joda jeg synes synd på Barlach, gamle mannen- selv om han var like ondskapsfull som sin fiendevenn Gastmann til slutt...
    men så har jeg vel en stoor dose innlevelsesevne så det holder..

    Likte boka jeg.:)

    Men omtalen din var gøy å lese.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er det som er så kjekt, at det er like mange forskjellige reaksjoner på lesesirkelbøkene som det er lesere :o) Dersom du likte Bøddel-boka anbefaler jeg deg å ta en kikk på The Pledge også (den er oversatt, men husker ikke tittelen på norsk i farten).

      Slett
  5. Ingen Agatha Christie, nei! Men jeg fikk ingen mistanke før langt ut i boken, ja som ikke kan ha vært så veldig langt egentlig ettersom den hadde så få sider. Enig i at karakterene er lite levende, men i det store og hele likte jeg boken. Såpass at jeg leste Suspicion, og setter nå opp The Pledge på leselisten. Synes du har skrevet bra om boken - når en ikke liker en bok er det lov å si det :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ett eller annet sted nokså tidlig i boka ble det gjort oppmerksom på at Tschanz hadde et veldig likt utseende som den døde politimann han fant i bilen. Klikk. Der var koplingen min. Kanskje jeg rett og slett leser krim med paranoide briller? hehe... The Pledge er verd den korte tiden det tar å lese boka. Jack Nicholson spiller etterforskeren i filmen som er basert på boka. Jeg digger tidligere Nicholson og kommer til å finne meg filmen, for søke på nett et sted (har en kreativ sønn til slike saker ;-) Jeg har lagt inn en filmtrailer i omtalen min over her fra The Pledge. Nicholson er bare herlig creeeeeepy :o)

      Slett
    2. Ah, den koblingen! Kanskje det kommer seg for min del etterhvert som jeg blir vant til å lese krim. Nå har jeg jo lest og skrevet om Allahs Tårer, og skal definitivt lese neste bok av forfatteren.
      The Pledge...nå fikk jeg veldig lyst til å se den filmen, Nicholson er fantastisk creepy ja!

      Slett
    3. Skal ikke så mye til ser du før jeg leser krim med paranoide briller. Jeg ser koplinger i løse lufta, hehe.. Gleder meg også til neste bok med Angus Storm av Rikard Spets! Dersom du likte ham godt så vil jeg også anbefale australieneren Matthew Reilly. Han skriver skikkelig høyoktan-thrillere, med James Bond's realismenivå ;o) Vi fant The Pledge på nettet, så nå har jeg satt Pål til å nedlaste. Håper å få sett den i helga! :o)

      Slett
    4. Matthew Reilly...det var mange bøker å finne av ham - hvilken anbefaler du å starte med? Da skal jeg leite etter The Pledge, takk for tips :)

      Slett
    5. Det er mange veldig bra av Reilly. Han har foruten flere frittstående bøker bla. en skikkelig action thriller serie om Scarecrow (tilsvarende Angus Storm til Spets) - rekkefølgen jeg ville lest dem er:

      1. Ice Station (1998)
      2. Area 7 (2001)
      3. Scarecrow (2003)
      4. Hell Island (2006)
      5. Scarecrow and the Army of Thieves (2011)
      aka Scarecrow Returns

      Sjekk ellers denne websiden som har flotte, kronologiske oversikter over fiction forfattere:

      http://www.fantasticfiction.co.uk/r/matthew-reilly/

      Slett
    6. Takk for tips til bøkene og nettsiden (der var mye spennende!). Jeg har notert meg den første boken, på norsk, men kanskje jeg like gjerne leser den på engelsk.

      Slett
    7. Personlig foretrekker jeg å lese bøker fra engelske/amerikanske forfattere på engelsk om jeg kan velge. Språket til Reilly er lettfattelig, så jeg ville ikke nølt med å prøve. Når det gjelder fantasticfiction.co.uk så bruker jeg den hele tiden for bibliografier til forfattere. Litt kjekkere nettside å bla i enn wiki ;o)

      Slett
    8. Ja, det er ofte en del nyanser i språket som går tapt i en oversettelse. Så lenge boken er lettfattelig er det ikke noe problem å ta fatt på den selv om jeg har andre prosjekter på gang :)

      Slett
  6. Ok da, får vel sette denne pledge på leselista.
    Denne boka var heller ikke noe fulltreffer her i huset, og nå etter å ha lest meg stødig gjennom alle lesesirkelomtalene er jeg nesten ekstatisk over å finne din og litt negative vibber. Begynte å føle meg snytt og misforstått. Noe må det ha vært med min lesing som gjorde at plottet ikke nådde fram. Noe annet enn all sovinga. Kan ikke skylde på Sherlok engang for jeg har ikke lest nok bøker til å se Mortiary likheten. Sukk. Men jammen godt at det ikke er bare jubel.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du trenger ikke løpe såå langt etter The Pledge.. men i forhold til lesesirkelboka så var den så ubegripelig mye bedre. Jo, den var forresten god - ha bare i bakhodet at den også ble skrevet litt før i verden.. Og når det gjelder plottet i The Judge and his Hangman... vi er i såfall alle snytt og misforstått! Det var ikke store krimmen, spør du meg. Rett og slett en aldri så liten schmule booring.
      Moriarty har kun dukket opp i to av de 60 Sherlock Holmes historiene fra Conan Doyle, men ble likevel beskrevet som Holmes' erkefiende. Wiki: "Although Moriarty appeared in only two of the 60 Sherlock Holmes tales by Conan Doyle, Holmes' attitude to him has gained him the popular impression of being Holmes' arch-nemesis – as "The Final Problem" clearly states: "Holmes spent months in a private war against Moriarty's criminal operations" – and he has been frequently used in later stories by other authors, parodies, and in other media." Moriarty er nevnt i 5 andre Sherlock-historier, men Watson har f.eks aldri sett ham...
      Hmm.. Jeg burde kanskje sett den første Sherlock Holmes filmen igjen, den med Jude Law som Watson og Robert Downey Jr. i hovedrollen. Hysterisk morsom, og med eye candy som de to kan jeg godt se filmen igjen. For femte gang...hehe..

      Slett
  7. Hehe, eye candy blir aldri feil når man skal se krim på film! Jeg leste Sherlock Holmes for første gang nå i påsken og ble umiddelbart stor fan. Men Moriarty har ikke dukket opp ennå, så han vet jeg ingenting om.

    Jeg skjønte ikke at Tschanz var morderen like tidlig som deg, men jeg skjønte det tidlig nok til at det ble kjedelig. Nei, krim må ha atskillig mer fres enn dette for å bli bra! Kanskje leser jeg mer Dürrenmatt neste påske, og da en av de bedre. Men akkurat nå gleder jeg meg mer til å lese Jane Austen. Jane funker alltid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Moriarty opptrer i 2 Sherlock-historier og er nevnt i ytterligere 5 (av totalt 60) så det er ikke rart at du ikke har kommet over ham ennå :o) Eye candy er aldri feil - noen gang, spør du meg...
      Ser også fram til Jane Austen nå. Noe helt annet. Må bare bli ferdig med krimboka jeg holder på med. Krim er gøy, men bare for en periode. Nå har jeg så mange uleste 1001-bøker i hyllene å se fram til at våren blir en stor 1001-fest! Godt å være tilbake til normalen og daglige rutiner kjenner jeg. Ferie er herlig, men bare innimellom...

      Slett
  8. Herlig omtale - rett fra leveren! Jeg var heller ikke spesielt begeistret for boka som absolutt ikke var noen sidevender. Som deg hadde jeg store forventninger men ble skuffet. Krim uten puls er kjedelig! Men takk for tipset om The Pledge!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne omtalen ble vel mye rett fra leveren, og lite saklig begrunnet, men det får så være. Ærlig må man være, selv om den kreative skrivelysten uteblir :o) Dette var virkelig krim uten puls! Godt uttrykk, det skal jeg ta med meg! The Pledge er som sagt mye bedre syns jeg, selv om også den selvfølgelig bærer preg av å ha blitt skrevet for 60-70 år siden. Plottet i den fungerer imidlertid veldig godt i disse dager også, og gjør den derfor mye mer aktuell. Nå er det veldig straks Jane Austen tid. Det ser jeg fram til!

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)