søndag 22. juli 2018

"Men without Women" av Ernest Hemingway

Jeg er kommet i short story modus og har funnet fram en skikkelig gammel Hemingway, faktisk så langt tilbake som til 1927. Det skulle gå ytterligere 27 år før han ble hedret med Nobelprisen i litteratur, men allerede i denne samlingen syns jeg jammen han skriver sabla bra!

Men without Women er som tittelen tilsier, temmelig tom for kvinner, men de er ikke totalt fraværende. Det er imidlertid testosteronet som råder, og Hemingway går sterkt ut - med en av hans store lidenskaper, nemlig tyrefekting i novellen The Defeated. Her kan man formelig lukte aggressiviteten til oksen, blodet, målbevisstheten og stoltheten til matadoren i denne makabre dansen som tyrefekting faktisk er. Til og med jeg, som tar sterk avstand fra denne såkalte sporten, fikk faktisk frysninger på ryggen og følte jeg leste altfor sakte i sluttminuttene av novellen.

Andre tema Hemingway tar opp i samlingen er tema som han stadig vendte tilbake til senere i forfatterskapet. Soldater i krig og ikke minst deres krigsskader og traumer i ettertid, det temmelig urolige forholdet mellom menn og kvinner, sport og sportsprestasjoner i tillegg til tyrefekting - spesielt boksing, jeg fant en diffus og temmelig spesiell historie der jeg etterhvert fant ut at mannen og kvinnen faktisk diskuterte en (forhåpentlig kommende, fra mannens side) abort, en lettere absurd historie om to leiesoldater og ikke minst nydelige landskapsbeskrivelser fra bla. Italia og Tyskland ispedd både det italienske og tyske språket.

En ung Ernest Hemingway
Bildekilde: wikipedia
Jeg må innrømme, jeg ble overrasket. Overrasket over hvor lett tilgjengelige disse tekstene var. Hemingway er ikke for alle gitt å like, men det forundrer meg stort om ikke de aller fleste ville like disse tidligere historiene hans. Han har nemlig her en evne til å gå i dybden på karakterene sine uten å sløse med for mange ord, beskrive landskapet og settingen med usedvanlig klarhet og - som nevnt - jeg som ikke kan fordra tyrefekting ble aldeles fascinert. Joda, det er noe her som jeg ikke har sett så tydelig tidligere hos forfatteren. For meg har Hemingway frem til nå vært noe tung å få tak på, selv om jeg nyter språket hans.

Anbefales så absolutt om man vil nærme seg forfatteren på en litt enklere måte. Jeg har skrevet temmelig omfattende (og definitivt ikke like rosende) om Og solen går sin gang/The sun always rises HER, om du vil ha en balanse til mine første oppfatninger av Hemingway :-)

Have fun!

Kilde: egen bok - Utgitt: 1927 - Forlag: Scribner - Sider: 153 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads



Sommeren 2018 går inn i historiebøkene!

.

2 kommentarer:

  1. Flott omtale Marianne! Jeg har vel bare lest Den gamle mannen og havet, en bok som gjorde inntrykk, så hvorfor det ble med den aner jeg ikke. Takk for supert lesetips!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker :) Jeg liker å lese gammel litteratur inniblandt alt det nyere. Får litt bedre perspektiv på "ting", syns jeg. Ikke alt jeg liker, men denne må jeg si falt i smak. Akkurat i tide til Man Booker Longlist ble sluppet. Så da er det på an igjen ;)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...