fredag 20. september 2013

"Fortellinger" av Franz Kafka

På min vandring rundt i fantastiske Eldorado bokhandel i Oslo fant jeg ei lita, innbundet bok av Kafka som rett og slett het Fortellinger. Dette var en interessant og særdeles spiselig sak, både med tanke på størrelse og innhold! Kafka er nemlig temmelig diffus og bikker kraftig over det gjennomsnittlig absurde i sine skriverier (dem som har rotet seg borti bøkene Prosessen og Slottet vet hva jeg mener :o) Fortellinger inneholder nettopp 13 fortellinger, og noen av dem er så korte at jeg knapt kan kalle dem noe annet enn en liten tekst. Den korteste er faktisk kun 11 setninger lang..

Hovedfortellingen i boka er I Straffekolonien (utgitt første gang i 1919), og her kommer Kafka's absurde verden virkelig til syne. Denne novellen kan leses som en god representasjon på Kafka's forfatterskap og introduserer leseren til en komprimert versjon av hvordan forfatteren har bygget opp de lengre novellene og romanene sine.

Handlingen i I Straffekolonien foregår på en tropisk øy, og det eneste man får vite om øya og landskapet der er at det er sandfyllt, temmelig så varmt og at det ligger en straffekoloni her. Sentralt i fortellingen er rettsapparatet i straffekolonien, den gamle kommandanten som grunnla kolonien og den nye kommandanten som ønsker å videreføre rettssystemet, men som blir motarbeidet av alle. Ikke så rart kanskje, fordi fangene i straffekolonien blir dømt for både den ene og andre foreteelsen uten engang å kjenne dommen, selv om de er skyldige eller ei. Straffen er alltid døden, og de innsatte blir alltid avstraffet og tatt livet av i det som kalles apparatet. Et apparat som instilles slik "..at det bud han har forbrutt seg mot, blir skrevet inn i kroppen hans. Etter seks timer i apparatet, begynner den dømte å tyde kjennelsen, han innser sin skyld og nødvendigheten av å sone. Etter tolv timer har retten skjedd fyllest. Apparatet kaster liket av den dømte i en grøft." Det finnes ingen domsstol, ingen forsvarer, ingen dommer foruten kommandanten, all makt til mannen toppen...

En omreisende forsker kommer til øya for å overvære en domsavsigelse og reagerer selvfølgelig sporenstreks på at det ikke er noen rettergang som følges. Den dømte - i dette tilfellet en mann som etter sigende skal ha sovnet et par minutter på post utenfor kommandantens soverom - får ikke en gang vite hva han har forbrutt seg mot. Ei heller kjenner han til apparatet før han blir ledet ut i sanddynene og presentert for skrekkmaskineriet. Det er imidlertid intriger i kolonien, og da den gamle kommandanten som innførte systemet og maskinen døde så blir offiseren som overtok kommandantvervet motarbeidet både i det stille og høylytt. Den omreisende forskeren kan ikke støtte den nye kommandanten i å utføre dommen, for behandlingen av den domfelte er totalt hensynsløs og utenfor all rettferdighet. Kommandanten innser da at slaget er tapt og legger seg selv i apparatet...

Franz Kafka
Bildekilde: wikipedia
Så kan man lure da, på hvordan man skal tolke denne historien. Er dette en skildring av et totalitært samfunn hvor enkeltindividet alltid taper for Staten, partiet eller systemet - og avviklingen av dette? Kan en psykologisk forklaring være riktig, hvor I Straffekolonien peker tilbake på Kafka's egen oppvekst og autoritære far? Det sies nemlig at Kafkas forhold til sin dominerende far var et viktig tema i hans arbeider.. Vanskelig å vite med en Kafka'sk tekst. Uansett så er det riktig at I Straffekolonien så finner man de viktigste ingrediensene i dramaene hans - de to ofte veldig ytterliggående sidene i en konflikt og det pinlig korrekte og samvittighetsfulle referat fra hendelsene som finner sted og hvor det forbausende, det groteskt opprørende og det trivielt informerende stilles på samme linje. Hele denne miksen oppleves som utrolig absurd, og det er ofte vanskelig å finne punktet hvor det logiske og trivielle beveger seg over i det absurde.

De andre, og mye kortere, fortellingene i boka har alle et poeng å formidle - klart synlig eller mer skjult. Fra den fortapte sønn som vender hjem fra utlendighet, men som kun kommer til trappa hjemme - og der svikter motet, via mannen som drar ut på ridetur og hvis eneste mål er å komme seg bort, uansett hvor til trapeskunstneren som lever hele sitt liv oppe i trapesen og som får fraktet alt livsnødvendig opp i høyden. Rare, absurde, tankevekkende og ofte dystre. Kafka er definitivt en elsk/hat forfatter. Jeg selv beveger meg veldig på grensen. Jeg har lest Slottet, og Prosessen fikk jeg med meg hjem fra Oslo Bokfestival i tegneserieformat! Den ser jeg framt til! Er det virkelig mulig å tegne Kafka? Det spesielle med Kafka's mest kjente - og eneste lengre - romaner, Slottet, Prosessen og Amerika, er at samtlige skulle ha blitt ødelagt. De var ikke fullstendig gjennomarbeidet da forfatteren døde, og han ba derfor vennen Max Brod om å slette disse. Brod holdt imidlertid ikke løftet sitt og utgav dem istedenfor. Slik gikk det til at Kafka fikk sitt store gjennomslag som forfatter etter sin altfor tidlige død.

Anbefaler jeg Fortellinger? Dersom du ønsker en myk overgang til Kafka's forfatterskap og ønsker å lese noen av verkene hans så ville jeg absolutt startet med denne. Det er en flott introduksjon til den kafkaske absurde verden, og overkommelig forståelig - til forskjell fra min egen intro som var boka Slottet. Have fun ;o)


Kilde: Egen bok
Forlag: Bokvennen
Sideantall: 133
Språk: Norsk
ISBN: 9788274882676
Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere



Kaf-ka(tt)?  :-)

.

21 kommentarer:

  1. Grundig anmeldelse av en forfatter jeg ikke helt får tak i. Og nydelig pus! Vi hadde en katt for flere år siden som het Frans og var oppkalt etter selveste Kafka. For selv om jeg ikke er tilhenger, så er mannen det til gangs ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Festlig navn på katte! Vår kalles "gamlå" nå. Bildet er 11 år gammelt :) Du er ikke alene om ikke å få tak i Kafka. Jeg tror jeg har en litt forskrudd hjerne.. men bare litt, for jeg balanserer utrygt på kanten av dette elsk/hat forholdet. Det er likevel noe som får meg til å lese fortelling på fortelling i boka. Kanskje jeg prøver å gjennomskue forfatteren? (ingen suksess sålangt..) Eller kanskje jeg bare liker utfordringen som ligger i det absurde og fjerne? Husker jeg hadde (nesten) samme forhold til Jan Erik Vold da jeg gikk på VGS. Sleit veldig med diktene hans før jeg fikk hull på byllen. (Forstod dem gjorde jeg vel nødvendigvis ikke, men fikk masse utav dem likevel ;)

      Slett

  2. Eg har bare lese Prosessen av Kafka, den jobba eg til gjengjeld veldig mykje med. Eg trur kanskje Kafka er ein slik forfattar ein må bruke litt ekstra tid på. Eg begynte på Slottet, men eg var ikkje heilt på rett plass akkurat då, så den har eg spart til seinare. Men eg er heilt sikker på at eg kjem til å lese det han har skrive.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kan forstå du jobbet med Prosessen. Jeg jobbet definitivt godt nok med Slottet, og hadde attpåtil en samboer som kunne forklare/geleide meg inn i det kafkaske univers. Selv da ble boka en jobb som stod veldig fjernt fra alt annet jeg har lest. Men det er jo det som er spennende da :) Ser fram til Prosessen i tegneserieformat nå. Men jeg skal la det gå en tid før jeg gyver løs på den. Må fordøye Fortellinger først :)

      Slett
  3. Veldig bra Marianne! Spesielt siden jeg var i Kafkamuseet i Praha i dag og det var en meget sterk og spesiell opplevelse. Han hadde et konfliktfyllt forhold til sin far helt til han døde--mange brev vitnet om det. Boka Slottet er visst en bok man bør lese mange ganger- da den er spekket med symbolikk og lag..og handler om fremmedgjøring. Jeg satt og så på den digitale installasjonen om Slottet- den var creepy, ekkel..angstfyllt. Selv følte vel Kafka seg temmelig fremmedgjort, en som var veldig utenfor, og splittet-- Han var utdannet jurist og jobbet med det også til han viet seg til forfatterskapet..
    Hva heter den teksten du skrev om først, på engelsk?
    De bøkene som ble viet mest plass med installasjoner (meget spesielle med lyd, musikk, bilder, film) på museet var naturlig nok Prosessen og Slottet- men også en annen ...husker ikke hva den heter, noe med Penal.. Amerika fikk også noe plass..

    Kjøpte meg bok i går, Methamorposa and other storyes.-- så here goes Kafka on english, (ja man må bare trene ;))

    SvarSlett
    Svar
    1. In the penal colony heter historien , jeg har den faktisk i boka jeg kjøpte . Installasjonen var fæl , og det var et grotesk tortur apparat der ...

      Slett
    2. Metamorphosis and other stories , er korrekt stavet ,

      Slett
    3. Heisan, ja det var The Penal Colony jeg skrev om i starten her. Skikkelig absurd grotesk avstraffing! ...og veldig Kafka'sk. Hørtes utrolig spennende ut med museet du var på. Kunne svært godt tenke meg å se den digitale installasjonen av "Slottet". Det var virkelig creepy å lese også, og jeg må jo si at jeg mer enn en gang har tenkt på hvordan Kafka's indre landskap fortonet seg. Han må definitivt ha vært splittet..og ikke aldri så lite fjern.. Jeg leste Slottet på engelsk, det gjorde ikke saken bedre - vanskelig å få grepet på i utgangspunktet om ikke språket også skulle være et hinder. Men så er forfatteren utfordrende da, og det gjør ham spennende - og veldig annerledes. Skal bli interessant å se hva du syns om Metamorphosis. Vi har den i hylla her, på engelsk. Jeg har ikke dristet meg til å lese den ennå :)

      Slett
  4. Godt skrevet! Jeg leste Prosessen og Slottet for mange år siden, husker jeg likte bøkene godt selv om de var litt tunge og vanskelige å få tak på. Kan godt tenke meg å lese mer og når du sier at denne boken er en myk overgang til forfatterskapet og er overkommelig forståelig noterer jeg meg boken. God helg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja dette var en overkommelig liten sak, og jeg skulle ønske jeg hadde lest denne før jeg gikk løs på Slottet. Men sånn ble det nå engang :) Spennende å høre at du faktisk likte bøkene godt til tross for at de er vanskelige å gripe fatt i. Jeg har tidligere lest en mengde sci-fi bøker, og der har jeg kommet over forfattere som har vært like omstendelige og diffuse. Kanskje det gjorde at jeg tross alt taklet Slottet? Jeg har imidlertid ennå tilgode å lese en forfatter som er så absurd og fjern som Kafka, selv om vår egen Tor-Åge Bringsværd kom i nærheten med noen av avsnittene sine i boka "Slipp håndtaket før du vrir". Bringsværd er imidlertid mye mer konkret og håndfast, selv om han er absurd. Allusjonene er noe lettere å se. Enkelte av fortellingene til Kafka i denne boka forstod jeg rett og slett ikke hensikten og målet med - i det hele tatt. Og deri ligger utfordringen. Man blir jo ikke helt ferdig med en Kafka-story!

      Slett
    2. Enkelte sci-fi bøker kan være temmelig vanskelige, så det er nok en fordel å ha lest noen av dem før Kafka. Absurd og fjern, så absolutt! Og nå merker jeg at det er altfor lenge siden jeg leste de bøkene, så "Fortellinger" må være helt passelig i så måte :)

      Slett
  5. Kafka er en forfatter jeg aldri har tenkt på å lese, men om jeg gjør det skal jeg huske at jeg bør lese denne først! Tusen takk for tipset ;)

    SvarSlett
  6. Fin info - Denne har jeg ikke lest, men Kafka er interessant ja, en av de store.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig spesiell ja, og underlig absurd. Vanskelig å få tak på, synes jeg, men har utfordrer de små grå og det liker jeg :)

      Slett
  7. Kanskje jeg skulle forsøkt meg på denne? Prosessen var en heller møysommelig leseropplevelse. Tviler vel egentlig på at jeg har lest den "riktig". Har ikke lest den ennå, men ar kjøpt "brev til Milena" fordi jeg tenkte den kunne være grei å starte med, men kanskje jeg heller bør følge ditt forslag?

    SvarSlett
    Svar
    1. Tja.. Hva som er best og verst å starte med vet jeg ikke. Jeg startet med Slottet, og Fortellinger skle ned som en lek i forhold.. Tror nok likevel det er smart å starte med en novelle / kortere fortellinger. Det er en tung materie som fort kan bli slitsom over flere sider..Brev til Milena kjenner jeg ikke. Syns du skal starte med den du har jeg :o)

      Slett
  8. Takk for introduksjonen! Jeg har bare en halvlest "Forvandlingen" på samvittigheten. Kafka er nok, som du sier, litt enten eller, men ære være deg som har lest så mye av ham. Du er flink! For meg må nok dette et forfatterskap vente en stund til:) Ha en fin uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Flink eller sta... det kan nok diskuteres :o) Jeg har en sambo som har lest en del Kafka og som syntes jeg burde prøve meg. Jeg er nå ennå ikke overbevist om at han er noe for meg, men det er definitivt "noe" der som trigger.. Etter tegneserieromanen blir lest (engang i høst) så tror jeg nok at jeg har fått min dose. Jeg var nemlig i utgangspunktet veldig nysgjerrig på hva "kafka'sk" betydde... Nå vet jeg ihvertfall det :D

      Slett
  9. Jeg har såvidt begynt å bevege meg utenfor maratonbobla igjen - bare for å finne ut at andre slettes ikke har hatt maratonfri men produserer dype gjennomtenkte tekster om uforståelige forfattere. Jeg har ihvertfall aldri forstått han, har lest både Prosessen og Slottet og vet jo alt dette om fremmedgjøring og meninsløshet osv, men jeg blir så frustrert. Uansett hvor mye man kan tolke inn i gå-gå-aldri-til-døra- opplevleser, er det ikke alltid like givende å lese.
    Den straffekolonien kunne jeg kanskje prøvd meg på - den er jo liten. Kanskje liten nok til å gjenoppleve forfatteren og lære og sette pris på?

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å høre at du er "på beina". De der lårkrampene hørtes definitivt ikke gode ut!! Men du fullførte, og det står det jammen stor respekt av!
      Jeg lever ikke i maratonboble, men jeg lever for tiden i en panikk-for-hjemmeeksamen-boble. Jeg får ikke lest det jeg VIL, men må konsentrere meg om det jeg MÅ - og det er det lenge siden jeg har slitt med. Jeg husker nå hvorfor jeg ikke har studert tidligere... Det var muligens noe overoptimistisk å melde seg opp på et fulltidsstudium i tillegg til full jobb..?
      Når det gjelder Kafka så vet jeg ikke om jeg forstår ham jeg heller. Tekstene er like diffuse som Slottet, men jeg forstår littegranne mer. Kortere tekster betyr færre sider pr story til å være fjern og absurd på. Kafka burde holdt seg til kortvarianten av det meste.. Straffekolonien var den lengste av de korte tekstene i boka, og den var haugen på lang nok. Akkurat passe faktisk. Om jeg har lært å sette pris på ham er jeg litt usikker på, men han frusterer meg nok til å interessere meg uten å drepe gnisten. Må innrømme at Kafka-prosjektet mitt har litt trassaktig over seg, så du med maratonerfaringen burde jo ta hvasomhelst kafkask på strak arm så utholdende som du er! -)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)