"Fortellinger" av Franz Kafka

På min vandring rundt i fantastiske Eldorado bokhandel i Oslo fant jeg ei lita, innbundet bok av Kafka som rett og slett het Fortellinger. Dette var en interessant og særdeles spiselig sak, både med tanke på størrelse og innhold! Kafka er nemlig temmelig diffus og bikker kraftig over det gjennomsnittlig absurde i sine skriverier (dem som har rotet seg borti bøkene Prosessen og Slottet vet hva jeg mener :o) Fortellinger inneholder nettopp 13 fortellinger, og noen av dem er så korte at jeg knapt kan kalle dem noe annet enn en liten tekst. Den korteste er faktisk kun 11 setninger lang..

Hovedfortellingen i boka er I Straffekolonien (utgitt første gang i 1919), og her kommer Kafka's absurde verden virkelig til syne. Denne novellen kan leses som en god representasjon på Kafka's forfatterskap og introduserer leseren til en komprimert versjon av hvordan forfatteren har bygget opp de lengre novellene og romanene sine.

Handlingen i I Straffekolonien foregår på en tropisk øy, og det eneste man får vite om øya og landskapet der er at det er sandfyllt, temmelig så varmt og at det ligger en straffekoloni her. Sentralt i fortellingen er rettsapparatet i straffekolonien, den gamle kommandanten som grunnla kolonien og den nye kommandanten som ønsker å videreføre rettssystemet, men som blir motarbeidet av alle. Ikke så rart kanskje, fordi fangene i straffekolonien blir dømt for både den ene og andre foreteelsen uten engang å kjenne dommen, selv om de er skyldige eller ei. Straffen er alltid døden, og de innsatte blir alltid avstraffet og tatt livet av i det som kalles apparatet. Et apparat som instilles slik "..at det bud han har forbrutt seg mot, blir skrevet inn i kroppen hans. Etter seks timer i apparatet, begynner den dømte å tyde kjennelsen, han innser sin skyld og nødvendigheten av å sone. Etter tolv timer har retten skjedd fyllest. Apparatet kaster liket av den dømte i en grøft." Det finnes ingen domsstol, ingen forsvarer, ingen dommer foruten kommandanten, all makt til mannen toppen...

En omreisende forsker kommer til øya for å overvære en domsavsigelse og reagerer selvfølgelig sporenstreks på at det ikke er noen rettergang som følges. Den dømte - i dette tilfellet en mann som etter sigende skal ha sovnet et par minutter på post utenfor kommandantens soverom - får ikke en gang vite hva han har forbrutt seg mot. Ei heller kjenner han til apparatet før han blir ledet ut i sanddynene og presentert for skrekkmaskineriet. Det er imidlertid intriger i kolonien, og da den gamle kommandanten som innførte systemet og maskinen døde så blir offiseren som overtok kommandantvervet motarbeidet både i det stille og høylytt. Den omreisende forskeren kan ikke støtte den nye kommandanten i å utføre dommen, for behandlingen av den domfelte er totalt hensynsløs og utenfor all rettferdighet. Kommandanten innser da at slaget er tapt og legger seg selv i apparatet...

Franz Kafka
Bildekilde: wikipedia

Så kan man lure da, på hvordan man skal tolke denne historien. Er dette en skildring av et totalitært samfunn hvor enkeltindividet alltid taper for Staten, partiet eller systemet - og avviklingen av dette? Kan en psykologisk forklaring være riktig, hvor I Straffekolonien peker tilbake på Kafka's egen oppvekst og autoritære far? Det sies nemlig at Kafkas forhold til sin dominerende far var et viktig tema i hans arbeider.. Vanskelig å vite med en Kafka'sk tekst. Uansett så er det riktig at I Straffekolonien så finner man de viktigste ingrediensene i dramaene hans - de to ofte veldig ytterliggående sidene i en konflikt og det pinlig korrekte og samvittighetsfulle referat fra hendelsene som finner sted og hvor det forbausende, det groteskt opprørende og det trivielt informerende stilles på samme linje. Hele denne miksen oppleves som utrolig absurd, og det er ofte vanskelig å finne punktet hvor det logiske og trivielle beveger seg over i det absurde.

De andre, og mye kortere, fortellingene i boka har alle et poeng å formidle - klart synlig eller mer skjult. Fra den fortapte sønn som vender hjem fra utlendighet, men som kun kommer til trappa hjemme - og der svikter motet, via mannen som drar ut på ridetur og hvis eneste mål er å komme seg bort, uansett hvor til trapeskunstneren som lever hele sitt liv oppe i trapesen og som får fraktet alt livsnødvendig opp i høyden. Rare, absurde, tankevekkende og ofte dystre. Kafka er definitivt en elsk/hat forfatter. Jeg selv beveger meg veldig på grensen. Jeg har lest Slottet, og Prosessen fikk jeg med meg hjem fra Oslo Bokfestival i tegneserieformat! Den ser jeg framt til! Er det virkelig mulig å tegne Kafka? Det spesielle med Kafka's mest kjente - og eneste lengre - romaner, Slottet, Prosessen og Amerika, er at samtlige skulle ha blitt ødelagt. De var ikke fullstendig gjennomarbeidet da forfatteren døde, og han ba derfor vennen Max Brod om å slette disse. Brod holdt imidlertid ikke løftet sitt og utgav dem istedenfor. Slik gikk det til at Kafka fikk sitt store gjennomslag som forfatter etter sin altfor tidlige død.

Anbefaler jeg Fortellinger? Dersom du ønsker en myk overgang til Kafka's forfatterskap og ønsker å lese noen av verkene hans så ville jeg absolutt startet med denne. Det er en flott introduksjon til den kafkaske absurde verden, og overkommelig forståelig - til forskjell fra min egen intro som var boka Slottet. Have fun ;o)


Kilde: Egen bok
Forlag: Bokvennen
Sideantall: 133
Språk: Norsk
ISBN: 9788274882676
Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere

Kaf-ka(tt)?  :-)

.