Far/En kvinne av Annie Ernaux

Det er noe med Annie Ernaux. Noe med skrivestilen, vinklingen og distansen hun skriver med. Noe som drar meg inn i tekstene hennes og ikke slipper taket. Det er enkelt. Det er følsomt. Det er direkte, men aldri for nære. Respektfullt, men aldri underdanig. 

Det hører til sjeldenhetene at jeg bruker ordet magisk om ei bok. Jeg har lyst å gjøre det her. Teksten, sammen med emnet, traff veldig nære. Jeg klarte ikke legge den fra meg. Så enkelt.

Forlaget skriver så fint om boka at jeg ikke drar et referat selv.

"Annie Ernaux om sine foreldre og sin egen bakgrunn

Annie Ernaux' far døde to måneder etter at hun var ferdig utdannet som lærer - en utdannelse han hadde slitt for at hun skulle kunne få ta. Far er et portrett av denne faren, en uutdannet, hardtarbeidende, taus mann som hele livet bar med seg en skam over sin egen fattige bakgrunn.
En kvinne handler om en sterk, arbeidsom og målrettet kvinne: Annie Ernaux' mor. Også hun hadde bakgrunn fra arbeiderklassen, og det viktigste for henne var at datteren skulle få tilgang på alt hun selv ikke hadde. Da Ernaux' mor får alzheimer, forsøker Ernaux å skrive fram og fange den kvinnen moren en gang var.
Med stilsikker penn og stor følsomhet skildrer Annie Ernaux de ambivalente følelsene som kjennetegner forholdet mellom foreldre og barn: kjærligheten og forakten, nærheten og avstanden. Presist og sårt viser hun hvordan foreldrenes klassekamp ikke bare førte til at datteren kom seg fram i verden, men også hvordan de dermed mistet hverandre."

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2021 - Forlag: Gyldendal - Sider: 138 - Sjanger: Crossover biografisk

1001-boka Nervous Conditions av Tsitsi Dangarembga

For februar skulle vi i 1001-sirkelen lese ei bok fra en afrikansk forfatter. Jeg valgte meg Tsitsi Dangarembga fra Zimbabwe. Boka ble første gang utgitt på engelsk i 1988 og ble i 2018 kåret av BBC som en av de 100 beste bøkene som har formet verden. Nervous Conditions var også den første boka som ble utgitt på engelsk av en svart kvinne fra Zimbabwe.

Historien som fortelles er halvt selvbiografisk og finner sted en gang på 60-70 tallet i det koloniserte Zimbabwe, den gang kalt Rhodesia. Tambu er en ung jente fra en veldig fattig familie på landsbygda. Hun blir tvunget til å leve i skyggen av sin favoriserte eldre bror i et samfunn hvor gutter løftes fram mens jentene holdes tilbake. Tambu ber sin sexistiske far om å få lov å gå på skolen som sin eldre bror, men faren mener hun bør bli hjemme for å lære og lage mat. Hun gir seg ikke og jobber som besatt for å tjene nok til å betale skolepengene fra egen lomme. Tambu er intelligent, drevet og svært ambisiøs og syns det er forkastelig at broren, som hele livet har hånet henne og gnidd sine egne privilegier i ansiktet hennes, blir tilbudt alle muligheter. Når broren plutselig dør åpner det seg en mulighet for Tambu, og sånn åpner boka: 

"I was not sorry when my brother died. Nor am I apologising for my callousness, as you may define it, my lack of feeling."

Tambu får nemlig nå gå på misjonsskolen istedenfor broren. Der blir hun bestevenn med søskenbarnet Nyasha. Far til Nyasha er leder for misjonsskolen og er den mest velutdannede i landsbyen. I tillegg er han en ekte tyrann. Familien til Nyasha har nettopp kommet tilbake fra England hvor faren fullførte mastergraden sin, og derfor blir Nyasha sett på som en snobb av lokalbefolkningen fordi hun har "glemt" Shona-språket og kler seg som en brite.

Tambu er veldig klar over hvor privilegert hun er som onkelens "veldedighetssak", og selv om hun er både drevet og ambisiøs så forsvinner opprørstrangen når hun blir vitne til søskenbarnets aggresive holdning både overfor egne foreldre og kvinnesynet som råder i Rhodesia. I motsetning til Nyasha blir Tambu veldig forsiktig med å uttrykke egne meninger og forholder seg mer stille og rolig enn hun egentlig ville ønsket. Hun er smertelig klar over at hennes egen posisjon på misjonsskolen er veldig usikker. Hun tar tross alt plassen fra en annen gutt. Overraskelsen blir også brutal når hun innser at eliteutdannelsen hun etterhvert får skiller henne kraftig fra sine egne venner og det vanlige livet ute på landsbygda. Ikke føler hun seg som sine landsbygdinger lenger, ei heller som en brite. Tambu erkjenner også at en god utdannelse verken er en kur mot sexisme, ei heller rasisme. 

Tsitsi Dangarembga
Bildekilde: wiki

Du verden for ei debutbok! Istedenfor å gå flatt ut og fortelle "nok en historie" om hvor dårlig stilt kvinner levde  under og etter kolonitiden så undersøker Dangarembga spørsmålene om kolonisering, sexisme, rasisme, hykleri og fordeler og ulemper med utdannelse på en subtil og dyktig måte gjennom øynene til to tenåringer istedenfor. På denne måten klarer forfatteren til en viss grad å distansere seg selv fra historien, selv om det ligger underforstått at veldig mye av dette er selvopplevd. Nervous Conditions virker i utgangspunktet å ligge trygt plassert i nisjen for oppvekstromaner, men boka er så utrolig mye mer. 

Jeg likte godt at Dangarembga ikke prøver å tilby enkle løsninger på dilemmaene til karakterene. Som leser trodde jeg at jeg enkelte ganger så åpenbare veier ut, men innså fort at jeg overhode ikke hadde oversikten over alle hensyn som måtte tas. Alle kvinnene i historien er på hvert sitt vis fanget i en tradisjonelt bundet eksistens, og selv om enkelte av dem hadde glimt av alternative veier ut av tradisjonen så stod så godt som alltid enten patriarkatet eller andre hensyn i veien.

Boka er lettlest, engasjerende og oppsiktsvekkende lærerik. Den er også første boka i en trilogi. De andre to bøkene er The Book of Not (2006) og This Mournable Body (2020)

 Anbefales!

Kilde: egen bok - Utgitt: 1988 - Forlag: Ayebia - Sider: 212 - Språk: Engelsk
Sjanger: Klassisk, Crossover selvbiografisk

Fantastiske leoparden
Chobe Nasjonalpark, Botswana