tirsdag 17. september 2013

"Professor Hieronimus" av Amalie Skram

Et for meg nokså ubeskrevet blad i norsk litteratur er Amalie Skram, selv om jeg erindrer å ha lest deler av Hellemyrsfolket engang i en fjern fortid. Skram var en dansk-norsk forfatter (født i Norge, gift i Danmark) som vakte stor irritasjon og som "rystet Norden" da hun kom med sine dristige kvinneskildringer og skarpe ekteskapskritikk. Ikke spesielt mange satte pris på at hun påpekte den borgelige dobbeltmoralen og kvinneundertrykkelsen som var fremtreden på slutten av 1800-tallet, for Skrams kvinner og ekteskapet skildres helt i tråd  med den reelle situasjonen i hennes egen samtid.

Amalie selv fikk virkelig kjenne på dobbeltmoralen som rådet da hun mistenkte at begge hennes ektemenn var utro. Det innrømmet også den ene av dem hvorpå han påstod at det var helt normalt at menn hadde elskerinner, mens kvinnen skulle være jomfru og avholdende frem til hun giftet seg. Etter to turbulente ekteskap og sitt andre nervesammenbrudd havnet Amalie på kommunehospitalets sjette avdeling i København - på avdelingen for sinnslidelser. Hun hadde vært plaget av bla. selvmordstanker og hadde abortert i en alder av 48. Frykten for utroskap var også medansvarlig for sammenbruddet. Oppholdet på "galehuset" resulterte i de to sinnssykehusromanene hun ga ut på Gyldendal i 1895. Professor Hieronimus er den første av dem.

Boka handler om malerinnen Else Kant som bryter sammen under datidens tidspress. Hun prøver å være både hustru, mor og kunstner, og det i en tid der kvinnen helst skulle bli sett, men ikke hørt, og hvor kvinneundertrykkelse var normen. Else går med på å søke hjelp hos den berømte professor Hieronimus, som vet å ta seg av slike lidelser. Hun aksepterer å bli lagt inn på klinikken til Hieronimus for å få hvile og slappe av, men blir veldig snart skuffet. Else blir plassert blant gale mennesker på lukket avdeling og møter kun løgner, liten interesse og maktmisbruk fra dem som egentlig skulle hjelpe henne. Else får verken ha kontakt med sin ektemann, lille sønn eller egen lege under oppholdet og etterhvert konkluderer Hieronimus med at Else nok er riv ruskende gal. Hun får imidlertid etterhvert svært god kontakt med sykpleierne og de andre "innsatte" på klinikken, men ingen av dem våger å sette seg opp mot den autoritære makten Hieronimus utøver, så Else forblir innesperret. Etter 28 dager blir hun overført til St. Jørgen hospital, tilsynelatende fordi hun er så umulig å ha med å gjøre og fordi sykdommen ifølge Hieronimus kun forverrer seg. Her slutter romanen, som videre fortsetter i bok 2 - Paa St. Jørgen.

Amalie Skram
Bildekilde: tidsskriftet.no
Dette var rett og slett en svært rystende roman, og jeg ble sittende rasende igjen etter ferdig lest bok. Hvordan kunne det være mulig og opptrå så rått, maktsykt og selvsikkert som denne professoren?! Jeg formelig freste av irritasjon, for det hersker liten tvil om at boka bygger på den personlige erfaringen som Amalie Skram selv gjorde seg under sitt eget opphold på kommunehospitalet. Skram er likevel tøff som i Professor Hieronimus drøfter forholdet mellom galskap og normalitet, og grensen mellom disse, for dette var et tabubelagt område i litteraturen dengang.

Else Kant velger selv, i samråd med sin mann, å legge seg inn på hospitalet under Hieronymus' oppsyn fordi hun stoler på at professoren er like dyktig som det sies at han er. Det hun imidlertid ikke vet er at Hieronimus allerede i utgangspunktet har bestemt seg for at Else's anfall og sammenbrudd utelukkende kan tilskrives hysteri. Det viser tydelig at kjønnsproblematikken er det overordnede i romanen, og at kjønn og makt ikke kan skilles fra hverandre. Det er professoren som har bestemt rammene for hva som er normalt og hva som er galskap, og disse kan ikke bestrides - verken av Else Kant selv, sykepleierne eller Elses mann Knut - som også stiller spørsmålstegn med hvorfor han f.eks. ikke får ha kontakt med sin kone. Knut bøyer seg imidlertid for professorens bestemmelser og drister seg ikke til å diskutere behandlingsopplegget. Professoren er berømt, og legestanden har meget høy status! Elses innleggelse på hospitalet blir en kamp for egenverd og selvstendighet istedenfor en periode med ro, fred og helbredelse som hun har forventet. Else knekkes imidlertid ikke, og blir etterhvert nokså overbevist om at Hieronimus ikke helt vet hvordan en sinnslidelse faktisk skal helbredes. Hun slutter å argumentere mot professoren og beholder forstanden til tross at hun faktisk befinner seg på galehus, men er fullstendig normal selv, om enn utslitt.

Professor Hieronimus er den første romanen som problematiserer psykisk sykdom. Man får i boka en veldig direkte beskrivelse av sykdommen og prosessen. Dette er ganske så uvanlig i samtiden. Psykiatrien var oppe til generell debatt på slutten av 1800-tallet og det diskuteres om sykdommen faktisk er et resultat av tiden. Det konkluderes med at psykiske problem måtte være fysisk forankret. På samme tid så flytter Sigmund Freud sin studie av hysteriet fra fysikken/kroppen og til psyken. Han begynte å lytte og prøvde å oppspore betydningen bak for å finne eventuelle traumer som kunne ligge til grunn for sykdommen. Like etter Professor Hieronimus ble utgitt kom også Freud med sin psykodynamiske teori hvor teknikker som hypnose, fri assosiasjon og drømmetydning også ble benyttet.

Skram må virkelig ha vært høyaktuell da Professor Hieronimus ble utgitt, for Else Kant sitt ultimate mål i starten av historien er jo nettopp å få professor Hieronimus i tale. Hun ønsker å prate med ham og klargjøre situasjonen som hun tror er skyld i de fysiske reaksjonene hun har, som skjelvninger, rykninger, konstant hoste, nervøsitet og akutt søvnmangel. Hun ønsker rett og slett å bli analysert og diagnostisert på bakgrunn av situasjonen hun er i - ikke pga kroppens reaksjon. Det sies at begge sinnsykehusromanene var en hevn fra Skram's side på legen som behandlet henne på kommunehospitalet, og bøkene fikk faktisk konsekvenser for den ansvarlige legen til Skram. Han måtte rett og slett gå fra jobben. Flere rettet også kritikk i ettertid til hospitalet og selvsamme lege. Det tok lang tid før noen våget å gå i Amalie Skrams fotspor ved å skrive denne typen naturalistiske romaner, og det kan jeg forstå. Det skulle nok en sterk psyke til for å konkretisere så direkte problemer i samfunnet som burde settes under debatt. Amalie Skram var en fantastisk samtidsforfatter og jeg beundrer henne sterkt! Boka kan definitivt anbefales!


Kilde: Egen bok
Forlag: Pax
Utgitt: 2004
Sideantall: 166
ISBN: 8253026323
Utfordring: Norske forfattere, GoodReads





.

21 kommentarer:

  1. Wow, det ser ut for at jeg må begynne å lese litt Amalie Skram snart. Jeg mangler også en hel del der. Meget godt skrevet om boken :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tøff dame fru Skram, ja! Hun må ha vært temmelig hissig på egen behandling for å skrive med så skarp penn etter hun slapp ut fra hospitalet! I min egen forargelse over hvordan kvinnene ble umyndiggjort ifm "hysteriet" på den tiden så ser jeg jo nå at jeg helt har glemt å skrive om selve teksten i boka. Det får stå sin prøve. Bøker som engasjerer meg slik som denne, selv om boka både var tung, dyster og trist fra start til mål, må jo være godt skrevet ;-)

      Slett
  2. Jeg er stor skramfan, tiltross for noe begrenset lesing, men hvis du husker det innelgget jeg skrev om Northanger Abby hvor jeg nevnte fortidens skolegang?, vel på samme pensumliste, som Austen og hestene, befant også Skram seg med Lucy, begjæret litt nærmere overflaten i sistnevnte. Denne har jeg ikke lest, men det må jeg få gjort noe med, for denne galskapsproblematikken er noe av det som skremmer meg mest - både i bøker - og skrekkfilm. Den gode klassikerne med det sterker du hevder å ikke være gal - det galere framstår du. Hysteri var datidens adhd, samleposen for all kvinnelig misnøye.

    (Dette nordiskstudiet ditt gavner virkelig dine trofaste blogglesere -))

    SvarSlett
    Svar
    1. Når man så vet at hysteria kommer fra ordet hystera (gresk) = livmor og man på et tidspunkt før i verden trodde at livmoren vandret rundt i kroppen og skapte disse sykdommene, så er det kanskje ikke så vanskelig å tro at livmoren faktisk ble fjernet på enkelte kvinner som var hysterisk hysteriske...og jorda var flat og mannen maktetat.. Det var tider det, da fru Skram vandret på jorden!.. Nordiskstudiet får meg til å lese bøker jeg aldri før har vurdert, så nå er det rett før jeg døper om bloggen min til Twistposen. Noe for enhver smak. En ting er ihvertfall sikkert, jeg er ikke direkte låst til en litterær sjanger ;) Kjekt å se at det dukker opp skramfan både her og der! Akk hvor mye jeg har gått glipp av!

      Slett
  3. Amalie Skram er en av mine favoritter. Likte Hellemyrsfolket godt, men min favoritt er Forrådt. Professor Hieronimus har vært inspirasjonskilde for en hendelse i min egen bokserie.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ser at Hedda også nevner Forrådt. Notert! Hieronimus som inspirasjonskilde? Ja det må man si! Nå ble jeg nysgjerrig :)

      Slett
  4. Flott å se at Amalie Skram fortsatt engasjerer! Herlig at du trekker denne fram, den er lenge sida jeg har lest den. Jeg synes Skram er helt fantastisk, ovennevnte roman inkludert. Likevel troner både "Hellemyrsfolket" og "Forrådt" enda litt høyere for meg. De kan også anbefales;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg leste bok ifm Nordisk studiet som jeg har kastet meg på dette året. Tror ikke jeg har lest Skram siden VGS, og det begynner å bli noen år siden.. Utrolig at jeg ikke har lest mer av henne, for dette var dama si! Tror faktisk jeg skal gjøre alvor av å lese mer av Skram. Hun engasjerte definitivt :-)

      Slett
  5. Så bra at du skriver om denne boka og Skram som jeg var stor fan av i mine ungdomsår. Denne boka gjorde også sterkt inntrykk på meg.:) Flotters innlegg Marianne.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Anita. Utrolig hva man lærer og kommer borti når man kaster seg på skolebenken i voksen alder :) Kose deg masse i Praha! Det er en fantastisk flott by som jeg likte veldig godt. Gamle trange gater, torg og bymurer fra svunnen tid. En gang skal jeg tilbake - med sambo'en på lasset! (Sist var jeg på skoletur med eldstemann og fikk langtfra se alt det jeg ønsket..)

      Slett
  6. YES! Hurra! Ja til mange slike innlegg! Boken var ny for meg, og jeg elskerelskerelsker at du skriver masse RUNDT selve handlingen. Nyttig, informativt, fristende!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre Ellikken! :) Jeg syns jeg tok litt av, men det var en historie bak boka å fortelle denne gang som jeg syns var spennende i meg selv.

      Slett
    2. Henger meg på Ellikken her, helt fantastisk med alt bakgrunnsstoffet! Ble helt utrolig gira / pirra.

      Slett
  7. For en flott beskrivelse av Professor Hieronimus! Jeg har ikke lest boken og har heller ikke kommet lengre enn et stykke inn i Hellemyrsfolket. Men Skram er allikevel en forfatter jeg kunne tenke meg å lese mer av.
    Ønsker deg en fin helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Astrid Terese :) Hieronimus og jeg hadde heller definitivt ikke kommet godt utav det med hverandre om det var jeg som hadde blitt sendt på galehus.. Skremmende, trist og veldig opplysende bok om enkelte holdninger i samfunnet på slutten av 1800-tallet. Anbefales virkelig. Fin helg til deg også!

      Slett
  8. Utrolig bra skildring av boken. Det er en veldig tung bok og jeg brukte lang tid på å lese den, selv om den ikke består av så mange sider. Jeg skriver om den i særemne mitt og det er utrolig fint å lese forskjellige menneskers tolkninger.

    SvarSlett
  9. Jeg skriver selv en fordypningsoppgave om Skram. Jeg fokuserer på hennes bidrag i Naturalismen og da spesielt hellemyrsfolket. Utrolig sterke scener og gode skriftlige bilder ! Jeg er dessuten i slekt med Amalie noe som gjør det ekstra artig :) Jeg anbefaler dere til å lese Amalie Skram et forfatterliv her får du vite mer om hennes opphold på sinnsykehuset osv

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisan Joachim. Jeg har ikke lest min siste Skram-bok, det skal være visst. Antar at boka du henviser til er en biografi? Det er en spennende dame du er i slekt med! :-)

      Slett
  10. Flott omtale av en fantastisk bok, som gjorde meg sint mens jeg leste den!

    SvarSlett
    Svar
    1. Meg også! Skikkelig provoserende lesing. Skram var en fantastisk sterk dame!

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...