tirsdag 19. august 2014

"Lyden av Asfalt" av Yngve Kveine

Lyden av Asfalt havnet i postkassen fra det nystartede Tigerforlaget her om dagen og forserte sporenstreks den meterhøye leselista for å havne helt på toppen. Hva som fikk meg til å prioritere denne blant alle høstens bøker er vanskelig å si, men etter jeg åpnet boka har jeg igrunnen sittet som klistret til sidene. Hvilken debut av Yngve Kveine! Jeg er ennå satt ut. Ikke bare på grunn av språket, men også av den rå og usminkede ærligheten og troverdigheten som stråler fra hver bokside. Og så jeg da, som trodde jeg var mettet på oppvekstromaner i uoverskuelig fremtid. Så feil kan man virkelig ta.

Historien ville nemlig ikke slippe taket. Den var sår, vakker og vemodig og fant veien rett inn i sjela mi. Vi møter hovedpersonen og en guttegjeng fra Oslo øst som vi følger fra de begynner på skolen på midten av 80-tallet og fram til 2012. For alt som kunne blitt, men aldri ble - og håpet som hele tiden levde, men som livet aldri helt innfridde var Jokke & Valentinerne som balsam for sjelen og olje på opprørt hav for guttegjengen som vokste opp på Linderud. Gjennom medgang og motgang og "jeg"s følelse av aldri å strekke til verken for skilte foreldre, dårlige lærere eller uoppnåelige jenter som ikke lot seg nedlegge var alltid tekstene til Jokke enten bekreftende, trøstende eller motiverende. Kvelden gutta møtte Jokke & Valentinerne ble ikke helt som alle andre kvelder i Penthousen (kjellerstua).

"Følelsen var overveldende. Sangene reiv oss med, og ikke siden Åge, trønderrockeren, hadde jeg kjent noe lignende. Orda som kom, tulla meg inn i en annen verden. Jokkes verden. En verden som var faen så mye kulere enn skrapet vi som oftest hørte på. Så gnaga andre strofer seg sakte inn i hodet.
en by som alle rømmer til
en kirkegård av drømmer
hvor ingen helt veit hva dem vil
eller hvordan dem skal få det til
Sangene omfavna oss som en mektig hånd der vi satt i kjellerstua. Svett uro fanga sjela mi. Så levende at handlinga flimra som en film foran øya. Kald ironi og usminka sannheter fråda ut av høyttalerne. Så tett, og så jævla mye mer spenstig enn Beatles og Stones. Jokke sang slik vi snakka. Han ga fingeren til smiskerne. Og tommelen opp til sånne som oss."

Len deg tilbake, les og nyt. Her er det bare å gi seg helt over. Så enkelt.


Kilde: Leseeksemplar
Forlag: Tigerforlaget
Utgis: 08.09.2014
Sideantall: 319
Språk: Norsk
Utfordring: Debutanter, Nye Norske, GoodReads


.

13 kommentarer:

  1. Greide ikke la være å skumlese ameldelsen din.. Nå gleder jeg meg veldig.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Og jeg ser fram til forhåpentligvis alle omtalene av denne. Virkelig spent på hva andre synes. Jeg ble rett og slett solgt! Herlig ☺

      Slett
  2. For en flott anmeldelse. Heldigvis står boka i hylla og venter, men den trenger ikke vente lenge for å si det sånn ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Lettlest, men ikke enkel. Dyp, men ikke tung. Vemodig, men ikke tåredryppende. Rett og slett en veldig god roman med fantastiske karakterskildringer. Så enkelt ☺

      Slett
  3. Hmm, - jeg tenkte at det kanskje var en moderne Saabye-Christensen roman, du vet, Jokke istedet for Beatles, muligens med et mord for å skille seg ut - så jeg presset den på den u-lesende 15.åringen, med null håp om at noe annet enn et par uinspirerende lese forsøk (kun fordi jeg maste) før den endte sine dager, krøllete og flekkete under tenåringssenga.
    Nå må jeg revurdere og kanskje til og med stjele tilbake.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal det stjeles noe Ingalill, så er det nå! En klar kandidat til neste års pris, selv om Innsirkling og Renberg sannsynligvis også havner på lista. Dette er ei bok jeg lurer svært på hvordan du ville like. Les. Her er verken mord eller billige poeng, bare ren nytelse på papiret :-)

      Slett
  4. Begynte på denne i går kveld, og det kløøøøør i fingrene etter å fortsette å lese. Kom meg ikke gjennom mange sidene, men det lille jeg leste er allerede nok til å være storveies begeistret.

    SvarSlett
    Svar
    1. Fantastisk! Det er bare å glede seg. Det blir kun bedre og bedre!

      Slett
  5. Åh,det er som om jeg har mest lyst til å sette den godeste Jane Austen (og stolthet og Fordom) på vent for å kaste meg over denne boken jo før jo heller. Får ikke lest all verden om dagene kanskje jeg trenger noe annet enn det jeg leser akkurat nå..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jane Austen er bra - denne er definitivt noe helt annet :-) Har du litt trå leseentusiasme så er ihvertfall Lyden av Asfalt et temmelig så friskt, om enn vemodig, pust!

      Slett
  6. Nå er jeg jammen spent på hva andre mener om denne siden min opplevelse var annerledes enn din. Men jeg ble også revet gjennom sidene -

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det var definitivt noe der som tydeligvis holdt både deg og meg klistret til boksidene. Jeg glemte å notere ned at jeg i begynnelsen reagerte på østkantdialekten i boka. Jeg liker i prinsippet ikke å lese dialekt (ei heller nynorsk, men det er en helt annen sak). Ble imidlertid fort vant til språket og fant det svært passende etterhvert som historien skred fram. For meg var boka befriende "ny" på et vis, selv om jeg i utgangspunktet leste meg noe lei på oppvekstromaner for noen år siden. Er glad jeg likte denne. Kommende års studier har nemlig fokus på selvfremstilling... :-)

      Slett
  7. Ble ferdig med boka onsdagskvelden. Selv om jeg ikke var fan av Jokke & Valentinerne selv, var boka en fryd å lese. Mye å kjenne seg igjen i. Den er rå og underholdende:) Så likte boka mye bedre enn forventet:)

    SvarSlett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)